Antisemittisme

Den evigvarende presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Mahmoud Abbas, har mange hatter. Som mange vil huske ble han valgt som president og leder av PA etter valget i 2005, men året før ble han valgt til leder av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), og det er han fremdeles. PLO er en såkalt paraplyorganisasjon for en rekke palestinske organisasjoner som alle har som formål å utslette Israel. En av organisasjonene heter Fatah.

Søndag 9. november inviterte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) til minnekveld med foredrag av historiker og professor emeritus Einhart Lorenz som tidligere i år mottok Jødisk Museum i Oslos «Jødisk Kulturpris». Den første i sitt slag. Prisen ble tildelt Lorenz for hans arbeid med å fremme jødisk historie og for å ha veiledet en generasjon forskere på feltet.

Det mosaiske trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim bryter all forbindelse til Antirasistisk Senter. Det er en klok avgjørelse. Krystallnatten er kuppet av ekstreme organisasjoner som åpent samarbeider med terrorgrupper som dreper jøder. 

Det skulle egentlig være Sveriges første jødiske filmfestival, og den skulle egentlig holdes i Malmö. Men det kommer ikke til å skje. «Ingen kino ønsker å delta», sier Ola Tedin, initiativtaker til den jødiske internasjonale filmfestivalen i den sydsvenske byen. Det var voldens veto som vant frem - igjen.

Nok en gang kommer ropet om at palestinerne trenger frigivelse av terrordømte Marwan Barghouti. "Han er den mest populære palestinske politikeren. Han har opprettholdt denne posisjonen etter 25 år i fengsel. Han kalles palestinernes Nelson Mandela", skriver tidligere statsminister for Arbeiderpartiet, Thorbjørn Jagland, nok en gang. Norsk venstreside bør legge vekk både fascinasjonen og sammenlikningen. Mandelas mål var å destabilisere et undertrykkende regime, ikke å drive terror mot en sivilbefolkning. Barghouti er arkitekten bak forsoningsavtalen mellom de ulike palestinske terrorgruppene - inkludert Hamas og Islamsk Palestinsk Jihad.

Beijing-erklæringen om å "avslutte splittelse og styrke palestinsk nasjonal enhet" ble signert i fjor, men nevnes aldri i norske medier. 14 palestinske fraksjoner, inkludert Fatah og Hamas, har signert den kinesiskmeklede avtalen om å tromme sammen en palestinsk "forsoningsregjering" bestående av tidligere rivaliserende terrorgrupper. Avtalen styrker Hamas betraktelig og er en viktig årsak til at Hamas ikke legger ned våpnene i de pågående fredsforhandlingene. 

Tidlig mandag morgen ble sju israelske gisler som ble kidnappet av Hamas 7. oktober 2023, overlevert til Røde Kors i Gaza som de første i en omfattende gissel- og fangeutveksling. De sju gislene utleveres i bytte mot 250 fengslede palestinske terrorister, og til tross for gledesscenene i Israel er det fortsatt skepsis til hvorvidt Trumps fredsplan vil føre til varig fred. Skepsisen er ikke ubegrunnet. 

Overskriften er brukt av den israelske journalisten Avi Issacharoff når han kommenterer den historiske våpenhvilen som er signert av Israel og Hamas. Han understreker at avtalen representerer en midlertidig seier for begge parter, men at den faller langt unna en fullstendig løsning på konflikten. Det har han rett i. Vi er på et punkt der det er enighet om stopp i kampene, utveksling av gisler og humanitær bistand, men uten å adressere kjerneproblemer som avvikling av Hamas  eller en permanent fredsplan. Issacharoff advarer om at avtalen trolig bare er et pusterom, og at den kan kollapse hvis ikke de underliggende spenningene løses.

