Kriminalitet

Politiet holdt tilbake rapport i frykt for stigmatisering og hatkrim

Politiet i Agder er beskyldt for å holde en rapport om kriminalitet blant romfolk hemmelig, men da den ble frigitt kom det nye beskyldninger mot politiet. Nå har politiet bestemt seg for å skifte kurs.

Det er alt annet enn greit å være politi i «Den nye Norge». Noe blant annet politiet i Kristiansand har fått erfare, som igjen handler om en problematikk som politiledelsen selv har rotet egen etat inn i.

Beskytte kriminelle heller enn borgerne

Hva som skal gjøres offentlig, er blitt politiets problem.

Mens det tidligere var liten nåde å spore hos politiet overfor kriminelle, har pipen fått en annen lyd med endret befolkningssammensetning. At innvandrerbefolkningen, ja faktisk andregenerasjon mer enn deres foreldre, er overrepresentert i kriminalitet, har man over tid forsøkt å dysse ned så mye som mulig. Når det så likevel har presset seg frem til overflaten, er mange av forklaringene rene bortforklaringer.

Alt handler om at det tilsynelatende er synd på minoriteter i samfunnet. Fordi de er «minoriteter». Kjeltringer med innvandrerbakgrunn er altså ikke som andre kjeltringer. Og vel er det synd på mange som havner på skråplanet, men det er ikke – eller burde ikke – være politiets oppgave å være dyktigere enn sosionomer enn å sikre borgernes trygghet. Men slik er det altså blitt.

Rapporten som ble offentlig

I mai i år konkluderte politiet i en rapport, som var unntatt offentligheten, at Agder over flere år har hatt et omfattende problem med innførsel og omsetning av narkotiske piller fra det rumenske tiggermiljøet. Det er neppe noen stor nyhet for politiet i de fleste store byer i Norge, og i alle fall ikke i Oslo. I hovedstaden har dette vært et omfattende problem over mange år, men heller ikke her snakker man for høyt om det.

Politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, bekrefter overfor Fædrelandsvennen at politiet har vært forsiktig med slik informasjon på grunn av «redselen for stigmatisering og at det kan generere mer hatkriminalitet,» melder Nettavisen. Med andre ord har politiet valgt en strategi der kjeltringene beskyttes, og man tier i frykt for at den vanlig borger kan utføre noe kriminelt. At narkotiske piller gjøres tilgjengelig på et illegalt marked både til ung og gammel, blir dermed et underordnet problem.

Men ett eller annet klokt hode i politiet må ha kommet til at de er på feil vei. I alle fall ble rapporten gjort kjent i august.

Kritikk av politiet

Ved offentliggjøring av rapporten fikk politiet merke at det ikke nødvendigvis lønner seg å føre politikere og andre bak lyset ved å fortie realiteter. For da fikk politiet kritikk av politikerne som mente at rapportens innhold ikke rimet med det politiet tidligere hadde sagt. Det er i mine øyne en berettiget kritikk, da det er umulig for politikere å komme med treffsikre tiltak ut fra manglende eller misvisende informasjon.

I tillegg kom den «sedvanlige kritikken», nemlig at politiet er diffuse og nører opp under hat mot romfolk. Dette er kritikk som går i motsatt retning. For politiet kan være diffuse, men det er vel nettopp for å unngå å nøre opp om noe latent «hat» mot den ene eller andre gruppen. Uansett er det ikke politiet som nører opp «hat», eller kanskje mer presist: mistenksomhet, mot romfolk i dette tilfellet, det klarer de utmerket godt selv ved å begå en rekke kriminelle handlinger. Vi husker jo også NRKs dokumentar «Lykkelandet» som avslørte nye sider ved tiggermiljøet i Bergen, hvor kvinner i rommiljøet ble brukt til tigging, prostitusjon og menneskehandel. Dette var en dokumentar som ble hedret med journalistprisen «Gullparaplyen» (2018). Vi snakker altså ikke ensidig stakkars romfolk som må vernes mot enhver kritikk.

Så fikk politiet også kritikk for å ha lukket øynene for problemet. Det tviler jeg sterkt på at politiet har gjort, problemet er nok heller at politiet har havnet mellom barken og veden om hva som skulle/kunne formidles offentlig.

Ny kurs?

I går var politistasjonssjef Hortemo i formannskapet i Kristiansand for å orientere politikerne. Her meldte han fra om en endring i tilnærmingen fra politiets side: Nå skal etterretning og konklusjoner vektlegges og styre politiets tilnærming mer.

Det er jo synd at ingen i formannskapet stilte det åpenbare spørsmålet: Mer enn hva?

Uansett er det gledelig hvis politiet i Agder tar et taktskifte, og det tilbake til det mer politifaglige. Kanskje resten av politi-Norge skal henge seg på?