To fly traff World Trade Center i New York septemberdagen for 25 år siden, ett traff Pentagon, og det fjerde styrtet på et jorde i Pennsylvania etter at passasjerene kjempet imot. Blant de døde var 343 brannmenn, titalls politifolk og mennesker fra over 90 nasjoner. Angrepet var planlagt i årevis.
Angrepet ble utført av 19 arabiske medlemmer av nettverket al-Qaida, ledet av ingeniøren Mohammed Atta. Forberedelsene til angrepet hadde foregått i flere år; blant annet hadde et tjuetalls medlemmer av al-Qaida studert ved amerikanske flyskoler, oppsummeres det på Wikipedia.
Konsekvensene ble enorme, med krigene i Afghanistan og Irak, en ny global sikkerhetsarkitektur, og en vedvarende debatt om integrering, ytringsfrihet og grenser.
Trusselen fra ekstrem islam er fremdeles tilstede, ikke minst i et Europa som siden terrorangrepet har opplevd masseinnvandring fra muslimske land. Europols Terrorism Situation and Trend Report viser med all tydelighet at terrortrusselen er omfattende og reell.
Kapasitet til massedød
I 2025 stod jihadistiske angrep for omtrent halvparten av de registrerte terrorhendelsene i EU, og de sto for de fleste dødsfallene. Antallet pågripelser knyttet til jihadisme er langt høyere enn for høyreekstremisme.
Eksemplene er mange, det er knivangrep, bilkjøringer inn i folkemengder, planlagte angrep mot synagoger, julemarkeder og pride-arrangementer. Mange av gjerningspersonene er unge menn som er radikalisert online på kort tid. Islamsk Stat og dens ideologiske arv fortsetter å inspirere både organiserte celler og ensomme aktører. I Tyskland alene overvåkes flere tusen voldelige islamister. Trusselnivået fra denne ideologien er gjennomgående vurdert som høyere enn fra høyreekstremisme når det gjelder kapasitet til massedød.
Høyreekstrem terror er reell og farlig. 22. juli 2011 i Norge er det mest brutale eksempelet i vår egen historie. Den må bekjempes. Men å late som om den er den dominerende terrorfaren i Vesten i 2026, er å snu realitetene på hodet. Tallene viser noe annet.
Det man må ha i bakhodet når man leser statistikken er ikke bare antall angrep, men demografien. Antallet jihadistangrep troner over både venstreekstreme og høyreekstreme angrep, men tar man i tillegg høyde for at muslimer utgjør kun 6 prosent av Europas befolkning, blir overrepresentasjonen av jihadistiske angrep enorm.
LOs merkelige markering
Likevel har Landsorganisasjonen i Norge valgt å markere 25-årsdagen for 11. september med et seminar som først og fremst handler om høyreekstremisme. Invitasjonen snakker om utviklingen «fra 9/11 og 22. juli til dagens antidemokratiske og høyreekstreme bevegelser». Programmet inneholder innlegg om høyreekstrem terror i Storbritannia, ytre høyres internasjonale innflytelse og lokale responser på høyreekstreme protester. Islamistisk terror – selve årsaken til at 11. september skjedde – er i praksis fraværende.
Når man på årsdagen for det største islamistiske terrorangrepet i historien utelukkende snakker om høyreekstremisme, sender man et signal om at noen trusler er mer politisk behagelige å diskutere enn andre. Høyres Mahmoud Farahmand har skrevet en god kritikk av LO i Minerva:
Det skulle bare mangle at LO og resten av samfunnet tar høyreekstremisme på alvor, men å bruke 25-årsmarkeringen av 9/11 til å diskutere alt annet enn det som faktisk skjedde denne dagen er å resirkulere en tragedie for å fremme egen agenda.
Generasjon 9/11 bærer med seg noen paradokser. Man vet at frihet ikke er en tilstand alle aksepterer, men noe som må forsvares aktivt. Samtidig har vi sett hvor lett frykt, og selektiv hukommelse, kan bli brukt til å forme fortellingen etter eget politisk behov.
Frykten for å «stigmatisere» muslimer ser ut til å veie tyngre enn viljen til å se realitetene i øynene.
Lærdom
11. september lærte Vesten at ideologisk, islamistisk motivert terror kan treffe midt i hjertet av åpne samfunn. Den lærte oss at etterretningssvikt koster liv, at ideologier som forkynner hellig krig ikke kan møtes bare med dialog, og at å late som trusselen ikke finnes, gjør den sterkere.
25 år senere er den samme ideologien fortsatt aktiv. Den har endret form fra store, sentralstyrte operasjoner til mer desentraliserte, ofte ensomme angrep, men den har ikke forsvunnet. Samtidig har deler av den politiske og organisatoriske eliten i Europa, inkludert i Norge, utviklet en vane med å bagatellisere eller omdefinere trusselen.
Å minnes 11. september handler om de døde. Det handler også om å være ærlige om hvorfor de døde, og om hvilken trussel som fortsatt er mest aktuell. Islamistisk terror er fortsatt den som i størst grad preger terrorbildet i Vesten. Å snakke om noe annet på nettopp denne dagen er både historisk fordreining og ikke minst en sikkerhetspolitisk feilvurdering.
Hovedillustrasjon: Wikimedia Commons