Med fare for å gi den sittende Ap-regjeringen ideer, er det interessant å se på hvordan «jakten på hatet» utvikler seg i europeiske land vi normalt sett pleier å sammenlikne oss med. Mens britene som kjent er ivrigere på å arrestere menn med musematte enn menn med machete, er også Frankrike ivrig på å straffe hatefulle ytringer.
Frankrike har i tillegg fått sitt eget organ som skal jakte på hatefulle ytringer som framsettes blant annet på TV.
Arcom (Autorité de régulation de la communication audiovisuelle et numérique) er Frankrikes «uavhengige tilsynsmyndighet for audiovisuelle medier og digital kommunikasjon». Den ble opprettet 1. januar 2022 gjennom en sammenslåing av det tidligere Conseil supérieur de l’audiovisuel (CSA) og Hadopi.
Arcom skal «sikre ytringsfrihet, pluralisme i mediene, beskytte publikum mot hatytringer og diskriminering, og overvåke både tradisjonelle TV- og radiokanaler samt nettplattformer», leser vi. Organet kan også ilegge bøter, pålegge rettelser eller i ytterste fall trekke sendetillatelser. Avgjørelser kan ankes til Statsrådet (Conseil d’État).
Og bøter ilegger de på løpende bånd. I slutten av juli ila Arcom nyhetskanalen CNews en bot på 200.000 euro. Bakgrunnen er to programinnslag sendt i henholdsvis juni og september 2025 i programmet «100 % Politique».
Hva ble sagt?
Flere aviser har dekket den pågående krangelen mellom nyhetskanalen og tilsynsorganet, deriblant Le Monde, som også forklarer hva som ble sagt på TV.
I det første innslaget, som var knyttet til voldelige opptøyer etter PSGs seier i Champions League-finalen, uttalte Erik Tegnér (grunnlegger av mediehuset Frontières) at den forverrede sikkerhetssituasjonen i Frankrike skyldtes personer med innvandrerbakgrunn. Han forsvarte bruken av ordet «barbarer» og omtalte det som et «sivilisasjonsproblem».
I det andre innslaget ble en hijabkledd kommunestyrerepresentant fra Molenbeek-Saint-Jean i Belgia presentert som symptom på «den store utskiftningen» også i Frankrike. Tegnér uttalte da at «islam er fortsatt en erobringsreligion».
Arcom konkluderte med at innslagene var «egnet til å vekke frykt og avvisning» og «oppfordre til hat og diskriminerende atferd». Arcom viste til bruddenes art og omfang, samt tidligere sanksjoner mot CNews for lignende forhold.
CNews-eier Vincent Bolloré har varslet anke til Statsrådet. Han ser boten som et angrep på ytringsfriheten og et forsøk på å kneble kritiske stemmer om innvandring, islam og sikkerhet, og det er det ikke vanskelig å gi ham medhold i. Bolloré er også svært kritisk til hvordan Arcom fungerer som en slags stat i staten.
Myndighet til å utøve skjønn
Arcom er ikke en domstol, men en administrativ myndighet med vide fullmakter. Organets vurderinger av hva som «er egnet til å oppfordre til hat» baserer seg på skjønn, og det er nettopp dette skjønnet som skaper debatt i Frankrike.
Det minner forsåvidt om hvordan norske Faktisk.no utøver «skjønn», med påfølgende makt til å redusere synlighet i sosiale medier, men Arcom har altså også myndighet til å bøtelegge.
Samtidig påpekes det i franske aviser at et senatsutvalg nylig har anbefalt å utvide Arcoms myndighet til større innholdsskapere på sosiale medier. Dersom det skjer, vil den samme logikken som i dag gjelder TV-kanaler, kunne treffe podkaster, YouTube-kanaler og X-kontoer med stort publikum.
Arcom har gjentatte ganger sanksjonert CNews for kritiske uttalelser om islam, innvandring og «den store utskiftningen». Samtidig er det få tilsvarende reaksjoner mot kanaler eller programmer som systematisk bagatelliserer kriminalitet knyttet til innvandring, eller som uten å nøle bruker merkelapper som «høyreekstreme» og «rasister».
Når en programleder sier at «islam er fortsatt en erobringsreligion», blir det straffbart. Når andre aktører omtaler motstandere som «fascister» eller «rasister», skjer ingenting. Da er det ikke underlig at publikum påpeker at grensen for «hat» er lavere når kritikken rettes mot islam eller innvandring enn når den rettes den andre veien.
Faktisk.no-redaksjonen har tilsvarende prioritert faktasjekk av påstander fra innvandringskritikere, høyreside-aktører og alternative medier, mens grove faktafeil fra venstresiden og hovedstrømsmediene får passere. Enn så lenge har de ikke myndighet til å bøtelegge.