Et søk på rights.no viser at vi har omtalt Hizb ut-Tahrir (som betyr frigjøringspartiet på arabisk), over 800 ganger i årenes løp. Et «søk» i hukommelsen leder helt tilbake til 2003 da daværende statsråd for innvandring i Danmark, Bertel Haarder i Venstre, sammen med andre fremtredende samfunnsdebattanter og personligheter, demonstrerte mot gruppen utenfor et lokale der det ble avholdt sharia-møte, det vil si kjønnsdelte innganger og en dagsorden der kalifatets fortreffelighet stod på dagsorden. Også den gang raste debatten rundt for eller mot forbud mot organisasjonen. Som Haarder fortalte HRS i et møte den gang i regjeringslokalene, stod jevnlig HuT-medlemmer utenfor skolegårder i Danmark der de fisket etter nye sjelefrender, typisk pent vestlig kledd, kort velfrisert hår og skjegg.
Så er vi der igjen, 23 år senere, altså nesten et kvart århundre. Socialdemokratiet i regjering er satt under hardt press etter videokampanjen til Hizb ut-Tahrir mot de videregående skolene, ledsaget av et brev til elevene der følgende er budskapet:
«Mange av dere vil oppleve et ungdomsmiljø der atferd, normer og en livsstil, som ikke er i harmoni med islam, blir presentert som det naturlige eller ønskelige valget.»
«Det kan være press for å tilpasse seg en kultur der det å følge sine egne ønsker og dyrke en ofte skamløs og grenseløs ungdomskultur fremstilles som normalt og verdifullt, og der edle islamske verdier fremstilles som gammeldagse, begrensende eller fremmede.»
Business as usual
Budskapet fra HuT er egentlig ikke noe annet enn en åpen erklæring om verdikrig mot Danmark og Europa, det samme budskapet som i stort monn presenteres i det skjulte i moskeer, jamfør alle skjulte opptak i norske, danske og europeiske moskeer i dette årtusenet. Noen av dem har vi omtalt her.
Som da danske politikere fra hele det politiske spektrum gikk opp i det røde felt etter at TV2s skjulte filmopptak i den beryktede Grimhøj-moskeen («Moskeerne bak sløret») blant annet viste en imam som underviste en studiegruppe bestående av kvinner og barn i sharia-lover og påfølgende barbariske straffemetoder. Imam, Abu Bilal, forklarte eksempelvis at i en «ideell islamsk stat» skal utro kvinner steines og sex utenfor ekteskapet straffes med pisking. Frafalne og fornektere av islam, samt muslimer som ikke faster, skal slås i hjel, het det fra dette holdet.
Så har vi de skjulte opptakene i flere moskeer i 2000 i Norge, publisert hos TV2, der imamer støttet kjønnslemlestelse, påfølgende skjulte opptak publisert i Dagbladet i 2002 der Jeanette oppsøkte pakistanske moskeer og fikk budskapet servert utilslørt: du må gifte deg med en muslim, og nordmenn lever syndefulle liv der de engang ikke vet hvem deres far er.
Det samme har vi sett fra Sverige Televisions dokumentarprogram «Uppdrag Granskning» (UG), da UG besøkte svenske, angivelig moderate moskeer med skjult kamera i 2012. Imamer sa noe helt annet offentlig enn de gjør internt, og gir i tillegg råd som bryter med landets lover.
La oss stoppe her. Det interessante er at det aldri har fått noen konsekvenser for moskeer som er tatt med verdibuksene på knærne. Når den politiske støyen har lagt seg er alt tilbake til business as usual. Det blir det etter alt å dømme også etter sommeren HuT-raseri. La oss heller se på hva situasjonen er for HuT i en rekke land i verden, den arabiske verden inkludert.
Forbudslisten er langt som et vondt år
I over 40 land rundt om i verden er HuT forbudt ved lov. Vi kan begynne med Europa:
- Storbritannia: Formelt forbudt og erklært som en terrororganisasjon i januar 2024, etter at britiske myndigheter fastslo at gruppen fremmet og hyllet terrorisme.
- Tyskland: Forbudt siden 2003, hovedsakelig fordi organisasjonen motarbeidet demokratiets spilleregler og sprer antisemittisk propaganda.