Når vi kjemper mot Hamas og islamogauchismen kjemper vi ikke alene for Israel og for verdens jøder. Vi kjemper også for de verdier som holder både vårt sivilsamfunn og våre institusjoner sammen. Derfor bør alle uttrykke sin støtte til Israel i dag. Det er de som kjemper for våre verdier. Imot den råttenskap og dyrkelse av løgnen og volden som kommer fra Hamas og islamogauchismen.

Det er gått to år siden massakren. To år er ikke lenge. Det er fortsatt krig. Årsmarkeringen av det grusomste angrepet på jøder siden Holocaust bør få stå i respekt for de gjenlevende, i respekt for ofrene, i respekt for gislene og i respekt for medmenneskelighet. Det er en eneste dag i løpet av årets 365 dager. Alle andre dager i året enn denne kan brukes til å kritisere Israel, fordømme Netanyahu og fokusere på palestinsk lidelse. Når kulturnorge og mediene velger denne dagen for det sistnevnte er det bevisst. Det kan ikke beskrives som annet enn mørkt.

Den 29. september signerte USAs president Donald Trump en presidentordre som utvider sikkerhetsgarantier til Qatar på et nivå som minner om NATO-artikkel 5, altså en forpliktelse om kollektivt forsvar der et angrep på en alliert betraktes som et angrep på alle. I første presidentperiode innførte Trump innreiseforbud fra muslimske land og kritiserte Qatar for terrorstøtte, i andre periode besøkte han Doha som den første sittende presidenten noensinne. Det minner langt mer om globalistisk realpolitikk enn isolasjonisme.

Det er fortsatt vanskelig å fatte. At verden våknet den morgenen til bilder av mennesker som ble slaktet i sine egne hjem. Av barn som gjemte seg mens terrorister gikk fra hus til hus. Av unge mennesker som danset under åpen himmel – og aldri kom hjem igjen.

Norsk Psykologforening (NPF), som skal være en profesjonell arena for psykologer, har i økende grad forvandlet seg til en plattform for politisk aktivisme. Faglige grenser viskes ut til fordel for ensidige geopolitiske agendaer. Dette er ikke bare et brudd på foreningens kjerneoppgave – å fremme psykologisk kunnskap og etikk – men en direkte trussel mot tilliten til profesjonen. Den mest grunnleggende feilen i NPFs tilnærming er naiviteten rundt "menneskerettigheter" i Palestina. Bør ikke psykologene ha en viss kunnskap om sharia? Som Europarådet har fastslått: Sharia er ikke forenlig med universelle menneskerettigheter og demokrati.

En fredelig morgenmesse på Yom Kippur, jødedommens helligste dag, ble brått avbrutt av et brutalt angrep utenfor Heaton Park-synagogen i nordlige Manchester. Gjerningsmannen kjørte bil rett inn i troende som var på vei inn til bønn, før han gikk løs med kniv på minst en person. To uskyldige liv gikk tapt, tre andre ligger kritisk skadet på sykehus. Situasjonen var preget av panikk og rop om en mulig bombe og bør vekke frykt langt utover britiske grenser. Hvilket potensiale som finnes i våre egne nabolag vet vi ikke, men at jødehatet gløder og Hamas' celler er etablert i Europa er et faktum. 

Aftenposten fikk sjansen, men nei, debattredaktør Tornes skrev høflig: «Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne. Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass. Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg. …» Mon tro hva grunnen kunne være til at avisen «ikke fikk plassert» en kort tekst på 1.100 tegn. Plassproblemer? Eller skulle leserne skånes for temaet? Her får i hvert fall våkne HRS-lesere se hva jeg håpet skulle spres til «vanlige folk» i den avisen som en gang skrøt av å gi «solid bakgrunn for egne meninger»:

I amerikansk politikk har debatten om angrep på institusjoner som rettsvesenet, akademia og etterretningsorganer, blitt en polariserende frontlinje etter at Donald Trump kom til makten for andre gang. Trumps tilnærming er direkte og synlig, mens Demokratene ofte opererer i skyggene. Under Joe Bidens ledelse ble det gjennomført regulatoriske grep mot akademia og selektiv rettshåndhevelse som hadde massive konsekvenser. Ett eksempel er at Biden-administrasjonen stoppet undersøkelser av utenlandsk innflytelse under Section 117, og at stater som Kina og Qatar uhindret pumpet milliarder inn i amerikanske universiteter.

