Ifølge de svenske sosialdemokratene trenger Sverige en sosialdemokratisk regjering igjen, noe mange av oss har problemer med å forstå.
Sverige har en motsatt økonomisk politikk av Norge, slik som vi forklarte i saken «Slår svensk finanspolitikk Norge ned i støvlene?», med 1,75 prosent styringsrente og enormt med nyskapning. I tillegg har den borgerlige regjeringen lagt om innvandringspolitikken betraktelig og skjerpet straffene, slik at det er mange piler som peker i riktig retning.
Så påpekes det til stadighet, ikke minst av vårt eget Ap, at Sverige har «svært høy arbeidsledighet». Men da glemmer man å nevne at arbeidsledigheten i Sverige regnes ut etter en annen modell enn i Norge. I Sverige inkluderes flere i statistikken over arbeidsledige, for eksempel de som er på ulike arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt anses som arbeidssøkende. I Norge regnes ikke personer som er på tiltak som «helt arbeidsledige» hos NAV, der Norge ofte henter sine tall fra. I Sverige brukes tallene fra Arbeidskraftundersøkelser (AKU). Hadde Norge brukt SSBs AKU-tall ville arbeidsledigheten blitt betraktelig høyere – og mer reell.
Regjere med hvem?
Det er nettopp i den økonomiske politikken den svenske S-leder Magdalena Andersson hevder de vil prioritere helt annerledes enn den borgerlige Tidö-regjeringen med Moderaterna (M) og M-leder Ulf Kristersson i spissen, men ellers legger de seg tett opp til Tidöpartienes politikk. Men hva som blir annerledes er så langt en hemmelighet.
Med henne ved roret vil «skoler, helsevesen, vanlige folks økonomi og økt samhold bli prioritert», hevder hun.
Nå har Socialdemokraterna antakelig lite å frykte til det kommende valget. På meningsmålingene har S en betydelig fordel over de sittende regjeringspartiene og samarbeidspartiet SD. Og selv om S sine stemmetall har sunket, har de en stor ledelse. Det som derimot også er et ubesvart spørsmål er hvem S skal ta med seg i regjering. Andersson ønsker heller ikke å peke ut noen samarbeidspartier nå.
Mange ser imidlertid på MP, C og V som mest sannsynlige. Akkurat Vänsterpartiet er en hodepine for S. Internt i S er det stor splittelse rundt Nooshi Dadgostars parti, da det er avslørt at V huser en rekke politikere som hyller terror – typisk pro-palestinere. Siste avsløring kom så sent som i går, da Expressens Sofie Løwenmark avdekket at Vs parlamentsmedlem Ilona Szatmári Waldau offentlig på sosiale medier i fjor hyllet Ahmad al-Moghrabi som er dømt til 18 livstidsdommer for å ha organisert selvmordsangrep der spedbarn, barn, tenåringer og andre sivile ble drept.
Når Andersson blir konfrontert med den siste avsløringen har hun beleilig nok ikke lest den ennå, dermed kan hun ikke kommentere.
Lite konkret
I en kronikk i Expressen har Magdalena Andersson tatt selvkritikk på partiets vegne: S har ikke vært gode nok, sier hun, men presiserer ikke hva som ikke har vært godt nok. Bare at «nå er vi klare» og at de starter sin valgkampturné. Ellers preges kronikken av upresise formuleringer, slik Expressens lederkommentar påpeker. Også her kopierer de svenske sosialdemokratene de norske, blant annet ved å skremme med de utenforliggende farer:
Verden rundt oss er farligere og mer uforutsigbar enn den har vært på mange tiår. Dette stiller store krav til lederskapet i Sverige. I en tid der mange krefter prøver å splitte oss, må vi velge en annen vei. Jeg vet at Sverige er sterkere når vi står sammen, og at denne styrken er nødvendig nå som verden rundt oss har forandret seg.
Dessuten: «Sikkerheten på gater og torg må gjenopprettes, og nyrekruttering til gjenger må bekjempes kraftig», noe sosialdemokratene burde tenkt på før de åpnet landet for en massiv ikke-bærekraftig innvandring. Ellers lover hun mer penger til folks lommebøker.
Åpenbart er det én ting Andersson vil: Hun vil bli statsminister i Sverige. Hun vil ha makt og innflytelse, men om det vil tjene Sverige er en annen sak.
For velgerne får ikke vite hvilken politikk en S-ledet regjeringen skal styre etter. Den skal nemlig utformes etter valget. Hvis velgerne biter på Anderssons agn hadde det jo vært interessant å vite hva den borgerlige regjeringen har gjort som er så galt, så galt at det bringer Sverige til bunns, som hun hevder. Om det medfører riktighet er det jo underlig at sosialdemokratene lanserer saker som stort sett alle er enige om; at Sverige ikke skal polariseres ytterligere, om å stå sammen, at kriminelle skal straffes, at Forsvaret skal styrkes, at det skal slås ned på trygdejuks osv. Hvis alt går så galt i dagens Sverige burde det jo være enkelt å slå fast hvilken politikk som kan endre på det.
Angrep
Andersson synes å blitt flink til å skyte fra hoften. I forrige uke ble vinduene til et lokalt sosialdemokratisk partikontor i byen Sølvesborg knust og inngangspartiet forsøkt påtent. Andersson var raskt ute: «Det nazistiske angrepet på den lokale avdeling av Sølvesborg sosialdemokrati er meget alvorlig», het det på Facebook.
På dette tidspunkt visste ingen noe om gjerningspersonen, så det var kanskje helt andre forhold som fikk Andersson til å komme med denne dommen. For SD-leder Jimmie Åkesson har bodd i byen i mange år. Byen har vært styrt av SD, og det er allment kjent at partiet henter en stor andel av stemmene sine fra den sørlige delen av Sverige. Så klart at dette måtte være utført av høyreekstreme, var antakelig tankegangen.
«Når nazister eller andre splittende krefter bruker trusler og vold for å forsøke å skremme folk fra politisk engasjement, må vi stå sammen og handle. Det er et angrep på hele det svenske demokratiet», skrev Andersson på Facebook.
Nå er identiteten til den siktede gjerningspersonen kjent. Han har kosovoalbansk opprinnelse, er utdannet jurist og har tidligere jobbet i et advokatfirma. På sosiale medier har 36-åringen fortalt at han har vært medlem av Vänsterpartiet. Han er tidligere dømt for blant annet bedrageri, fyllekjøring, narkotikalovbrudd og siktet for trusler mot ekskona (som han ble frikjent for). Han er også siktet for oppvigleri mot en gruppe mennesker og ulovlige trusler etter at han spredte flere innlegg på Facebook-siden sin rettet mot muslimer. Han har vært i tvungen psykiatrisk behandling.
Det var heller ikke bare sosialdemokratenes partikontor som ble rammet, det ble også en kiosk. Ifølge vitner skal den siktede ha ropt nazistiske slagord under arrestasjonen, noe politiet ikke kan bekrefte, men han skal ha ropt noe uforståelig.
Men for sosialdemokratene lever nok fortsatt ideen om et høyreekstremt angrep – og som et angrep på demokratiet. Det lyder også kjent.