#Jerusalem Post

Tidlig mandag morgen ble sju israelske gisler som ble kidnappet av Hamas 7. oktober 2023, overlevert til Røde Kors i Gaza som de første i en omfattende gissel- og fangeutveksling. De sju gislene utleveres i bytte mot 250 fengslede palestinske terrorister, og til tross for gledesscenene i Israel er det fortsatt skepsis til hvorvidt Trumps fredsplan vil føre til varig fred. Skepsisen er ikke ubegrunnet. 

En iransk opposisjonsdelegasjon er på plass i Israel denne uken for å delta i «Beyond the Horizon»-konferansen. Planene legges for et Iran etter den islamske republikkens fall, og det stadig tettere samarbeidet mellom eksiliranere og israelske myndigheter baner vei for en fremtidig, sterk allianse for fred, stabilitet og meritokratisk bevegelse i regionen. 

Israels regjering er under press fra mange sider. Dels fra gislenes familier som ikke synes det gjøres nok for å bringe gislene hjem, og dels fra venstreorienterte vestlige politikere som snakker om menneskerettigheter og humanisme og vedtar at det allerede eksisterer en palestinsk stat som de kan anerkjenne. Samtidig lar Hamas de israelske gislene grave sine egne graver.

Norge må erklære full støtte til Israels rettferdige krig mot Iran og trekke tilbake sin anerkjennelse av en terrorstøttende palestinsk myndighet (PA) inntil reelle reformer er gjennomført av PA.

En ny sveitsisk lov som forbyr Hamas og relaterte organisasjoner trådte i kraft denne måneden. Ikke bare skal loven hindre den palestinske terrorgruppen i å bruke Sveits som et trygt tilfluktssted ved å muliggjøre innreiseforbud og utvisninger, men loven tar også sikte på å forhindre terrorfinansiering. I lys av den norske regjeringens lefling med de samme terroristene Sveits nå forbyr, framstår Norge som en moralsk skamplett i Europa. 

Det har nylig kommet ut rapporter om tilstanden til de israelske gislene som er løslatt fra tunellene i Gaza. Tilstanden sammenlignes med fanger som har sluppet fri fra et år i konsentrasjonsleir. Men selvstyremyndigheten ser helt annerledes på det.

Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas er et faktum, til tross for skjær i sjøen allerede første dag. Selv utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) berømmer påtroppende president Donald Trumps spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoffs bidrag til forhandlingene. Våpenhvileforhandlingene gir en skjør mulighet for varig fred, samtidig som historien viser at langtidskonsekvensene av fangeutvekslinger er fremtidig terror. 

Yama Wolasmal, NRKs korrespondent i Midtøsten, forteller torsdag morgen at Iran har lidd under sanksjoner i flere tiår, og framstiller det som underlig at EU støtter nye israelske sanksjoner mot landet etter dets massive angrepet på Israel forrige helg. Bare de mest ekstreme i Israel ønsker krig, fastholdt Wolasmal, som om krigsinitiativene og angrepene fra den islamske republikken og dets proxyer snarere er som legitim kommunikasjon å regne. Men Israel har ikke noe valg. Landet er nødt til å vise styrke overfor enhver aktør som utgjør en eksistensiell trussel.