Det er ikke særlig ofte vi er helt enige med Arbeiderpartiet, men denne gang er det ingen grunn til å være uenig. Tallenes tale er mer enn klare og gjengitt i følgende graf i Aftenposten:
Vi har tidligere vist en enda tydeligere grafikk. I saken Sistemann slukker lyset skrev vi at demografi er fremdeles en nokså eksakt vitenskap, og den norske demografien ikke er vanskelig å tolke. Den tilsier at alle tiltak Vedum sparker i gang i utkantnorge er bortkastet, ganske enkelt fordi nordmenn ikke lenger produserer etterkommere. Fødselstallene stuper dramatisk og fruktbarheten er elendig. Vi føder nå 1,4 barn. Den som vil ha noen «iskalde grøss» kan se nærmere på SSBs nasjonale befolkningsframskrivninger.
(…) Den tørre framstillingen fra SSB kan oversettes til dagligtale: Etnisk norske kvinner kan aldri forventes å bli mer fruktbare igjen, ganske enkelt fordi det ikke finnes et eneste sammenliknbart land der dette har skjedd. Denne utviklingen skjer i alle demokratiske, sekulære land, selv når landene strengt tatt er ulike. Den skjer i Finland, i USA, i Kina, i Japan, i Italia. Folk får ikke barn slik som før. Når kvinner kan velge, velger de ikke barn.
Det er når man legger sammen informasjonen at den blir ekstra tydelig. Vi skal bli enormt mange gamle, mange psykisk syke og mange ensomme, og det er kritisk mangel på «dem som kommer etter oss». Alle piler peker samme vei; det skal bli verre, ikke bedre, i tiden som ligger foran oss.
De syke og ensomme får ikke oppmerksomhet i Aftenpostens intervju med finansministeren i dag, men de er like fullt en del av bildet når den delen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder stopper opp.
– Det er helt nytt. Du må tilbake til, eh, Svartedauden for å finne en tid da yrkesbefolkningen ikke vokser. Ingenting kommer til å prege Norge mer i årene som kommer enn at dette flater ut, sier Stoltenberg til avisen.
Planlagt omstrukturering
Aftenposten oppsummerer regjeringens tenkte tiltak i følgende punkter:
- Regjeringen planlegger tiltak for å få flere i arbeid. Dette inkluderer skattereformer og endringer i velferdsordninger.
- Arbeids- og sosialminister Kjersti Stenseng sier at hardt arbeid er en sosialdemokratisk verdi.
Det er spesielt knyttet interesse til forslaget om den største helsereformen på 25 år, som framlegges i formiddag. Reformen kommer nettopp på bakgrunn av eldrebølgen og legger opp til en omfattende omlegging av ansvaret mellom kommuner og sykehus.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) uttaler følgende om Helsereformutvalgets rapport i NRK:
– Vi skal ikke gjøre noe som svekker kvaliteten i pasienttilbudet. Pasientsikkerhet er og blir det viktigste, men problemet i dag er at mange pasienter blir kasteballer mellom kommunen sin og sykehuset sitt. Mange pårørende opplever at de må fortelle den samme historien om sine kjære om og om igjen. Det er fortvilende for helsepersonell som ikke får opp riktig journalinformasjon og riktige data om pasientene, og denne evige runddansen kan vi ikke fortsette med, så vi må ta betydelige grep nå, for å sikre at helsetjenestene våre henger sammen, at forløpene henger sammen, at de kravene vi stiller til både ventetider og kvalitet må gjelde for hele pasientforløpet. Det er derfor vi har satt ned Helsereformutvalget, og jeg gleder meg til å lese rapporten og håper de har funnet ut noe smart vi kan ta med oss videre i arbeidet med helsereform.
Og man skal selvsagt ikke gi opp håpet, men på samme tid er det verdt å bite merke i arbeids- og sosialminister Kjersti Stensengs ord om at hardt arbeid er en sosialdemokratisk verdi, for her må det unektelig arbeides både hardt og lenge.
Vi har påpekt det i saken Det ligger enorme samfunnsendringer foran oss, og følgende avsnitt er gjengitt fra artikkelen:
Regnestykket som ikke går opp
I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig, samtidig som andelen unge vil synke. Ikke bare vil den tiltakende andelen svært gamle mennesker isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner, men økning i andelen svært gamle vil også gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlaget. Langt verre blir det når vi i tillegg ikke klarer å erstatte de gamle med nye mennesker til å opprettholde både sysselsetting og skattegrunnlag. Vi blir stadig færre yrkesaktive i arbeidsfør alder og skal ivareta stadig flere gamle samtidig. Det er et regnestykke som ikke på noen måte kan løses av politiske vyer om «økt kompetanse».
Ifølge SSB, som Aftenposten viste til i denne saken, vil Norge i 2035 mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere. Videre mener SSB at bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil være doblet til 618.000 i 2060, og at sektoren da vil stå for 24 prosent av alle årsverkene i Norge.
Man trenger ikke være rakettforsker for å innse at det skal bli vondere og vanskeligere både å være gammel og å være psykisk syk, og at å dø alene vil bli en langt vanligere form for død enn hva det er i dag, uansett hvem man peker fingrene på for å plassere skyld.