Ikke langt fra strendene på den spanske eksklaven Ceuta, hvor over 80.000 illegale migranter hovedsakelig svømte i land 30. og 31. juli, skjer en annen «invasjon» samtidig, ifølge avsløringer i den spanske avisen El País og gjengitt i Berlingske.
Noen få nautiske mil ute i Middelhavet seiler en marokkansk fregatt, omringet av patruljebåter, langt inne i spansk territorialfarvann. Ikke ved en feiltakelse eller på hurtig gjennomfart, slik som noen ganger kan skje i det travle Gibraltarstredet, men som en klar provokasjon. I alle fall hvis man skal lytte til forsvarskommandoen i Madrid.
Det ligner hybrid krigføring.
Sánchez står på sitt
Mange av migrantene returnerte til Marokko nokså raskt, men tusenvis, antakelig rundt 10.000, er fortsatt i Ceuta og skaper problemer og konflikter.
Det «hemmelige» dramaet til sjøs fortsetter også. Først når en effektiv forsterkning av sjøforsvaret rundt Ceuta er på plass – antatt om etter en uke eller så – forventes det at krenkelsene vil opphøre.
For kort tid siden holdt en marokkansk og spansk patruljebåt på å kollidere under risikable manøvrer. Det kunne vært gnisten som i verste fall kunne ha antent en faktisk væpnet konflikt mellom de to landene.
«Det var noen veldig intense dager», innrømmet statsminister Pedro Sánchez (PSOE) til journalister under feiringen av Spanias nasjonaldag 12. oktober. Han innrømmet også at dramaet i spansk territorialfarvann er riktig nok, men han nektet å koble det til migrantenes parallelle invasjon av Ceuta.
– Dette er hva som kan skje mellom naboland, sa han, og la til at konflikten var løst etter «dialog på høyeste nivå». Det er antakelig en sannhet med modifikasjoner. For gjennom hele prosessen har den spanske statsministeren forsøkt å bagatellisere Marokkos medansvar for migrantkrisen.
Spanskekongen advarer
Det er neppe tilfeldig at informasjon om det hittil hemmelige sjødramaet lekker ut akkurat nå.
For det spanske kongeparet, Kong Felipe og Dronning Letizia, innledet et historisk besøk til Ceuta og Spanias andre nordafrikanske eksklave, Melilla, i begynnelsen av denne uken. Besøket er ikke bare det første kongelige besøket til byene på nesten 20 år, men Kong Felipe er også den første kongen som overnatter i en av dem siden monarkiet ble gjeninnført i 1975 etter Francos død.
– Vårt lands suverenitet og territoriale integritet er ikke gjenstand for forhandlinger, og vi vil forsvare det mot enhver trussel, sa Kong Felipe, og la til:
– Ceuta er ikke bare Spania, men også i Europa. Og enhver trussel er en trussel mot hele Europa.
Marokkanske ministre har imidlertid flere ganger sådd tvil om tilknytningen til de to eksklavene, som er anerkjent av FN.
Selv om det ikke var noen adresse til den spanske kongens advarsel, var ingen et øyeblikk i tvil om hvem den var adressert til. Nemlig «kollegaen» Mohammed VI og hans regjering i Rabat.
Marokko demonstrerer makt
Da Kong Felipes far, Kong Juan Carlos (som abdiserte i 2014), besøkte Ceuta og Melilla i 2007, kalte Marokko tilbake sin ambassadør i Madrid i protest.
Denne gangen har reaksjonen, i hvert fall i første omgang, vært mer tilbakeholden. Marokkos Kong Mohammed nøyde seg med å distansere seg fra «uansvarlige uttalelser fra visse (spanske) politikere og medier» før besøket.
De siste årene har både Spania og EU vært villige til å strekke seg langt for å opprettholde det viktige samarbeidet med innvandringskontroll. Som da Sánchez valgte å sparke sin utenriksminister i 2021 fordi det var knute på tråden mellom Spania og Marokko. I ettertid har det kommet frem at Marokko skal ha krevd den spanske utenriksministerens avgang.
Under migrasjonsdramaet i Ceuta i år har Marokko nok en gang demonstrert sin makt. Lukker de øynene, om så bare for én dag, står titusenvis av migranter klar for å prøve å ta seg til Europa.
Det kan skje igjen hvis Marokko ikke får oppfylt sine krav, eller kanskje mer riktig: sine trusler, om en klekkelig lønnsøkning for å bedrive grensekontroll.
Rygger for krav?
Spørsmålet er imidlertid om en ny spansk statsminister etter valget 29. november vil være like lydhør som Pedro Sánchez. I alle fall har den konservative favoritten, Alberto Núñez Feijóo fra Partido Popular, uttalt at han ikke kvier seg for å ta artikkel 8 i grunnloven i bruk.
Den slår fast at væpnede styrker har som oppgave å forsvare Spanias territoriale enhet, der første del lyder:
- De væpnede styrkene – Hæren, Marinen og Luftforsvaret – har som oppgave å garantere Spanias suverenitet og uavhengighet, forsvare landets territorielle integritet og det konstitusjonelle systemet.
Om Sánchez lar seg styre av Marokko, så ser det også ut som EU begynner å få kalde føtter. «Samarbeidet med Marokko vil fortsette», skriver EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i et brev før toppmøtet som begynte torsdag, og legger til: «Men samtidig vil vi lære av de siste hendelsene.»
Toppmøtets agenda inkluderer innvandring, og i utkastet til slutterklæringen går EU-lederne et skritt videre.
«Det Europeiske Råd understreker den spesielle situasjonen til Ceuta og Melilla som EUs eneste landegrense med Afrika», heter det. Eller kanskje tolket til vanlig språk: Vi må sende mer penger. Er det det som er lærdommen?
Frykt for væpnet konflikt
I Spania frykter hele 58,5 prosent at våpendiplomati og tilnærminger til hybridkrigføring vil føre til en faktisk væpnet konflikt, ifølge en meningsmåling utført for Politico.eu.
Samtidig ser klart flere spanjoler på Marokko som en større trussel mot landet sitt enn for eksempel Russland:
Skal vi gjøre oss klar for mer krig i Europa?
(Hovedillustrasjon: Fregatten «Navarra», det spanske Forsvarsdepartementet)