I kjølvannet av den pågående krigen i Gaza der Israel har erklært som mål å eliminere Hamas' militære og politiske kapasitet, melder det seg spørsmål om hva som kan skje når skyene letter. Vi nærmer oss et slags endepunkt – om enn midlertidig – der USA som i tidligere konflikter kan trekke en strek i sanden. Hva skjer med Hamas etter Gaza-krigen?

Et av de mest stabile trekkene ved de vestlige lands utenrikspolitikk etter Murens fall er ønsketenkningen. Det er for øvrig et ganske stabilt trekk ved innenrikspolitikken deres også.

I årevis har påstander om at Hamas bruker sykehus i Gaza som skjold for sine ledere og terrorkrigere blitt møtt med skepsis og avvist av det internasjonale samfunnet og mediene. Interne Hamas-dokumenter beviser nå at terrorgruppens bruk av sykehus har vært systematisk og bevisst. Dokumentene, som stammer fra Hamas' innenriksdepartement og er oversatt av NGO Monitor, avslører hvordan sykehusene er integrert i terrornettverket – med full kunnskap og medvirkning fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, inkludert norske sådanne, blant annet den Hamas-hyllende Mads Gilberts NORWAC.

I dag brukes "nazi" ofte som et skjellsord mot høyrepopulister eller nasjonalister, og i tiltakende grad mot enhver med konservativt ståsted. Det mest paradoksale ved å assosiere nazismen med høyresiden er navnets opprinnelse: "Nazi" kommer fra "Nationalsozialist", men nazismens sosiale røtter er også svært tydelige, der nazistene var fiendtlige mot konservative verdier som frie markeder og individuell frihet – verdier høyresiden tradisjonelt forsvarer. Dagens venstreside har noen urovekkende likheter med det tyske arbeiderpartiet og dets utvikling.

Målet helliggjør tydeligvis middelet. Også om middelet er små barn. Derfor tråkket pro-palestinske aktivister i går over en grense som burde være umulig. Men knapt noe synes umulig for dem med de angivelige "gode hjertene". Foran en jødisk skole i Stockholm samlet således aktivister seg med budskapet om at "alle barn er like". Reaksjoner fra toppolitikere er unisone: Dette er avskyelig, heter det - med rette. Det er rett og slett kvalmende.

Jeg har vært litt deprimert helt siden jeg kom hjem fra Strasbourg tidligere denne uken. Hvorfor? Fordi jeg har denne ubehagelige følelsen som ikke vil slippe taket i meg, av at vi mister vårt demokratiske fotfeste.

Jødiske professorer rapporterte antisemittiske handlinger og kommentarer fra kolleger, administrasjon og ansatte. Enkelte rapporterte om fysiske konfrontasjoner og vandalisering. Å skjule sin jødiske identitet er blitt vanlig blant professorene. Funnene er hentet fra en fersk rapport som fokuserer på antisemittisme og anti-israelsk bias opplevd av jødiske fakultetsmedlemmer ved amerikanske universiteter etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Det historisk mest Israel-fiendtlige Stortinget siden andre verdenskrig er et faktum, og SV og Rødt varsler en rekke krav de vil stille i eventuelle regjeringsforhandlinger med valgvinner Arbeiderpartiet. Spesifikt stiller partiene krav om at Norges nye fregatter skal leveres uten teknologiske komponenter levert av israelske selskaper. Det er fristende å spørre hva slags fregatter den krakilske ytre venstresiden mener Norge skal kjøpe. Russiske eller kinesiske? Og fremst av alt: Bør ikke norske forsvarsansatte få tilgang til det tryggeste, best testede utstyret på markedet?