Om en uke (tirsdag 24. mars) er det valg i Danmark – og det merkes. Valgkampen går på høygir og lovnadene sitter løst – igjen.
Tradisjonelt har Danmark en rekke friskoler/privatskoler, og per se er det rundt 550 av disse. 23 skal være muslimske. I Danmark skiller man ofte mellom tradisjonelle «friskoler» (ofte såkalte grundtvig-koldske, etter Grundtvigs menneskesyn og Christen Kolds praktiske pedagogikk) og andre private grunnskoler, men samlet sett dekkes de av friskoleloven. Selv om de er private, får friskoler i Danmark betydelig statsstøtte.
Det var i 2017 at sosialdemokratene først foreslo å legge ned de muslimske friskolene – og statsstøtten skulle således fjernes. Men selv etter mange år i regjering (fra 2019) har de ikke innfridd løftet. Tvert om; statstilskuddet bare øker. Fra 365 millioner kroner i 2019 til 447 millioner kroner i 2024 (regnskapet for 2025 foreligger enda ikke), melder Berlingske.
Ikke forenelig med demokratiet
I Dansk Folkeparti (DF) er innvandringspolitisk talsperson Mikkel Bjørn opprørt over at sosialdemokratene ikke har lykkes med å legge ned de muslimske friskolene i alle årene partiet har vært i regjering.
– Det er ikke danskenes oppgave å finansiere muslimske friskoler. Vi mener ikke at islam som tankesett på noen måte er forenlig med grunnskolenes grunntanke og formål.
Danmarksdemokraternes (DDs) leder Inger Støjberg kaller det et «enormt svik». Hun påpeker at det allerede i første ledd i friskoleloven står at man må «styrke elevenes demokratiske utdanning og skjerpe deres respekt for grunnleggende friheter og menneskerettigheter, inkludert likestilling mellom kjønnene». Det står ikke de muslimske friskolene for, mener Støjberg.
Det samme lyder fra De Konservative (K). Gruppeleder Mette Abildgaard mener det er «under enhver kritikk» at danske skattepenger brukes på muslimske friskoler.
– Man er nødt til å kjenne til at Danmark er et kristent land, og den historien vi har med oss som land og folk. Da burde man ikke kaste bort tiden sin på å lese arabisk historie eller lære språk vi ikke bruker i Danmark, fastslår Abildgaard.
Juss vs politikk
Da sosialdemokratene foreslo å legge ned disse skolene i Danmark, skjedde det etter en rekke avsløringer i danske medier. Et eksempel var at den muslimske friskolen Nordvest Privatskole hadde jihad-materiale liggende på kopirommet. På en annen skole, Iqra på Nørrebro i København, ble det avdekket sosial kontroll der blant annet jenter ble «frarådet» å ha kjærester.
Sosialdemokratene var overbevist om at de skulle få til å legge ned disse skolene. For hvis forslaget om nedleggelse ikke kunne bli virkelighet, ville de finne andre måter å legge ned skolene på.
– Juss er ikke en eksakt størrelse, sa Mette Frederiksen til BT i 2017:
– Vi er ikke advokater. Vi er politikere. Vi ønsker å stenge alle muslimske friskoler. Det er ikke en god idé å ha lærere som ikke følger de demokratiske spillereglene, fastslo hun.
Socialdemokratiets forslag ble ytterligere beskrevet i deres innvandring- og integreringsutspill «Rettferdig og realistisk» fra 2018. Her kom de med kritikk av den borgerlige regjeringen for å ha økt statstilskuddet til muslimske friskoler.
Får det ikke til
Etter at sosialdemokratene vant valget i 2019 var de like høye og mørke:
– Vi sa veldig tydelig før valget at vi ville gjøre dette, og det kommer vi fortsatt til å gjøre innenfor regjeringsperioden, sa daværende innvandringspolitisk talsperson Kasper Sand Kjær (S) om å legge ned de muslimske friskolene.
I ettertid har flere jurister sådd tvil om dette i det hele tatt er mulig. Og det er den samme leksa om igjen: De mener det kan være i strid med internasjonale konvensjoner hvis man diskriminerer på grunnlag av etnisitet.
I 2022 innrømmet sosialdemokratenes daværende utdanningsminister, Pernille Rosenkrantz-Theil, at det viste seg å være vanskeligere å legge ned de muslimske friskolene enn de først trodde, men det endret ikke deres ambisjoner: Skolene skulle stenges.
Da Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne dannet SVM-regjeringen dette året, het det at de ville «motvirke parallellsamfunn, inkludert friskoler». Kirkeminister Morten Dahlin (V) sier nå at det «i hvert fall ikke» er Venstre som har stått i veien for dette forslaget. Han påpeker at Venstre misliker skoler hvor undervisningsgrunnlaget kolliderer med grunnleggende danske verdier.
Hvem er det så som står i veien for å realisere dette tiltaket?
Skylder på Folketinget
Nylig gjorde sosialdemokratene en vurdering av innvandrings- og integreringspolitikken, som partiet har vært med på å føre siden 2018 – inkludert forslaget om å fjerne statlig finansiering av muslimske friskoler. Her sier partiet at det «dessverre» ikke har klart å få flertall, men intensjonene består: «sosialdemokratene mener fortsatt at det bør tas grep for å legge ned de muslimske friskolene».
Men dette kan da ikke henge på greip – hvis det da ikke er Lars Løkke Rasmussens Moderaterne som er bremseklossen. For de borgerlige partiene, DF, DD, K og V, hevder jo selv å være for å legge ned de muslimske skolene.
Berlingske har forsøkt å få et intervju med sosialdemokratenes innvandrings- og integreringsminister, Rasmus Stoklund, men partiet har kun sendt et skriftlig sitat fra Stoklund. Her heter det blant annet: «Socialdemokratiet vil fortsatt legge ned de muslimske friskolene, men vi har ikke flertall i Folketinget, og de fleste blå partiene har i praksis vært mer opptatt av det motsatte.»
Man kan irritere seg over at det er så lett å komme med politiske lovnader, for så å skape unnskyldninger over en lav sko på hvorfor man ikke får det til. Men de fleste danske politikere skal i alle fall ha poeng for at de skjønner hvilke verdier som står på spill med hensyn til islams antidemokratiske holdninger.
Hovedbilde: HRS