Infrastrukturen til Hamas vokser. Tyske, østerrikske, danske og andre myndigheter har gjennomført razziaer, gjort arrestasjoner og reist tiltaler mot personer knyttet til Hamas.
Infrastrukturen til Hamas i Europa
Etter 7. oktober 2023 har europeiske etterretningstjenester og politiet intensivert arbeidet mot Hamas-relatert aktivitet. Tyske føderale påtalemyndigheter har siktet og dømt personer for å ha opprettet og vedlikeholdt våpenlagre i flere land, inkludert Bulgaria, Danmark og Polen. Våpnene, deriblant håndvåpen, automatgevær og ammunisjon, skulle ifølge påtalemyndighetene være klare for bruk mot jødiske og israelske mål i Europa, oppsummerte Times of Israel i november for snart to år siden.
I Østerrike ble det funnet våpen og sprengstoff knyttet til et lignende nettverk. Danske og tyske myndigheter har også etterforsket forsøk på å skaffe droner og samarbeid med kriminelle miljøer. Israelske Mossad har i samarbeid med europeiske tjenester varslet om et bredere europeisk nettverk som skulle kunne aktiveres. Flere av de arresterte hadde direkte kontakt med Hamas-ledere i Libanon eller Gaza, skrev Jerusalem Post et år senere.
Disse sakene viser at Hamas ikke lenger begrenser seg til Midtøsten. Organisasjonen har investert i sovende strukturer, våpenlagring og logistikk på europeisk jord, og disse sovende cellene kan aktiveres når Hamas mener det er behov.
Tyskland tar hardere grep
Da jeg i helgen snakket med vår faste veteran i E-tjenesten, sa han følgende:
– Frisk gjetning fra min side, men tipper Hamas vil prøve seg på Tyskland i løpet av de nærmeste årene. Tyske myndigheter er mye hardere i klypa i sin terrorlovgivning og mer bevisst på Hamas enn det jeg antar at PST er. Hamas vil vise seg som et mareritt for europeiske myndigheter. Norsk fredspolitikk handler i bunn og grunn om ikke å få terror fra MØNA på norsk jord og bli sett på som de snille. Men terrorister spiller ikke nødvendigvis etter noteark fra vantro. Derfor kan Norge like bra bli et oppmarsjområde for aksjoner mot kontinentet fordi Hamas ikke regnes som en terrororganisasjon i Norge.
Tyskland har reagert mer resolutt enn mange andre europeiske land. I november 2023 forbød den tyske innenriksministeren all aktivitet fra Hamas på tysk jord, sammen med nettverket Samidoun. Domstoler har senere stadfestet at Hamas er en terrororganisasjon etter tysk straffelov. Flere personer er dømt for medlemskap i en utenlandsk terrororganisasjon og for å ha forberedt våpenlagre.
Den tyske tilnærmingen kombinerer forbud, overvåking, finansielle restriksjoner og straffeforfølgelse. Myndighetene ser på Hamas som en reell sikkerhetstrussel, ikke bare en part i en fjern konflikt.
Norges posisjon
Norge har valgt en annen linje. Vi har ingen egen nasjonal terrorliste og følger primært FNs sanksjoner, og FN har som kjent ikke listet Hamas som terrororganisasjon. Selv om den norske regjeringen til slutt fordømte 7. oktober-angrepet som terror og beskrev Hamas’ handlinger som terror, har de ikke formelt definert organisasjonen som en terrororganisasjon. Det har regjeringen hatt all mulighet til dersom de hadde villet, ikke minst fordi en rekke stortingsrepresentanter leverte et representantforslag om nettopp terrorlisting av Hamas 11.oktober 2023. Men regjeringen nektet. Begrunnelsen har vært at Norge ønsker å bevare muligheten for dialog og mekling.
Og dialog har det unektelig vært. NGO Monitor har gått gjennom arabiskspråklige, deklassifiserte dokumenter fra Gaza Interior Security Mechanism (ISM), som er en enhet under Hamas’ «innenriks- og nasjonale sikkerhetsdepartement». Dokumentene dekker perioden 2018–2022 og tegner et bilde av systematisk samarbeid mellom Flyktninghjelpen og Hamas, og vi omtalte dette forrige uke.
The Times of Israel har hatt tilgang til de samme avklassifiserte dokumentene som NGO Monitor, og fokuserer spesielt på NOREF. I avisens gjennomgang av båndene til Hamas, dukker flere kjente navn opp.
En stiftelse opprettet, finansiert og utnevnt av den norske regjeringen holdt ikke-offentliggjorte møter med høytstående Hamas-tjenestemenn i Gaza for fem år siden for å undersøke måter å forbedre båndene mellom terrorgruppen og EU, ifølge interne Hamas-dokumenter som The Times of Israel har sett.
Topptjenestemenn fra Norsk senter for konfliktløsning, eller NOREF, møttes 15. mai 2021 med Bassem Naim, leder for Hamas’ utenriksrelasjonskontor i Gaza, og Abdullah Walid, fra samme avdeling. Naim er også medlem av Hamas’ beslutningstakende politiske byrå.
(…) NOREF var representert på møtet av nestleder Marte Heian-Engdal og sjef for Midtøsten-avdelingen, Frida Nome.
Hamas så på disse kanalene som en mulighet til å påvirke europeisk politikk.
Parallelt har PST i år siktet to norske statsborgere med palestinsk bakgrunn for terrorstøtte. De skal ha vært involvert i en våpenleveranse til et Hamas-nettverk i Europa, ment for angrep mot jødiske og israelske mål. PST understreket at nettverket har forgreininger til flere land, inkludert Norge. Trusselnivået ble likevel holdt på moderat.
Hva prioriterer Hamas?
Norsk fredspolitikk har lenge handlet om å være en nøytral mekler og unngå å bli et mål for terror. Logikken er at dialog og engasjement reduserer risikoen. Problemet er at terrororganisasjoner ikke nødvendigvis spiller etter de samme reglene. En organisasjon som Hamas, som systematisk bygger infrastruktur i Europa, kan utnytte land der den ikke er formelt forbudt, der overvåkingen er mindre intensiv, eller der politiske kontakter fortsatt er åpne.
PST vurderer fortsatt terrortrusselen som moderat, og hovedtrusselen fra ekstrem islamisme kommer fortsatt fra IS- og al-Qaida-inspirerte miljøer. Men når europeiske land avslører våpenlagre og operative celler, og når norske borgere dukker opp i slike nettverk, blir spørsmålet om Norges særegne politikk er bærekraftig.
Flere europeiske land har innsett at Hamas ikke bare er en lokal aktør i Gaza. Tyskland, Danmark og andre har svart med forbud, etterforskning og internasjonalt samarbeid. Norge bør vurdere om den manglende formelle terrorlistingen er en indirekte invitasjon. Sovende celler, våpenlagre og logistikk basert i Europa er en reell trussel, ikke bare mot Israel, men mot europeiske jødiske samfunn og stabiliteten i flere land. Å tro at «snill» politikk automatisk beskytter mot dette, er naivt. Terrorister utnytter de svakeste leddene. Norge bør sørge for at det ikke (for)blir et av dem.