Deretter følger Australia som satte gruppen opp på sin liste over forbudte hatgrupper i mars 2026.
Så kanskje til det som vil overraske mange i Vesten: Nesten alle arabiske stater i Midtøsten og Nord-Afrika har satt HuT på forbudslisten sin. Blant andre Egypt, Saudi-Arabia, Jordan, Syria og Tyrkia. De eneste unntakene i den arabiske verden hvor de har hatt en form for lovlig status er Libanon, Jemen og De forente arabiske emirater.
Sentral-Asia er ikke dårligere. HuT er forbudt i alle de tidligere sovjetiske, sentralasiatiske republikkene, som Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.
Også i Sør- og Øst-Asia er ikke HuT velkommen og møtes med forbud, som i Pakistan, Bangladesh, India, Indonesia og Kina. Russland forbød HuT i 2003.
HuT har også vært debattert i Stortinget i 2011, der den tidligere Ap-representanten, Håkon Haugli, viste til det tyske forbudet og pekte på at HuT «skal i andre land ha fungert som en inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida». Haugli begrunnet videre sitt ønske om forbud med at HuT «har oppfordret til drap på jøder, hevder demokrati er i strid med islam og angriper verdier som ytringsfrihet og likestilling. Generelt er det grunn til å tro at ekstremisme og voldsagitasjon i neste omgang kan føre til vold og terrorisme, slik vi har sett eksempler på i flere europeiske land».
Statsråd Grete Faremo i samme parti begrunnet sin motstand mot et forbud med at da ville disse kreftene kunne gå i skjul og fortsette den samme aktiviteten.
Som argumenter mot å forby bestemte organisasjoner er det blant annet vist til at det kan bli vanskeligere å stoppe rekruttering om organisasjonen i større grad opererer i det skjulte, og at et organisasjonsforbud kan gi uønsket oppmerksomhet. Synspunktet har altså vært at det er mer hensiktsmessig å rette eventuelle forbud mot selve virksomheten som utøves av organisasjoner/felleskap, fremfor mot organisasjonen/fellesskapet i seg selv. I stedet for å forby organisasjoner som sådan, oppstiller norsk rett adgang til å straffeforfølge handlinger som en organisasjon eller det enkelte medlemmet av en organisasjon foretar seg.
– Ikke be om unnskyldning
Når man ser den lange forbudslisten mot HuT så skulle man tro at både Norge, Danmark og Sverige kunne nedlegge et forbud mot HuT uten å møte noen som helst motstand fra internasjonale fora som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Innvandrings- og integreringsminister Morten Bødskov fra Socialdemokratiet, er tydelig i sin fordømmelse av HuTs siste utspill overfor unge, som han kaller «kamuflert islamsk ekstremisme».
– Videoen deres er kamuflert islamsk ekstremisme, som de nå vil utnytte igjen for å påvirke ungdomsutdanningen, sier Bødskov.
Videoen har fått tittelen «Stå fast ved din islamske identitet og bær den med stolthet», og de formidler blant annet dette:
«Du er muslim, og det er noe du burde være stolt av. Det er aldri noe du burde be om unnskyldning for eller inngå kompromisser på», står det i videoen.
– Noen vil fortelle deg at du må passe inn, være som alle andre, og at verdiene dine er undertrykkende og tilhører fortiden, sier en rekke personer i en samlet melding i videoen.
Hva venter dere på?
Lederen av Det Konservative Folkeparti, Mona Juul, er «dødstrøtt» av HuT. Som hun sier det i dag på Facebook: «Forby Hizb ut-Tahrir!»
Juul begrunner sitt synspunkt med at HuT motarbeider danske verdier, medlemmene er homofobiske, kvinnefiendtlige, støtter terror og drap på jøder. Videoen og det medfølgende brevet mener hun er «et klokkeklart forsøk på å dele Danmark i to».
Jeg forstår ikke hva vi skal med Hizb ut-Tahrir i Danmark og hvorfor de fritt kan undergrave vårt samfunn.
Selv om HuT ikke oppfordrer egne medlemmer til å begå terror, er den udiskutabelt en voldelige organisasjon, som eksperter påpeker.
Hva venter Danmark på? Og Norge for den saks skyld.
Bilde: Fra YouTube som viser Hizb ut-Tahrir-medlemmer foran det danske Folketinget.