To personer ble drept og mange skadet da Zaniar Matapour skjøt mot flere utesteder i Oslo 25. juni i fjor. Terrorhandlingen rystet Norge, og det ble planlagt en minnemarkering som skulle gå av stabelen mandag 27. juni. Flere tusen mennesker var forventet å møte opp til solidaritetsmarkeringen, og i løpet av søndagen oppfordret byrådsleder Raymond Johansen folk til å møte opp og vise sin støtte til det skeive miljøet, mens politimester Beate Gangås forespeilet at politiet skulle trygge arrangementet.
Mandagen, bare timer før Oslos gater skulle fylles av folk, snudde politiet og avlyste markeringen etter råd fra PST, men fram til nå har publikum ikke fått vite hvilke vurderinger PST hadde gjort. NRK avslører i dag at PST satt på informasjon om at en tilbakevendt IS-kvinne hadde sagt seg villig til å iføre seg bombebelte og angripe.
Veldig bekymringsfull informasjon
Etter avlysningen av minnemarkeringen ble det nedsatt et evalueringsutvalg som konkluderte med at avlysningen av minnemarkeringen var et brudd på menneskerettighetene, fordi myndighetene fratok publikum retten til å utøve ytringsfrihet i en fredelig forsamling. Under forrige fredags høring i Stortinget om evalueringsutvalgets rapport, ga tidligere PST-sjef Roger Berg nye opplysninger. NRK skriver:
Der svarte Berg bekreftende på spørsmål om han hadde gitt informasjon til regjeringen som var vesentlig annerledes enn den Oslopolitiet satt på.
– Det stemmer. Vi fikk kontinuerlig ny informasjon, veldig bekymringsfull informasjon, svarte Roger Berg.
Ifølge Berg satt PST på informasjon om at angrepet ikke var fullført, og at konkrete personer hadde vilje til å slå til igjen.
Berg sa under møtet at informasjonen var så farlig at markeringen ikke kunne gjennomføres samme dag.
– På grunnlag av veldig farlig informasjon vi hadde, som jeg eventuelt – hvis jeg blir utfordret på det – kan ta i en lukket setting, for informasjonen er veldig konkret, sa Berg til politikerne i kontrollkomiteen.
Den «lukkede settingen» skal foregå i løpet av dagen i dag. Det er den delen av høringen som er lukket for publikum grunnet gjennomgang av gradert informasjon.
Terror-nettverk
Mens det tidligere i saken har framkommet at Zaniar Matapour på ingen måte var en enslig ulv, er nettverket han er en del av ikke beskrevet utfyllende. Publikum har blitt gjort kjent med at den kjente terroristen Arfan Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror, mens han per i dag fortsatt ikke er utlevert til Norge. To andre personer er pågrepet i Oslo og siktet for deltakelse i terrorangrepet, men først nå framkommer det at en IS-kvinne var en del av nettverket.
Den tilbakevendte IS-kvinnen skal ha blitt nevnt i en chat etterretningstjenesten hadde infiltrert, og det skal ha vært Arfan Bhatti selv som har foreslått kvinnen.
Det skal ha skjedd i en chat i august 2022. En agent i Etterretningstjenesten utga seg for å være en IS-leder i samtale med det politiet mener er Bhatti.
I chatten skal mannen politiet mener er Bhatti ha fortalt om en «søster» fra Somalia, som han antydet kunne gjennomføre et terrorangrep med bruk av bombevest:
«I think she could pull the vest» og «maybe use the small arms with a little training (…) «she has talked to me about it earlier», skrev det som skal være Bhatti om kvinnen.
Mannen som politiet mener er Bhatti skrev at kvinnen tok kontakt etter at hun hadde sonet ferdig terrordommen: «she took contact with me after prison time (…) as she had heard of me», skriver NRK.
Saken viser til fulle at det var korrekt av politiet å avlyse minnemarkeringen, men den viser også hvor sårbart Norge er. Den somaliske IS-kvinnen er nå uttransportert til Somalia, men til tross for utvisningsdommen mot henne, ble hun lenge værende i Norge – på frifot.
Alvorlig sikkerhetsrisiko
IS-kvinnen det er snakk om var den første kvinnen i Norge som ble dømt for deltakelse i terrororganisasjonen, og hun satt internert på politiets utlendingsinternat på Trandum fra hun slapp ut etter endt soning i august 2020 fram til mars 2021. Da ble hun – til tross for at hun ble vurdert å utgjøre en reell terror-risiko – løslatt.
Kvinnen ble utvist fra Norge etter endt soning, og ble derfor pågrepet og internert før planlagt utsending av landet. Men til tross for at Utlendingsdirektoratet (UDI) besluttet å gi den somaliske fembarnsmoren varig innreiseforbud til Norge, vurderte UDI samtidig at det var «brudd på menneskerettighetene» å tvangsreturnere henne til Somalia.
Logikken bak løslatelsen i 2021 var at IS-kvinnen ikke kunne sitte internert dersom hun uansett ikke kunne bli returnert.
– Politiets vurdering ved løslatelse var at det isolert sett ikke var grunnlag for å holde henne internert i påvente av mulige alternative returland. Hun vil imidlertid returneres til Somalia så snart returvernet opphører, sa politiadvokat Marianne Aune til NRK den gang.
Internering og tvangsretur er byttet ut med egen kommunal leilighet i Oslo. Oslos innbyggere kan dermed leve med vissheten om at de deler byens gater med en terrordømt, vurdert farlig kvinne, som de også finansierer.
Etter det NRK kjenner til bor hun nå i en kommunal bolig i Oslo og får tett oppfølging, blant annet av en egen mentor. Dette bekrefter politiadvokat Marianne Aune.
– Det offentlige samarbeidet har til hensikt å forebygge, samt legge til rette for at hun skal ha det så bra som mulig, ut fra de forutsetningene som ligger til grunn, sier Aune til NRK.
Tilrettelegging for at et menneske som ønsker død og fordervelse over oss andre skal ha det bra, der altså.
Det er ikke bare en absurd situasjon, det er i fullstendig strid med enhver rettsfølelse. Ingen «flyktning» som tilslutter seg terrororganisasjoner som IS bør få bli i Norge, de bør returneres med tvang uansett. Logikken bør være enkel, her kan UDI bruke sine egne vurderingskriterier.
Til slutt ble hun altså tvangsreturnert likevel, men det er verdt å merke seg at tvangsreturen ikke ble begrunnet i den terror-risikoen hun utgjorde. Hun ble returnert til Somalia så sent som august i år, etter at hun beviselig hadde jukset med egen identitet. Hadde minnemarkeringen blitt gjennomført som planlagt i fjor, ville IS-kvinnen hatt full mulighet til å sprenge seg i lufta i folkemengden. Hun vandret på det tidspunktet fri i Oslos gater til tross for kunnskap om hvor farlig hun var.