FIFA har nedlagt forbud mot at supportere kan ta med seg det iranske sol og løve-flagget under årets kamper. Det melder New York Post.
FIFA begrunner forbudet mot det iranske flagget med at det er «politisk» og dermed bryter med turneringens regelverk, som forbyr «bannere, flagg, flyveblader, klær og annet utstyr som er av politisk, støtende og/eller diskriminerende art».
Samtidig har det påstått ikke-politiske FIFA gitt klarsignal for palestinaflagg, skriver New York Post videre.
Men å forby det iranske frihetsflagget mens man tillater det palestinske er en aktiv politisk handling i seg selv – noe det slett ikke er første gang FIFA bedriver.
Selektiv sensur
Det palestinske flagget er minst like politisk – om ikke mer. Det kan på ingen måte anses som et nøytralt nasjonalsymbol for en anerkjent stat, det er tvert om et sterkt ladet symbol for motstanden mot Israel og i mange sammenhenger også støtte til væpnet kamp. Flagget brukes jevnlig i demonstrasjoner verden over, ofte side om side med Hamas- og Hizbollah-symboler.
Det iranske sol og løve-flagget brukes i dag primært av iranske opposisjonelle som protesterer mot det islamske regimet i Teheran. Det representerer for mange iranere et sekulært, pre-revolusjonært Iran – et symbol på motstand mot undertrykkelse, tvangshijab og henrettelser. Ved å forby dette flagget, tar FIFA faktisk stilling for det iranske regimet og mot regimekritikerne.
Samtidig tillater man et palestinsk flagg som for mange israelere og jøder er direkte knyttet til terrororganisasjoner og avvisning av Israels eksistens.
Den iranske opposisjonen bruker frihetsflagget fordi det iranske regimet har gjort det gamle flagget til et symbol på frihet. Å nekte disse menneskene å vise flagget sitt på et fotball-VM, mens man tillater et annet sterkt politisert flagg, er en hån mot alle som kjemper mot teokratisk undertrykkelse.
Når idrettens øverste organ velger side i geopolitiske konflikter på denne måten, undergraver de både sin egen troverdighet og viser at «upolitisk» bare er et ord de bruker når det passer deres egne politiske preferanser.
Idrettens politisering
FIFA har en lang historie med å blande politikk og idrett når det passer dem. FIFAs håndtering av Qatar-VM viste til fulle at organisasjonen ikke er nøytral.
Her hjemme husker vel de fleste tilbake til 2022, like før VM i Qatar, da Lise Klaveness – den gang nyvalgt president i Norges Fotballforbund – tok ordet under FIFA-kongressen i Doha. Det som fulgte var en av de mest direkte og kritiske talene en fotballtopp har holdt mot organisasjonen i moderne tid.
Klaveness gikk hardt ut mot tildelingen av VM til Qatar, menneskerettighetsbruddene knyttet til mesterskapet, manglende transparens og FIFA sin unnfallenhet overfor korrupsjon og undertrykkelse – til påfølgende kritikk fra samme FIFA.
Tusenvis av migrantarbeidere døde under byggingen av stadionene og infrastrukturen i det islamske diktaturet. Homoseksualitet var og er ulovlig i Qatar. Kvinners rettigheter og ytringsfrihet er sterkt begrenset. Likevel valgte FIFA å gi VM til Qatar, og under selve mesterskapet prioriterte de å beskytte vertsnasjonen mot kritikk fremfor å være konsekvente med sine egne regler om nøytralitet.
FIFAs håndtering av Qatar-VM viste at organisasjonen ikke er nøytral. Når det passet, brukte de «politisk nøytralitet» som et våpen den gang også, der de blant annet bortviste en supporter som hadde på seg en T-skjorte der det sto «Respect for Iranian women», og forbød regnbueflagg og -armbånd.
Reglene om politiske symboler virker ikke å gjelde likt for alle. FIFA bedriver politikk forkledd som idrett. Og det er en politikk der visse politiske budskap åpenbart er mer «upolitiske» og «likeverdige» enn andre.