Målet helliger middelet?
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), som selv er fra Iran, har tatt mål av seg å bli en stemme mot regimet i Iran. Nå ønsker han også møte Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Men er stortingspresidentens rolle forenelig med Gharahkhanis personlige "utenrikspolitikk"? Eller skal vi bare nikke anerkjennende, fordi målet helliger middelet i kampen mot de autoritære mullahene i Teheran?
