Selv om NRK opplever flere og kontinuerlige klager for sin dekning av Israel, har utfallet vært annerledes enn hos Söta bror.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) har konsekvent avvist å felle NRK for brudd på Vær Varsom-plakaten i deres overordnede Midtøsten-dekning. PFU har gjentatte ganger argumentert med at klagene og misnøyen med vinklingene i stor grad handler om «politisk uenighet», som hører hjemme i den frie samfunnsdebatten fremfor i klageorganet. Det har jo PFU helt rett i, men så var dette med slagsiden da. Den hører ikke hjemme i en tungt skattefinansiert kanal som NRK. Vi bør kunne forvente mer for over 8 milliarder kroner årlig.
NRKs eget rådgivende klageorgan, Kringkastingsrådet, mottar regelmessig en rekke klager på Israel-rapporteringen. Rådet har opp gjennom årene diskutert og kritisert enkeltinnslag, men har konkludert med at NRKs samlede Midtøsten-dekning holder en «balansert og saklig standard». Da så.
Like enkelt slipper ikke SVT unna, selv om SVT selv inntar samme holdning som NRK, PFU og Kringkastingsrådet.
Israel & Trump
En av fellelsene er fra Morgonstudion (mars) der reporteren koblet et israelsk angrep i Beirut direkte sammen med et dødelig angrep på to oljeskip utenfor Irak. Det handlet om flere personer som ble drept og skadet av israelske angrep i det som skal ha vært en respons på Irans og Hizbollahs angrep på Israel.
Reporteren sa:
«Nok en urolig natt i Libanon sør i Beirut med dødelige israelske angrep, ifølge landets helsedepartement. Vanlige libanesere er fanget i kryssilden i Israels jakt på Iran-støttede Hizbollah. Deres oppskytningsramper, våpendepoter og kommandosentre var nattens mål, ifølge Israel. To oljetankere står i brann utenfor kysten av Irak etter et dødelig angrep, der minst 38 besetningsmedlemmer ble reddet. Ja, tilbake til Trump, fortsatt vag om tidspunktet for krigens slutt, men klar på USAs overlegenhet.»
Klageren(e), det gjøres anonymt og antallet klager fremkommer ikke, påpekte at reportasjen ikke nevnte hvem som sto bak angrepet på oljetankerne, og at det ble tatt opp i sammenheng med israelske angrep og uttalelser fra Trump. Videre het det fra klageren at nyhetsbyrået Reuters tidligere hadde rapportert at det var et angrep fra Iran. Men i SVTs presentasjon var tolkningen kort til å få inntrykk av at Israel sto bak begge.
MSM synes generelt å ha havnet der at hvis man bare nevner Trump og/eller Israel, så er kampen om troverdighet vunnet.
SVT mente selvsagt at innslaget var i tråd med kravet om objektivitet. De opplyste blant annet at det ikke ble angitt noen feilaktig angriper. Videre het det at programlederen senere i sendingen kom tilbake til denne hendelsen, der det ble rapportert om det «antatte iranske angrepet på to tankskip i irakisk farvann sent i går».
Granskningsnämnden deler imidlertid ikke SVTs vurdering. Nemnda påpeker at utgangspunktet for den aktuelle rapporten var israelske angrep i Beirut, og at det ble sagt at vanlige libanesere blir fanget i kryssilden i Israels jakt på Hizbollah.
«I denne sammenhengen nevnes også et angrep på to oljetankere uten å oppgi hvem som sto bak angrepet. Etter nemndas mening gis det inntrykk av at også dette var et israelsk angrep, når det faktisk var et antatt iransk angrep. Innslaget blir dermed misvisende. At denne informasjonen dukket opp i et senere innslag i sendingen, endrer ikke den vurderingen», skriver granskningsnämnden.
Dødsstraff for hvem?
Neste innslag er fra SVTs Aktuellt (mars) der et innslag som omhandlet konflikten ga en generelt mangelfull eller skjev fremstilling av hendelsesforløpet på en måte som brøt med saklighetskravet.
Spesifikt handlet det om et israelsk lovforslag om dødsstraff i straffeloven som det israelske parlamentet (Knesset) hadde godkjent samme måned. Fra SVT lød det:
«Denne loven betyr at alle som anses å ha begått såkalt nasjonalistisk motivert drap kan dømmes til døden. Analytikere mener at dette i praksis betyr at palestinere som er fengslet for drap i Israel kan henrettes, men ikke israelere som dreper palestinere.»
Klageren(e) påpekte at lovforslaget spesifikt gjaldt drap som klassifiseres som terrorforbrytelser, og at formuleringen om at dødsstraff kunne ilegges noen som anses å ha begått et «nasjonalistisk motivert drap» var misvisende.
Det kan jo legges til at fra flere norske medier, blant annet i VG, i tillegg til politikere, for eksempel SVs Kirsti Bergstø, og selvsagt Palestinakomiteen, lød noe av det samme.
SVT argumenterte for at rapporteringen var objektiv, og prøvde å forklare at det var en rimelig formulering i et kort telegram og at andre medier i hovedsak har rapportert likelydende.
Granskningsnämnden er av en annen oppfatning:
«Det fremgår av sakens dokumenter at lovforslaget spesifikt gjelder drap som er klassifisert som terrorforbrytelser. Granskningsnämnden mener at denne informasjonen var av betydning for presentasjonen, og at det faktum at denne informasjonen ble utelatt betyr at innslaget var misvisende.»
Tynt fra SVT
I ett innslag hos SVT (april) ble det feilaktig påstått at en fransk FN-soldat i Libanon var blitt drept av Israel. I realiteten var Hizbollah som sto bak.
SVT hevdet det var et krav fra Iran om at israelske angrep i Libanon skulle opphøre. Reporteren sa deretter at Israel hadde erklært våpenhvile over natten.
«Titusenvis av libanesiske internflyktninger har funnet veien hjem, og strømmen fortsetter. Men i dag har Israel bombet igjen, og en fransk FN-soldat har blitt drept, så våpenhvilen der er mildt sagt skjør», het det hos SVT.
Klageren(e) mente det fremsto som om Israel hadde drept FN-soldaten, når realiteten var at det var et dødelig angrep fra Hizbollah.
Men ifølge SVT var ikke innslaget usaklig, da det «verken eksplisitt eller implisitt ble hevdet at Israel sto bak drapet på den franske FN-soldaten». SVT mener de avsto fra å peke ut noen ansvarlige for angrepet ettersom omstendighetene på det tidspunktet var uklare (sa ikke disse nøytrale helsedepartementene noe?). I SVTs optikk fremgikk det heller tydelig at reportasjens formål var å beskrive den forverrede sikkerhetssituasjonen i regionen.
Videre viser SVT til et innlegg på sosiale medier fra Frankrikes president, der det i det franskspråklige innlegget ble slått fast at «alt tyder» på at Hizbollah var ansvarlig for angrepet på FN-styrken. (Nous adorons le français!)
I tillegg påpekte SVT at de tre dager senere etter dette innslaget presiserte at «ifølge FN tyder de første vurderingene på at skuddene som drepte mannen (altså den tidligere rapporterte FN-soldaten, red.) kom fra en ikke-statlig organisator, dvs. ikke fra noe lands militærmakt».
Granskningsnämnden er heller ikke denne gangen fornøyd med SVT. De bemerket «at reporteren i samme setning sa at Israel hadde bombet Sør-Libanon og at en FN-soldat hadde dødd. Dette ga seerne et feilaktig inntrykk av at israelsk bombing var den direkte årsaken til soldatens død».
(Kilder: Svenske kilder som Bullentin, 100%, Kvartal og Journalisten)