Barn i utlandet

Skal bli slutt på å sende barn til utlandet

Danmark har, som Norge, i årevis kjent til at innvandrere kan sende sine barn til opprinnelseslandet uten at man har klart å stoppe det. Nå er det nok, sier den danske integreringsministeren Inger Støjberg, som vil sette en stopper for praksisen - hvilket hun fint kan gjøre da det allerede er flertall i Folketinget for å frata foreldre oppholdstillatelsen ved slike reiser. Men er det lurt å hoppe direkte på en slik lov?

Praksisen med at innvandrerforeldre sender sine barn til eget opprinnelsesland ble satt på dagsorden av HRS i 2004 med rapporten Norske barn i utlandet og da ikke bare i Norge, men også i Danmark. Sistnevnte fordi vi også traff en rekke danske borgere på vår studietur på skoler i Pakistan. Daværende innvandringsminister i Danmark, Bertel Haarder (V), mottok denne informasjonen også i møte med oss, og hans reaksjon var noe annerledes enn mottakelsen i Norge. For Haarder og daværende VK-regjering hadde allerede lagt seg på en hard linje, men som kjent ble denne regjeringen stemplet som tilnærmet «rasistiske», ikke minst i norske medier. Så den daværende norske Bondevik I-regjeringen rygget i møtet med denne informasjonen og fikk øyeblikkelig iverksatt undersøker via Statistisk sentralbyrå som utvilsomt skulle slå fast hvor «få» det gjaldt (hvilket SSB ikke slo fast, selv om daværende regjeringen hevdet det) og deretter ble antakelig nøye utvalgte forskningsmiljøer (Høgskolen i Oslo og Institutt for samfunnsforskning) satt til å lage rapporter om hvor lite problematisk slike hjemreiser er – hvilket de da også gjorde.

Så kan det jo nevnes at det var nåværende statsminister Erna Solberg (H) som da var kommunalminister og som var den ansvarlige, men hun anså da ikke dette som et stort problem. Jeg tør påstå at hun i dag sitter med en litt annen erfaring.

Siden har det stort sett vært stille om problematikken både i Norge og Danmark, noe som også kan handle om at i begge land overtok sosialdemokratene – som jo ikke akkurat er kjent for å ville ta i slik problematikk. Fire år med blåblå regjering i Norge har heller ikke satt problematikken spesielt høyt på agendaen, men det er jo å håpe at Regjeringen snart kommer med tiltak som fungerer. Sylvi Listhaug kom med et utspill i august i år der hun ville at foreldre som sender sine barn på koranskole i utlandet, skal fratas oppholdstillatelsen i Norge. Men som vi sa da, det er en rekke andre tiltak som må på plass før et slikt forslag skal kunne realiseres. Samtidig med at problemet ikke bare kan knyttes til hvorvidt barna er på koranskole.

Skal stoppes

Nå har i alle fall utlendingsminister Inger Støjberg (V) fått nok, hevder hun. «Når man sender sine børn på genopdragelsesrejse, siger det mig, at man ikke vil Danmark, hverken for sig selv eller sine børn», påpeker Støjberg, og legger til at et slikt valg skal man ikke ha lov til å ta for sine barn. Hun vil at det skal bli slutt på å sende barn og unge med ikke-vestlig bakgrunn mot sin vilje til foreldrenes hjemland.

Praksisen med å sende sine barn tilbake til opprinnelseslandet handler ofte om at barna blir for «vestlige», hvilket nettopp har vært det vanskeligste for politikerne å innse. Man har så gjerne ønsket at innvandrere, uansett opphav og medbrakt kultur, ville bli «som oss» og dertil være takknemlige for å få innpass i «våre» samfunn. Så har det altså vist seg at ikke alle deler en slik oppfatningen, og et handlingslammet politikerkorps, med et like pådrivende mediekorps for å snakke ned problemene, har skygget banen.

– Jeg vil gjøre det som står i min makt for å forhindre at barn og unge sendes på gjenoppdragelse i foreldrenes hjemland, sier Støjberg i pressemeldingen, som mener slike opphold i utlandet har negativ betydning for barns skolegang, språkkunnskaper og sosiale relasjoner i Danmark.

Udlændinge- og Integrationsministeriet har bedt Ankestyrelsen om å iverksette en undersøkelse, og det antakelig uten de føringer som norske forskningsmiljø enten har pålagt seg selv eller der de har fortolket politiske signaler.

Undersøkelsen skal blant annet gi svar på hvor mange slike saker kommunene har hatt kjennskap til siden 2005. Videre skal det undersøkes hva som karakteriserer de saker som fører til danske barn sendes til foreldrenes opprinnelsesland. Og kanskje det viktigste: Kommunene skal ha handlingsrom og verktøy både før, under og etter en slik reise.

 

Ankestyrelsen skal levere sin rapport i begynnelsen av neste år.

Venstresiden har snudd

Noe av Støjbergs beveggrunn til å iverksette en slik undersøkelse kan handle om at hun ser at det er et flertall i Folketinget for en betydelig innstramning av praksisen.

Før sommeren kom nemlig Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark, Socialdemokratiet, og SV søsterparti, Socialistisk Folkeparti (SF), med en melding om at foreldre som praktiserer gjenoppdragelsesreiser skal kunne miste oppholdstillatelsen i Danmark.

Det gjør at et slik forslag, sammen med Dansk Folkeparti (DF) som tidligere har foreslått det samme, har flertall med disse tre partiene i Folketinget. DFs talsperson for innvandring og integrering, Martin Henriksen, mener at det ikke er noen grunn til å vente.

– Vi foreslår at Regjeringen fremsetter et lovforslag som forteller at foreldre som sender sine barn på gjenoppdragelse får inndratt sin oppholdstillatelse. Problemet er allerede velkjent, og vi er klar til å bringe Regjeringen i mindretall, sier han.

Allerede i dag er det ulovlig i Danmark å tvinge barn og unge på gjenoppdragelsesreiser. Ifølge straffeloven kan det innebære to års fengsel. I tillegg kan barn og unge miste sin oppholdstillatelse hvis de oppholder seg mer enn tre måneder i utlandet på «reiser som kan være skadelig for integreringen». I Danmark er det også en mulighet for barn og unge å fylle ut en såkalt utreiseblankett hvor myndighetene gjøres oppmerksom på at de ikke ønsker å forlate Danmark for en lengre periode.

Danmark ligger altså langt bedre an i denne problematikken enn Norge, likevel strammer de enda mer til. Samtidig støtter jeg Støjbergs fremgangsmåte i saken, for det skal en del kunnskap til om problematikken for å få stoppet praksisen. For eksempel, hvordan bevise at det faktisk er gjenoppdragelse barna sendes på? Skal det innføres testing, slik som HRS’ foreslo i 2004, da ved at barna innkalles til samtale eventuelt skoleprøve (hvis vi snakker barn/unge i skolealder)  i Norge, eller her Danmark? Hvordan differensiere mellom ulike land? Hva hvis en somalier sender sitt barn til en somalisk enklave i f.eks. England? Her er en rekke spørsmål som krever sine svar, så å hoppe rett på «frata foreldre oppholdstillatelse» kan raskt bli en sovende lov.

Spennende er det også om Ap og SV vil følge sine danske søsterpartier, om ikke annet ved å sette problematikken på den politiske dagsorden.

Jyllands-Posten