– Noen medlemmer av den amerikanske Kontrollkomiteen (The House Oversight and Government Reform Committee, red.) i Representantenes hus er åpne for muligheten for en presidentbenådning for Ghislaine Maxwell hvis det ville gjøre det mulig for henne å dele informasjon med panelet i etterforskningen av Jeffrey Epstein, sa komitéleder James Comer til Politico onsdag.
Kontrollkomiteen har ansvar for å kontrollere den føderale regjeringen, bekjempe sløsing, svindel og misbruk, samt sikre effektivitet i statsforvaltningen. Komiteen har bred fullmakt til å etterforske nesten alle spørsmål innen statlig virksomhet. Lederen av komiteen er en av få i kongressen som kan utstede rettslige pålegg (subpoenas) om å utlevere dokumenter eller vitne, uten en formell avstemning i komiteen. En subpoena er en formell, skriftlig innkallelse eller pålegg utstedt av en myndighet, oftest en domstol, som tvinger en person til å vitne eller fremlegge bevis i en rettssak eller undersøkelse.
Påberoper seg The Fifth Amendment
Men Maxwell (64), som for tiden soner en fengselsstraff på 20 år, har imidlertid tidligere påberopt seg sin rett i henhold til det femte tillegget til grunnloven (The Fifth Amendment) ved å nekte å svare på komiteens spørsmål. Dette tillegget skal beskytte individets rettigheter i møte med rettssystemet og gir rett til ikke å bidra til sin egen strafferettslige domfellelse. Det handler for eksempel om å nekte å avgi forklaring, tilstå, eller gi fra seg bevis. Vernet gjelder primært i straffesaker.
Maxwells advokat, David Oscar Markus, har tidligere sagt at tausheten hennes var for å beskytte pågående rettssaker knyttet til saken hennes, inkludert hennes forsøk på å få forkortet straffen.
Samtidig har advokaten trigget offentlighet ved å si at «både president Trump og president Clinton er uskyldige i enhver forseelse», og at det bare er Maxwell som kan forklare hvorfor. Markus argumenterer med at «offentligheten har rett til denne forklaringen».
Men det spørs om vi noen gang får vite hele sannheten. Kanskje vil de gjenværende, upubliserte Epstein-filene gi oss mer svar. Eller kanskje det bare vil få flere storheter til å falle.
Komiteen er delt
Ifølge komitéleder James Comer (republikaner) er komitémedlemmene uenige om hvorvidt Maxwell burde få benådning, noe for øvrig bare kan gis av president Donald Trump. Trump på sin side har tidligere sagt at det ikke blir aktuelt, ei heller med noen endring av straffen.
Da Comer ble spurt om han mente det var en gunstig avtale å benåde Maxwell i bytte mot vitneforklaringen, repliserte han: «Mange synes det», ifølge Politico.
– Komitéen min er splittet om det, la han til, og nektet å navngi hvem i panelet som støttet benådning.
Comer selv skal ikke være for en slik benådning.
– Jeg synes det ser dårlig ut. Ærlig talt, bortsett fra Epstein, er Maxwell den verste personen i hele denne etterforskningen, sier han.
Mer pratsom om hva komiteens medlemmer mener er Robert Garcia, demokrat, som påpeker at komiteens demokrater enstemmig motsatte seg benådning for Maxwell.
– Det ville være et stort tilbakeskritt, og – helt ærlig – så respektløst overfor de overlevende, sier Garcia, og legger til: – Hun er en kjent overgriper. Hun er en kjent løgner.
Han mener at hvis Justisdepartementet eller republikanerne i Kontrollkomiteen prøver å forhandle frem en form for benådning, er det «et voldsomt slag i ansiktet til denne etterforskningen og for alle involverte og hele den amerikanske offentligheten». For det vil være en «del av en massiv tildekking».
Presset
Det har vokst fram en jungel av beskyldninger mot den politiske og økonomiske eliten i USA for å være innblandet i Epstein-saken.
Ifølge Politico har presset på Justisdepartementet økt for å reise nye tiltaler i saken, spesielt etter at Storbritannia arresterte tidligere prins Andrew, nå «bare» Andrew Mountbatten-Windsor, og tidligere ambassadør Peter Mandelson knyttet til deres tilknytning til seksualforbryteren Epstein. Også Storbritannias statsminister Keir Starmer (Labour) er under kraftig politisk press etter skandalen rundt utnevnelsen av Mandelson som Storbritannias ambassadør til USA.
Noen som ikke synes å føle på noe press for å reise tiltaler er Norge. Epstein-filene har avdekket en rekke svært tvilsomme tilknytninger til Epstein både for Kronprinsesse Mette-Marit, diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen, samt Børge Brende, Thorbjørn Jagland og Kjell-Magne Bondevik. Kun Juul og Rød-Larsen er siktet, men de lever antakelig herrens glade dager i utlandet.
Det er satt ned en granskningskommisjon av Stortinget, men innen den kommer med noe er vel fuglen fløyet eller gått over til nye viktige posisjoner. Dessuten er det vel få som har så store forventninger til denne granskningskommisjonen.
Korrupt system
Epstein-filene har avdekket et korrupt system i Norge, ikke minst i Utenriksdepartementet, hvor Ap har hatt en sentral rolle i mange år.
Dermed er det nok av dem som tjener mest på å holde ting mest mulig skjult. Og få presser på.
En som har forsøkt, og det tilbake til minst 2002, er FrPs Carl I. Hagen. Da advarte han om Terje Rød-Larsen. Den gang jobbet Rød-Larsen som leder for FN-kontoret Unsco (Office of the United Nations Special Coordinator) i Gaza. Den ble opprettet i juni 1994 etter signeringen av Oslo-avtalen. Ifølge TV 2 fikk Hagen da beskjed om å «ikke mase om dette». Men vi burde både lyttet til Hagen – og mast på politikerne.
Og i går ble det kjent at tre personer er nylig pågrepet og siktet for grov økonomisk utroskap i forsvarssektoren.
– På generelt grunnlag kan jeg si det er alvorlig at ansatte i forsvarssektoren er siktet for grov økonomisk utroskap, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til VG.
– I forsvarssektoren er det nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Ved mistanke om dette vil vi forfølge det, blant annet gjennom kontakt med politiet. Det er bra at Økokrim retter oppmerksomhet mot korrupsjon og andre økonomiske misligheter i forsvarssektoren, fortsetter han.
Men hvorfor skal forsvarssektoren opptre noe annerledes enn hva Ap-regjeringen har lagt opp til? For der har det åpenbart ikke vært noen nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter.