HRS

Islam er en skoleelev som sliter faglig og med egen adferd. Dette skaper også problemer for medelever og lærere, som helst prøver å overse de virkelige utfordringene Islam skaper. Nicolai Sennels, som er psykolog og som har jobbet med unge muslimer i skolen og på institusjoner i ti år, har skrevet et essay for rights med utgangspunkt i en fiktiv case, gutten Islam, og de spesielle problemene han skaper i skolen, som kan overføres til intgreringsproblemer generelt i samfunnet.

I høst ble det utgitt en bok om Muhammedkrisen, med tittelen ”Karikaturene som sjokkerte verden”. Man kunne forvente at boken inneholdt de aktuelle karikaturene, men muslimske ”autoriteter” klarte å få forlaget til å sensurere bort alle strektegninger. Dette provoserte en filosof og universitetslærer så til de grader, at han likegodt skrev en protestbok. Helle Merete Brix har lest boken og anmeldt den for rights.

The Muslims vote Socialist, and in return the Socialists take a passive approach to political Islam; the Church seeks Islamic support on social issues; and the country sends more welfare payments abroad than any other nation in Europe. In an incisive essay written specially for rights.no, Spanish political scientist and journalist Antonio Golmar provides an illuminating overview of where immigration stands in his country.

HRS’ medarbeider Bruce Bawer er i København i disse dager. Han har latt seg overraske av at klimaspørsmål er blitt overtatt av politikken, mens vitenskapen er blitt satt i skyggen. Han forteller til Pajamas Media, der Bruce også er bidragsyter, sin tv-stasjon (PJTV) at København er transformert til Hopenhagen. Store plakater, utstillinger og bannere over hele byen har ett formål: folkemassen skal disiplineres i en politisk retning. Bruce har derimot bare dumpet borti ett - ja ett - foredrag som behandler klimaspørsmål i et vitenskapelig lys.

Over halvparten av den muslimske befolkningen i Tyrkia er i mot at folk fra andre religioner samles til møter eller publiserer material om sin tro. Nesten 40 prosent av den tyrkiske befolkningen sier at de har ”veldig negativt” eller ”negativt” syn på kristne. Over 90 prosent av tyrkerne bekjenner seg til sunniislam.

Det er ikke bare i Sverige at politikerne er i dialog med islamister. I Danmark (!) ble nylig en endog en verdensledende islamist hedret. Det handler om ekspresidenten i Iran, Mohammad Khatami, som mottok nylig den nye danske utmerkelsen, Global Dialogue Prize. Altså hedres en mann med ansvar for henrettelser og tortur i islams navn. Britta Mogensen har gjort seg noen tanker rundt dialog med islamister som Khatami. Mogensen mener at deres underliggende premiss for dialog er slik:”Hør efter, hold kæft og giv os, hvad vi kræver”. Dette er budskapet, uannset om det i visse kredser blir uttrykt litt mer diplomatisk, skriver Mogensen, og legger til følgende: ”De, der ikke fatter budskabet, stemples som frafaldne, ballademagere, homoseksuelle, islamofober, fascister, racister, jøder eller kriminelle. Kort sagt: De er ikke dialogpartnere, men dialogmodstandere.”

For kort tid siden kunne vi lese i Aftenposten om et firma som ble dømt for diskriminering av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). ”Hijabnekt var diskriminering” lød tittelen, men senere valgte Aftenposten å modere tittelen til ”Hijab-protest var diskriminering”. Firmaets daglige leder ville gjerne fortelle Aftenpostens lesere om hvilken erfaring han hadde hatt med LDO, men kronikken ble avvist. I dag bringer vi hans viktige erfaring, både fordi den forteller at LDO ikke synes å forstå intensjonen med ”omvendt bevisbyrde” i diskrimineringsloven og at loven lett kan bli utnyttet. Dessuten forteller historien at arbeidsgivere ikke kan forvente samme rettssikkerhet som andre i dette landet, og at ”hijab-protester” kan føre til at flere kvier seg for å ansette muslimer.

HEGE STORHAUG: The European media are crowded with editorials condemning the Swiss for voting to prohibit the construction of any more minarets in their country. Here in Norway, the newspaper Dagsavisen went furthest of all, devoting its entire front page on Monday to a comparison of the entire nation of Switzerland with Nazi brownshirts. The front-page illustration did not admit to misinterpretation: the Swiss were Nazis, period.

RITA KARLSEN: “What’s liberating about Islam is that one is spared from having to think.” This, essentially, is how a woman explained to me the change that had taken place in her life since her conversion to Islam. Since then, I’ve thought about her many times, especially because at that time I didn’t know very much about Islam. Now I’ve learned more, have gotten to know many more Muslims, and just begun to worry about her lack of thought.

By KAI SØRLANDER: Recently the European Court of Human Rights in Strasbourg ruled that the crucifixes that hang in classrooms in many Italian schools are illegal – that they represent an offense to human rights as formulated in the European Convention on Human Rights. But is this a correct ruling? Is it consistent with the articles of the Convention? And is it in line with rational democratic principles?

Christopher Shinn setter opp et fullstendig upolitisk korrekt teaterstykke kalt ”Now or later”. Med homofile grep harselerer han med religiøs konflikter, setter søkelyset på islams sammenblanding mellom religion og politikk – og diskuterer det personlige ansvar. Stykket går for fulle hus i London. Men New York sier nei takk. Det er første gang et av Shinn’s teaterstykker ikke settes opp i hans hjemby. Men hva får en konvensjonell venstreorientert regissør til å sette opp et slikt stykke, og hvorfor vil ikke New York ha det? Helle Merete Brix har spurt Christopher Shinn selv.

Forbudet mot krusifikser i italienske skoler holder ikke. Dommen følger ikke logisk av de artikler som domstolen har lagt til grunn; og domstolen har derfor begått en intellektuell feil i sin avgjørelse. Den har tiltatt seg en politisk makt som ikke hører en domstol til, mener den danske filosofen og forfatteren Kai Sørlander.

En høygravid kvinne ble voldtatt i sitt eget hjem ved Stockholm av en fremmed mann av utenlandsk opprinnelse. Kvinnen, som er i 20-årene, vet ikke om hennes småbarn vitnet overgrepet som fant sted i hennes bopel. Gjerningsmannen mistenkes også for å stå bak to andre forsøk på voldtekt av gravide kvinner i samme område.

Taslima Nasrin er lege, forfatter og feminist – og født muslim. Men hennes kritikk av islam har ført henne ut på en vanvittig reise; drapstrusler gjorde at hun måtte forlate Bangladesh, hun har bodd litt i Sverige, Frankrike og USA, så til Kolkata i den indiske delstaten Vest-Bengal der hun ble truet med halshugging og hvor militæret måtte gripe, til New Dehli i syv måneders husarrest og så til New York. Nasrin lar derimot ikke sin reise være en flukt, hun fortsetter med sin kritikk av islam. Hennes mål er en omarbeidelse av koranen. Helle Merete Brix forteller om Nasrins reise.

I en rekke europeiske land har det utviklet seg såkalte ”no-og-zones”, altså områder som er dominerte av muslimer og der myndighetene har mistet makt og kontroll. Eksempelvis er det offisielle tallet på slike soner i Frankrike på hele 751 områder, og 8 prosent av befolkningen lever i slike soner. Hva vil fremtiden bringe hvis denne utviklingen fortsetter? Spørsmålet stiller forfatter og psykolog Nicolai Sennels seg, og han er langt fra optimistisk. Han mener at det innen få år vil etableres regelerette Gaza-striper rundt i Europa.

Taslima Nasrin is a doctor, author, and feminist – and born Muslim. But her criticism of Islam has led her out on a terrible journey. Death threats drove her out of Bangladesh; after living briefly in Sweden, France, and the U.S., she relocated in Kolkata in the Indian state of West Bengal, where she was threatened with beheading and where the military had to step in. In New Delhi she spent seven months under house arrest, then moved to New York. Yet through it all, Nasrin has continued to criticize Islam. Her objective is to revise the Koran. In this essay, Helle Merete Brix recounts Nasrin’s journey.

DEL 2: Den tyrkisktyske advokaten og bokaktuelle Seyran Ates har søkt ly i New York hos feministen, forfatteren og psykologen Phyllis Chelser. Ates er drapstruet og har tidligere vært skutt grunnet sitt arbeid for tyrkiske innvandrerkvinners rettigheter. I en samtale mellom Chesler og Ates, er de skjønt enige om at vestens frihet generelt nå står og faller ved kvinners rettigheter. Ates refererer blant annet til en undersøkelse i Tyskland som viser at 30 prosent av tyrkiske studenter ved universitet støtter æresdrap av kvinner, og 60 prosent tyrkisktyske menn mener en kvinne ikke kan forlate hjemmet uten tillatelse fra mannen og mannlig anstand i det offentlige rommet.

