Det er ikke rart at den spanske regjeringen har satt sinnene i kok hos spanjolene. Over hele landet har det vært demonstrasjoner til støtte for Ceuta og mot regjeringen Pedro Sanchez. Demonstrantene vil ha de illegale migrantene returnert, men her står også de spanske lover og regler i veien.
For eksempel lød det fra innenriksminister Fernando Grande-Marlaska i sin tale i Ceuta 13. august: «Ingen av dem vil bli værende i Ceuta, ingen av dem vil dra til fastlandet, ingen av dem vil få lovlig status. Jeg gjentar: Ingen av dem.» Budskapet var klinkende klart, ingen som kom inn i den autonome byen Ceuta irregulært, slik som under 30. og 31. juli, skulle ende opp på fastlandet.
Men ingen i dette tilfellet er noe annet enn ingen i ordets riktige forstand. For realitetsorienteringen måtte jo komme på plass. For nå skulle «ingen» omfattes av unntak for «svært eksepsjonelle tilfeller», slik de er definert i nasjonal og internasjonal lov, på grunn av deres «ekstreme sårbarhet».
Altså den samme «ekstreme sårbarheten» som ikke var til hinder for at de samme menneskene klarte å ta seg illegalt inn i den spanske eksklaven Ceuta, de fleste svømmende.
Ennå usikre tall
I mellomtiden krangler regjeringen og styringsmyndighetene i Ceuta om antallet som klarte å ta seg inn og antallet som er returnert eller forsvunnet. Statsminister Sánchez påsto for en uke siden at det «bare er 1.200 enslige mindreårige igjen i Ceuta». Han har imidlertid ingen belegg for dette tallet, og myndighetene på Ceuta bestrider riktigheten. Nå har barne- og familiedepartementet «revidert» statsministerens tall og kommet til at det er mellom 2.200 og 2.500.
Det heter videre at 1.478 er offisielt registrerte, mens det er «mellom 700 og 1.000» som ennå ikke er offisielt registrert. Samtidig ryktes det at menneskesmuglere fortsetter å tilby plass på småbåter og frakter illegale migranter til Spanias fastland til den nette sum av 8.-9.000 euro (altså rundt 90.000 norske kroner). Dette må nødvendigvis være penger de besitter. Men hvorfor spanske myndigheter ikke klarer å stoppe dette fremstår som en gåte.
Samtidig går ikke registreringen i Ceuta raskt, man har de siste dagene bare klart å ferdigstille ca. 24 saker for sending til Marokko. Nabolandet har offentlig uttrykt sin vilje til å motta de returnerte borgerne, men disse uttalelsene er i strid med de faktiske handlingene: Den spanske barne- og familieminister Sira Rego fordømmer det faktum at ingen av de 600 sakene som ble sendt til Marokko før massetilstrømningen i slutten av juli har blitt behandlet.
Man kan kanskje trygt si at Marokkos samarbeidsvilje ikke er påtrengende.
«Mellomtrinn»
Det er også barne- og familieminister Sira Rego som krever iverksetting av den eneste «humanitære løsningen»: å åpne den byråkratiske flaskehalsen i Ceuta og gi husly til de mindreårige. De lokale myndigheter og immigrasjonsmyndigheter nekter for tiden å fremskynde returprosessen, i frykt for senere domfellelser for forseelser, slik som skjedde etter fremskyndede returer i 2021.
Da Sanchez-regjeringen var i Kongressen for å forklare krisehåndteringen, lanserte Rego at overføringen av mindreårige var en av hovedmåtene for å «deeskalere» situasjonen i Ceuta og samtidig «garantere rettighetene til og omsorgen for disse barna».
Ifølge ministeren kan de administrative prosedyrene som behandler mindreårige «fortsette helt fint fra hvor som helst i landet vårt». Troen på at de lydig forblir der de plasseres lever altså i beste velgående.
De høyreorienterte partiene Pardido Popular (PP) og Vox vil ha de illegale migrantene returnert, men stilt overfor økende press har derfor noen regionale myndigheter på Ceuta – ledet av PP – kommet til at noe må gjøres. De antar at de mindreårige til slutt vil bli tatt til fastlandet som «et mellomtrinn» inntil den byråkratiske flaskehalsen er løst. Men man har jo erfart hvordan slike «mellomtrinn» har en tendens til å ende.
Kan ikke nekte
Spanske medier har vært i kontakt med regionale myndighetene styrt av PP, og de fleste mistenker at de vil være juridisk forpliktet til å ta imot mindreårige, selv om flere erklærer seg allerede overbelastet og vil be om et unntak. Alle vil imidlertid anke til domstolene, ettersom dette er en koordinert respons de allerede planlegger.
«Vi er helt sikre på at det blir resultatet; de mindreårige vil ende opp med å komme til fastlandet. Og hvis de blir fordelt rundt, må man ta imot dem; vi overholder alltid loven», hevder en av de regionale lederne. «Vi kan ikke si nei hvis de sender dem til oss. Til syvende og sist vil det være den eneste måten» å avlaste Ceuta «mens returene behandles», sier en annen regional leder. En tredje regional leder istemmer: «Vi må ta imot dem – som alltid – men vi har ikke kapasitet».
Selv om noen PP-ledere erkjenner at de ville ta imot mindreårige hvis de ble tvunget til det, understreker de at de ikke lenger kan ta imot flere, og advarer om at en overføring til fastlandet ville forsterke «pullfaktoren». Den andalusiske regionale regjeringen hevder: «Vi er sikre på at hvis illegale innvandrere når målet sitt om å nå fastlandet, vil pullfaktoren bli enda større.» «Vi er allerede over 100 prosent kapasitet, og vi har rett og slett ikke muligheten» til å ta imot flere tenåringer.
Kilder nær lederen i Valenciaregionen deler denne oppfatningen: «Jeg tror ikke dette er et innvandringsproblem. Det er en invasjon som krever en annen tilnærming.» Og de understreker, som i Andalusia, at deres autonome region ikke lenger har senger tilgjengelig for flere enslige mindreårige. Men nekter de mottak, er det de som blir siktet.
Den spanske regjeringen synes derimot nokså fornøyd med å bare flytte problemet. Dette kan bli stygt, i alle fall for regjeringspartiet PSOE.