#ummah

Sylvi Listhaug vil fjerne hijab fra barneskolen og barnehagen, og bra er det. Min observasjon etter 17 opphold i Pakistan, er at hijab på muslimske jentebarn er langt mer utbredt i Norge enn i denne islamske staten. Da er spørsmålet: Hvorfor? Svarene handler om å spre islams makt, om å styrke ummahen (det muslimske fellesskapet), det handler om misjonering, og det handler om å markere jenter (og kvinner) som tilhørende ummahen, og dermed som "forbudt vare" for ikke-muslimske av motsatt kjønn. Sprengkraften i dette plagget har aldri blitt tatt på alvor av politisk ledelse gjennom årene. På tide å ta rev i seilene, Ap?

Imamer og andre sentrale ledere innen moskeer og islamske bevegelser sier utad at de er mot terror. Ikke det at vi ofte hører noe fra dem når jihadister dreper i Europa, men blir de spurt av journalister er svaret utvetydig overfor majoritetssamfunnet. Men hva er holdningene innad overfor sine egne? Hva mener de egentlig? Med fare for å få en bataljon naive nordmenn og uvitende journalister etter seg: Hvis vi skal tro en tidligere imam så er ikke bildet pent. Og dette var mildt sagt. Det formidles en stilltiende aksept i moskeene for både vold og terror mot oss "vantro" for å styrke og spre islams makt.

Et nytt fenomen vokser rett foran øynene på oss, sist observert ved de voldsomme opptøyene i Rinkeby i Sverige. Fenomenet ignoreres av de fleste, medier og politikere inkludert. Gangster-islam er en mix av tilsynelatende ikke-religiøs, voldelig gjengkultur og elementer av islam. I denne subkulturen rekrutterer islamske ekstremister nye medlemmer.

Hvis du er en «likandes kar», kan du dermed like og anbefale hva du vil – uten at noen stiller deg spørsmål? Det virker sånn. Ordførerkandidat i Oslo for Miljøpartiet De Grønne, Shoaib Sultan, er ansatt som ekspert på ekstremisme i Antirasistisk senter (ARS). I denne posisjonen anbefaler Sultan og…

For ett år siden erklærte lederen av Den islamske staten at kalifatet var etablert. Her hjemme opererer dets tilhengere fritt i gatene våre. Jeg så en av dem ganske nylig på Grønland i Oslo, smilende og selvsikker i sin Taliban-uniform. Hva Ubaydullah Hussain mottar i trygder, kan man bare spekulere i. I Storbritannia er det dog en åpen kjensgjerning at han som anses å være ideologisk sentral i massemordet på 30 briter i Tunis, lever fritt og meget godt på skattebetalernes regning. Hvorfor setter ikke Europas ledere seg ned ved et rundbord og enes om en felles sikkerhetspolitikk mot vår tids største fare, den sunni-islamske revolusjonen? Har ikke vi borgere rett til grunnleggende sikkerhet? Eller er det ”deres menneskerettigheter” som skal ha forkjørsrett?