Berlingske har iverksatt et større graveprosjekt om barn og kriminalitet, spesielt vold. Avisen har forfattet en rekke saker om problematikken og flere blir det antakelig. De har innhentet store mengder data fra politiets saksbehandlingssystem og Ungdomskriminalitetsnemnda, i tillegg til tidligere upubliserte rapporter. De har fått tilgang til interne dokumenter fra myndighetenes eksperter i Kriminalitetsforebyggende kommisjon.
Videre er det innhentet analyser og vurderinger fra myndigheter og kommuner, rettsdokumenter fra utvalgte straffesaker og avisen har overvåket utvalgte sosiale medier ved hjelp av falske ungdomsprofiler.
Voldssaker som involverer 10-14-åringer som mistenkte har økt med 225 prosent over ti år.
Det finnes bevis for at svært unge mennesker utøver mer vold – og politiet har blitt mer bevisste på dette. Tre trender dukker også opp gjennom materialet:
- De yngste ungdomskriminelle personfarlige kriminalitet ser ut til å bli mer alvorlig og mer avstumpet.
- Sosiale medier forsterker problemene.
- Blant gjerningspersonene er det en overrepresentasjon av barn med ikke-vestlig bakgrunn.
Økning
Den kriminelle lavalderen i Danmark er 15 år (som i Norge), og barn under denne alderen kan ikke siktes av politiet eller straffeforfølges for brudd på straffeloven.
Dette betyr at svært unge mennesker ikke forekommer i offentlig tilgjengelig statistikk om ungdomskriminalitet. Likevel registrerer politiet i sitt interne saksbehandlingssystem, POLSAS, tilfeller der et barn har vært mistenkt. Det vil si hva barnet kunne ha blitt siktet for dersom personen var over den kriminelle lavalderen. Ut fra disse dataene har Danmarks Statistik (DST) laget et særtrekk for Berlingske.
Her fremgår det at antallet saker der politiet mistenker 10–14 år gamle barn for vold har økt fra 247 til 804 i perioden 2014–2024.
Samtidig har antallet barn som er mistenkt for vold økt fra 192 til 549 i perioden.
Mindreårige under den kriminelle lavalder som er mistenkt i saker om kriminalitet som innebærer personlig fare, kan møte for Ungdomskriminalitetsnemnda (UKN).
Antall tilfeller av «simpel vold» (straffelovens § 244) som involverer 10-14-åringer som har vært i UKN var 149 da nemda ble opprettet i 2019. I 2025 var tallet 214.
Utviklingen er mer markant for «grov vold», selv om tallene her er relativt små og svinger mye fra år til år. I 2019 var antallet saker 28, i 2025 var tallet 62, det klart høyeste antallet siden nemnda ble opprettet.
Også hos den Kriminalitetsforebyggende kommisjon har de fått med seg at det spesielt for aldersgruppen 12–14 år har vært en «svært kraftig økning» når det gjelder «vold og trusler» de siste ti årene:
«12–15-åringer begår mer kriminalitet, og 16–17-åringer mindre de siste 10 årene», heter det i et internt møtereferat fra november 2025. Men det er verdt å ha i minnet at 16-17-åringer begår betydelig mer kriminalitet enn de yngre.
Etter alt å dømme rammer økningen landets større byer hardest, heter det i Berlingskes analyse.
Dypt alarmerende
Forskningssjef og professor Lars Højsgaard Andersen ved Rockwool Foundation har studert Berlingskes datasett om ungdomskriminalitet.
«Dette indikerer at det er en reell økning i antall unge mennesker som er siktet for voldskriminalitet. Også av den alvorlige typen», sier Højsgaard Andersen, og legger til:
«Dette er en dypt alarmerende trend i samfunnsutviklingen, hvor vi generelt sett hevder at ungdomskriminalitet beveger seg i en positiv retning.»
Siden midten av 1990-tallet har det nemlig fra offisielt blitt slått fast at danske unge mennesker generelt sett blir stadig mer lovlydige.
En etterforsker fra Københavns politi beskriver kriminaliteten til de aller yngste som mer rå og voldelig nå, og peker på sosiale medier. «Det grove som foregår på nett tas ut i den fysiske verden».
Når Snapchat, TikTok, Telegram og Instagram beskyldes for å være de verste fora, er det fordi unge mennesker hengir seg til videoer som viser vold og ydmykelse. Ut fra hva de ser, planlegges ran og andre alvorlige forbrytelser. Og der krangler eskalerer døgnet rundt – og kan føre til vold.
Overrepresentasjon
Kriminolog og forfatter Kasper Fisker er leder for Kriminalforebyggende Enhet (DKE) vest for København. Han er også medlem av Kriminalitetsforebyggende kommisjon.
«Jeg er veldig overrasket over at det er en så signifikant økning i siktelser mot de yngste», sier Kasper Fisker: «Vi er noen som jobber intensivt for å unngå dette – og så skjer det stikk motsatte. Man er bare et lite barn når man er 11 år.»
Men han er forsiktig med å konkludere rundt hva stigningen skyldes. Rapporter tidligere har fremhevet sosial belastning, for eksempel lider de av misnøye på skolen og/eller i hjemmet, har psykiatriske problemer og/eller kriminelle familiemedlemmer. Vi ukorrekte kan legge til oppdragelse og medbrakt kultur.
Berlingskes data viser at barn med ikke-vestlig bakgrunn er sterkt overrepresentert i statistikken.
Over en tiårsperiode fra 2014–2024 lå gruppen 10–14-åringer med ikke-vestlig bakgrunn bak rundt 35 prosent av de mistenkte i voldssaker. Dette til tross for at gruppen «bare» utgjør omtrent 12 prosent av den totale gruppen av 10–14-åringer i Danmark.
Avisen har kommet med en rekke historier om hva denne volden består av, og det typiske er at de barnekriminelle gjengene (som ikke engang trenger å kjenne hverandre) raner og fornedrer andre barn og unge, med slag, spark og kanskje med kniv. De tar fra dem dyre merkeklær, penger, mobiltelefoner og annet. De truer. Det kan like godt skje midt på lyse dagen som om kvelden. Men kanskje vel så ille: Erfaringen er at ingen andre griper inn.
Hvis saken ender i retten viser de ingen tegn til anger. Det er bare tragisk.