Øystein Stray Spetalen har en rekke ganger advart mot storstilte satsninger som batteriindustri i Norge, rett og slett fordi det fremstår mest som et pengesluk. Da Norges Bank nå hevet styringsrenta fra 4 til 4,25 prosent gikk Spetalen nok en gang i taket. Og skylden for «uføret» legger han på Ap-regjeringen.
– Sløsing på aktiv næringspolitikk som batterier, havvind og hydrogen, milliarder til et korrupt Ukraina, bistand som dessverre ikke går til de trengende og enorme skatteøkninger til nordmenn. Dette gir seg nå utslag i en rente på 4,25 prosent, slo Spetalen fast over Nettavisen.
Spetalen viste til Sverige, som har en motsatt politikk av Norge, slik som vi forklarte i saken «Slår svensk finanspolitikk Norge ned i støvlene?», har 1, 75 prosent i styringsrente og «enormt med nyskapning».
«Harnisk over føleriet»
Men denne analysen er ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen enig i.
– Jeg er i harnisk over dette føleriet. Det er ikke lenger de økonomiske realitetene som styrer, sier han til Finansavisen.
«Forklaringen» til Andreassen er akkurat den samme som vi har hørt så mange ganger før, ikke minst fra regjeringen. Nemlig at Sverige har så mye høyere arbeidsledighet. Dette er en forklaring som det synes som om mange tror på.
– Det er ganske betydelige forskjeller i økonomiene våre. Arbeidsledigheten i Sverige er langt høyere, lønnsveksten lavere og realinntektene svakere, hevder Andreassen.
Men den med arbeidsledighet holder ikke – og det har i alle fall Spetalen skjønt.
– Blindern-økonomen Harald Magnus Andreassen sine økonomiske påstander stemmer sjelden med kart og terreng. Det hjelper ikke å slenge ut tall som lav arbeidsløshet i Norge i forhold til Sverige, da tellemetoden er forskjellig. Norge har 730.000 på Nav som ikke inngår i arbeidsledighetstallene på samme tellemetode i Sverige, kontrer Spetalen til Nettavisen.
Du får hva du teller
Nettopp denne ulike tellemåten gjør at Sverige fremstår med en høyere ledighet enn Norge i statistikkene.
I Sverige inkluderes flere i statistikken over arbeidsledige, for eksempel de som er på ulike arbeidsmarkedstiltak, men som fortsatt anses som arbeidssøkende.
I Norge regnes ikke personer som er på tiltak som «helt arbeidsledige» hos Nav – der Norge ofte henter sine tall fra. I Sverige brukes tallene fra Arbeidskraftundersøkelser (AKU).
Hadde Norge brukt SSBs AKU-tall ville arbeidsledigheten blitt høyere, og mer reell, men det er vel ikke kledelig for uansett regjering?
Ingen «pølse i slaktetida»
Andreassen mener videre at påstandene om at overføringer til Ukraina og batterisatsingen Morrow er inflasjonsdrivende og setter press på Norges Banks rentefastsettelse, er feil. Konkursen til Morrow skal ha medført et tap for staten på minst 2,6 milliarder kroner, ifølge Finansavisen.
Det kaller Andreassen «en pølse i slaktetida». Det gjør mildt sagt ikke Spetalen.
– Når staten gir 85 milliarder kroner til Ukraina, bygger et regjeringskvartal til over 50 milliarder og taper nye milliarder i batterisatsinger, må de pengene hentes fra et sted. De kommer ikke fra Oljefondet og da betyr det skatteøkninger.
– 50 milliarder til et regjeringskvartal er 10.000 kroner per nordmann, etter skatt. 85 milliarder til Ukraina er 17.000 kroner etter skatt per nordmann, 68.000 kroner per gjennomsnittsfamilie på fire personer, sier Spetalen til Nettavisen.
Ikke minst er det nok en del som har latt seg opprøre over den massive kostnadsøkningen for det nye regjeringskvartalet. Det første anslaget lå på 5-10 milliarder kroner, som må kunne kalles et rimelig vidt spenn, men ligger altså nå på over 50 milliarder kroner. Forklaringen er at det er for å ivareta sikkerheten. Det provoserende er at dette skjer samtidig med at folk flest opplever økende utrygghet, både knyttet til kriminalitetsutviklingen og den personlige økonomien – for da er det aldri penger nok.
Dessuten får vi aldri vite hva de reelle kostnadene er, verken til den ikke-bærekraftige innvandringen eller klimasatsninger.
Vinn-vinn
Spetalen har rett i at korrupsjonen i Ukraina er høy, og selv om det de siste årene, og særlig etter Russlands invasjon, er satt i gang en rekke tiltak mot korrupsjon, dukker det fortsatt opp alvorlige saker. Den siste bare for noen dager siden da personer i kretsen rundt president Zelenskyj anklages for å ha tatt imot bestikkelser fra det statlige energiselskapet Energoatom.
Så selv om Norge har tjent mye penger på krigen i Ukraina, og mange mener at Norge skylder Ukraina å gi noe av dette tilbake, har Spetalen en annen løsning.
Han mener at Norge heller må «investere pengene i egen våpenproduksjon, i droneteknologi, som styrker vårt eget forsvar og vår egen sikkerhet». Så skal Norge gi våpen – ikke penger – til Ukraina.
Det fremstår som en vinn-vinn-sitasjon, men selvsagt ikke for regjeringen som vasser i olje- og gasspenger, men som likevel vil tappe norske skattebetalere og huseiere enda mer.
Og i dag fremstår det som om Ap-regjeringen er tatt i nok en usannhet. For eksempel har finansminister Jens Stoltenberg hevdet at kutt i drivstoffutgiftene kan føre til høyere rente.
– I mars bidro strøm og drivstoff til å trekke prisveksten opp, mens de samme varene denne måneden bidro til å dempe veksttakten i KPI. En av grunnene er kutt i drivstoffavgiftene, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
Dempet vekstrate i konsumprisindeksen (KPI) bidrar primært til en stabil eller på sikt lavere styringsrente.