#Nigel Farage

På lørdag mobiliserte Tommy Robinson tusenvis av briter, der antallet er blitt en debatt i seg selv, under fanen "Unite the Kingdom" (Foren kongeriket) i en protest mot landets liberale innvandringspolitikk. Flere spørsmål henger i luften: Hvordan klarte Robinson å samle så mange mennesker? Hvorfor var ikke Nigel Farage (Reform UK) tilstede? Kan demonstrasjonen forklares som en slags ideologisk buffersone for å forhindre at ytterligere misnøye med innvandringen brer om seg i landet? Er Storbritannia i en tilstand av desperasjon? 

Det konservative partiet «begynner å gå i oppløsning foran øynene dine», uttalte leder av Reform UK, Nigel Farage, like før helgen. Han kunne juble over at en av de mest fremtredende og erfarne i De Konservative, Nadine Dorries, har hoppet over til hans Reform. Vil vi se samme nedsmelting i Høyre eller vil yngre mer realistiske krefter ta over etter Erna Solberg når valget er over for denne gangen?

Det foregår en massemobilisering av vanlige engelske borgere av historiske dimensjoner. Bakgrunnen er en asylinnvandring som endrer større og mindre byer til det ugjenkjennelige og setter innbyggernes ve og vel i fare. I tillegg koster denne innvandringen astronomiske summer. Folket står nå opp for fedrelandet ved å flagge - bokstavelig talt - den britiske identiteten. Ser vi et tilbakeslag for fantasifosteret "det lykkelige multikulturelle samfunnet" i regi av folket?

Britenes nei til EU har skapt reaksjoner blant politikere, ”eksperter” og medier som vi knapt noen gang før har observert i vår del av verden.

Den fortsatt pågående masseinnvandringen til Storbritannia endrer landet dramatisk. Områder er “ugjenkjennelige”, det er som “fremmed land”, sier Ukip-leder Nigel Farage. Men det var jo dette eliten ønsket seg, enten vi snakker om Norge eller de britiske øyene. Både den politiske og akademiske eliten har således fått ønsket sitt oppfylt – på bekostning av levekårene i hverdagen til dem som ikke har råd til å flytte.