#Zaniar Matapour

Igjen skjer følgende: En terrorist knyttes direkte til Rabitamoskéen til Det muslimske brorskapet i Oslo. Denne gangen handler det om terrorangrepet i Oslo 25. juni i fjor. Få timer før terrorangrepet var Zaniar Matapour i Rabitamoskeen. Han er en i en stadig lengre rekke terrorister som har tilhold i denne moskeen. Men dette bryr ikke politikerne våre seg om. Rabitamoskeen er inne i den politiske varmen som en vennligsinnet dialogpartner.

De siste tiårene har norske myndigheter trappet opp sin innsats mot terror, men kunnskapsoppsummeringen på feltet viser at regjeringens handlingsplan preges av utydelighet og uavklarte følelsesbegreper. Ingen vet hvorvidt forebyggende tiltak har effekt og arbeidet utøves basert på felles erfaring og intuisjon heller enn i teoretisk kunnskap og retningslinjer fra ledelsen. PST og politiet preges av «hjelpesporet» – i sterk påvirkning og samarbeid med Nav, skoler og barnevern. «Alle» skal med, og radikaliseringsbegrepet er vannet ut til noe ullent der terror og politisk vold sidestilles med upopulære meninger.

Mens PST får på pukkelen og 25. juni-utvalget konkluderer med at terrorangrepet kunne ha vært avverget, tegner rapporten på samme tid et dystert bilde som gjør at et spørsmål tvinger seg fram: Hvor mange islamister overvåker PST? Av graderingshensyn oppgis ikke nøyaktig hvor mange saker som lå inne i PSTs nasjonale prioriteringsliste på tidspunktet, men det var snakk om et sted mellom 50 og 100 saker, hvorav E-tjenestens varsel om Matapour havnet på sjetteplass på prioriteringslisten. 

Etter angrepet utenfor London Pub 25. juni i år ble det tradisjonelle toget avlyst. Planen er at Pride-toget skal avvikles lørdag, men PST bekymrer seg for trusselbildet. Assisterande sjef i PST, Hedvig Moe, sier til NRK at de er kjent med flere personer og miljøer som har blitt inspirert og kommet med støtte til drapsmannen Zaniar Matapour. Høyreekstreme krefter er det første hun kommer på å nevne.