Lokale innbyggere på El Hierro samt helsearbeidere, fiskere og politi varsler om at mottaksapparatet og øyas infrastruktur er fullstendig overbelastet. Guardia Civil har uttrykt sterk bekymring over mangel på bemanning i møte med den konstante strømmen av båter.
Men antakelig kunne Guardia Civil vært bemannet til tennene uten at det ville betydd så mye. De ulovlige innvandrere har nemlig rett til å søke asyl, som må kunne kalles et paradoks: De kommer ulovlig, men har likevel retten på sin side.
De som ankommer den lille øya i Atlanterhavet, utenfor nordvestkysten av Afrika, kommer i hovedsak fra Vest-Afrika. Ifølge FNs internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), oppgir rundt 48 prosent at de la ut fra Gambia og 46 prosent fra Senegal i tidsrommet desember 2025 til november 2026. Men det betyr ikke at alle disse har statsborgerskap i disse landene, de kan komme fra helt andre land, som Mali, Guinea, Mauritania og Marokko eller de drar rett fra disse landene.
Reisen i de typisk skrøpelige båtene fra Gambia eller Senegal skal ta fire til syv dager, der El Hierro, som den sørligste og vestligste av Kanariøyene, er den første øya de møter på.
PSOE-regjeringen har altså enda ikke lagt migrantkrisen på spesielt eksklaven Ceuta bak seg, før de står i en ny. Og det bare dager før det spanske parlamentsvalget 29. november.
Pengen renner ut
Statsminister Pedro Sánchez innkalte til en ekstraordinær tverrdepartemental migrasjonskommisjon 10. november med åtte statsråder. Nye krisemøter med Kanariøyenes regionpresident, Fernando Clavijo Batlle, ble holdt 17. november for å vurdere ytterligere innsats etter de siste døgnenes rekordhøye ankomster.
I den pågående migrasjonskrisen på El Hierro har Clavijo Batlle vært Kanariøyenes fremste talsperson overfor statsminister Sánchez. Han styrer øygruppen i en koalisjon sammen med partiet Partido Popular (PP) – hovedmotstanderen, sammen med Vox, til PSOE.
Clavijo Batlle har gjentatte ganger etterlyst raskere iverksettelse av statlige nødhjelpsmidler, lovfestet fordeling av mindreårige migranter til andre spanske regioner og aktivering av europeiske ressurser som det europeiske grense- og kystvaktbyrået, Frontex. Hva egentlig Sánchez har imot Frontex kan en lure på, i alle fall avviste han hjelp fra Frontex i Ceuta.
SPOE-regjeringen har lagt 15,18 millioner euro på bordet for å opprette flere statlige mottaksplasser og finansiere videre transport av migranter til de større kanariøyene og det spanske fastlandet. I tillegg er det bevilget 1 million euro til Røde Kors for å styrke akutt helsehjelp og førstehjelpsapparatet. Å sende migranter til fastlands-Spania, typisk til hoteller, er mildt sagt ikke noe populært tiltak for spanjolene.
Sjøredningstjenesten har fått forsterkninger ved at et ekstra redningsfartøy er sendt til farvannene rundt El Hierro. Men da er det for å bistå i redningsaksjonene. Altså frakte flere trygt til Spania (og Europa), ikke for å returnere dem til hjemlandet.
Enormt press
Lederen i VOX, Santiago Abascal, var nylig på et valgarrangement på den største av kanariøyene, Tenerife, der han ble støttet av mer enn 5.000 mennesker. PSOE-regjeringen har for øvrig besluttet å gjenåpne Las Canteras-leiren på Tenerife for å lette overføringen av migranter fra El Hierro.
På møtet kritiserte Abascal de som mener løsning på krisen er «å spre problemet rundt i resten av Spania». Han nølte heller ikke med å kalle den ulovlige innvandringen for en invasjon.
– Ikke la oss lure. Det er en planlagt invasjon, knyttet til Sánchez’ masselegalisering, fordelingen av sosiale ytelser til innvandrere og velkomsten de får ved å bli innlosjert på hotell og matet, mens spanjoler sliter med å få endene til å møtes, sa Abascal.
Samtidig avviste han påstanden om «mangel på solidaritet», og viste blant annet til at tilstrømningen av seks millioner mennesker til Spania de siste fem årene har ødelagt boligmarkedet. Med henvisning til den spanske helseministeren, som har sagt at helsetjenester er for alle – også de fra Afrika, kun vil legge ytterlige press på helseapparatet. Han utelot heller ikke å nevne at den store og ukontrollerte innvandringen har skapt økt utrygghet, der blant annet voldtektene i Spania har tredoblet seg siden Sánchez kom til makten.
Integrering – og la enda flere komme
Sánchez og regjeringen svarer ikke bare med skattebetalernes penger for å spre migrantene rundt om i landet, men har også annonsert i sitt valgprogram en satsing på 500 millioner euro til integrering og få dem til å stemme i valg (Plan de Integración y Ciudadanía 2026–2030). Midlene skal blant annet gå til språkopplæring, arbeidsmarkedstiltak, opplæring i samfunnsnormer og offentlige tjenester. De lover også å fremme innvandreres deltakelse i det politiske livet og i foreningslivet.
I tillegg foreslår PSOE å utvide lovlige innvandringsveier blant annet med humanitære visum og flere overføringsflyktninger (ofte rettet mot flyktninger i land i Midtøsten, Nord-Afrika eller Latin-Amerika, kvoten for 2026 er på 1.200). Planen omfatter også en forenkling av utlendingsbyråkratiet og raskere godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner.
Reaksjonene i Spania preges av både av frustrasjon over myndighetenes håndtering og stadig økt bekymring for innvandring blant velgerne. Med under to uker igjen til parlamentsvalget 29. november har krisen på Kanariøyene blitt ett av de mest betente temaene i den spanske offentligheten.
I havnebyen La Restinga på El Hierro har lokalbefolkningen samlet seg til daglige demonstrasjoner. Ifølge meningsmålinger fra det statlige spanske forskningsinstituttet CIS har innvandring klatret til å bli det nest største samfunnsproblemet for spanske velgere (bare slått av boligprisene). Hele 23 prosent av velgerne oppga i høst innvandring som en av landets største utfordringer.
Den sittende regjeringens svar klarer neppe å berolige velgerne. Det vil være overraskende om de spanske sosialdemokratene vinner valget. Ifølge ukesnittet (10.-15. november) leder konservative PP med 30,9 prosent av stemmene, foran sosialistpartiet PSOE med 27,4 prosent. VOX måles til 18,8 prosent, mens venstrealliansen Frente Amplio/Sumar får 7,0 prosent og Podemos får 1,8 prosent.
(Forsidebilde: Fra video hos rtve.es)