PART 2: Last week the Turkish-German lawyer Seyran Ates, who has a new book out, sought shelter in New York at the home of the feminist author and psychologist Phyllis Chelser. Ates has been the target of death threats and has been shot in the line of duty while working for the rights of Turkish immigrant women. In conversation, Chesler and Ates agree that Western freedom willl stand or fall on the question of women's rights. Ates cites a German study which shows that 30 percent of Turkish university students support honor killings of women and that 60 percent believe that a woman should not be allowed to leave her home without a man's permission and a male chaperone.

An unholy alliance has established itself in the UN system. Its purpose: to break down universal human rights. As part of its effort to protect Islam from criticism, the Organization of the Islamic Conference (OIC) has allied itself with despotic regimes outside the Muslim world. China, Russia, and Cuba support the OIC's attempt to cripple freedom of speech. The quid pro quo? The OIC does its best to quash criticism of these countries' notorious violations of human rights. So writes Jacob Machangama in this article for rights.no, in which he calls for the West to stand up to this dangerous hypocrisy.

DEL 1: Den tyrkisk-tyske advokaten Seyran Ates, som er bokaktuell med ”Islam trenger en seksuell revolusjon”, våget ikke å legge ut på bokturné i Tyskland. Hun dro likegodt på besøk til den kjente amerikanske feministen Phyllis Chesler. Chesler, som nå publiserer artikler eksklusivt på rights.no, har intervjuet Seyran Ates for oss. Ates sier blant annet dette: ”Vi kommer fra en stammekultur. Vi har ikke lært verken å være eller bo alene. Individualisme er ikke verdsatt. Man er ingenting uten ens familie. Men en rekke mye omtalte æresdrap i Tyskland skyldtes at ofrene gjenopprettet kontakten med sin farlige familie. Ofte ble jentene presentert med en tåredryppende historie fra mødrene sine hvis målsetting var å lokke dem hjem. Jentene dro da hjem igjen og ble myrdet.”

PART ONE: When the publication of her new book, "Islam Needs a Sexual Revolution," caused a spike in death threats, the Turkish-German lawyer Seyran Ates cancelled her German book tour and instead flew to New York to visit the well-known American feminist Phyllis Chesler. Chesler, who is now a regular contributor to rights.no, has interviewed Seyran Ates for us. "We come from a tribal culture," Ates says. "We have not learned how to be or live alone. Individualism is not valued. You are nothing without your family. But some very high-profile honor murders in Germany were due to re-establishing contact with a dangerous family. Often, the mothers would give their daughters a sob story to lure the girls home. The girls returned and were murdered."

Det har etablert seg en uhellig allianse i FN-systemet for å bryte ned de universelle menneskerettighetene. Organization of Islamic Conference (OIC) alliererer seg med despotiske regimer utenfor den muslimske verden i kampen for å verne islam mot kritikk. Kina, Russland og Cuba støtter OICs krav om å kneble ytringsfrihet, og gjenytelsen er at OIC gjør sitt for å bekjempe kritkk mot disse landenes notoriske mennskerettslige brudd, skriver Jacob Machangama for rights.no. Juristen Machangama etterlyset et vestlig oppgjør med dette farlige hykleriet.

Italia er under en så stor innflytelse fra katolsk og kommunistisk hold, at dette stenger muligheter for å ta innvandringens utfordringer på alvor, det samme gjelder utfordringene som følger i islams kjølvann og Israel-hat. Dette skriver journalist og forfatter Angelo Pezzana til rights.no

At USA er et multikulturelt innvandringsland, er en seiglivet myte. USA er tvert om et slags nybygger- eller bosettingsland med en nasjonal kjernekultur. Dette hevder den danske forskeren Kasper Støvring, som for tiden arbeider med en bok om nasjonal sammenhengskraft.

Catholic and Communist influences play such a major role in Italian politics that they make it impossible for authorities to take the challenges of immigration as seriously as they should. The same is true of the challenges that accompany Islam and hatred for Israel. So argues journalist and author Angelo Pezzana in this essay for rights.no.