Mens Norge fortsetter å prate om innstramninger i innvandringspolitikken og fortsetter å øse ut millioner av kroner på integrering som ikke fungerer, så kvier de fleste av våre politikere, unntaket er selvsagt FrP, å ta kultur i sin munn. De fleste styrer dessuten langt unna islam – hvis det ikke gjelder å gratulere muslimer med ramadan.
Det er annerledes i Danmark. Og i kjent dansk stil; har man først tatt tak i en utfordring, da taler man uten å veie sine ord på gullvekt i frykt for å bli tatt til inntekt for noe man verken er eller mener (gjerne i den rekkefølgen).
Christin Marcussen bør være kjent for våre lesere. Han kommunikasjonssjef, medlem av det danske rådgivende organet Det Nationale Integrationsråd (DNIR) og har vist seg som en uredd debattant. Jevnlig publiserer han sine analyser i Berlingske. Denne gangen gyver han løs på personer som er blitt tildelt dansk statsborger og som aldri burde fått det.
Eies demokratisk tankesett?
Som våre lesere sikkert er kjent er det Folketinget i Danmark som «deler ut» statsborgerskap. Eller rettere sagt: Det er bare en formalitet at det går gjennom Folketinget. Søkerne går gjennom de samme prosedyrer som hos oss, så selve tildelingen via Folketinget har lite å si. Eller litt har det å si: For Folketinget kan, hvis de sitter på opplysninger av betydning, stoppe en tildeling av dansk statsborgerskap. Men det er selvsagt for mye forlangt at medlemmer av Folketinget skal ha samme kunnskap om søkerne som saksbehandlerne har.
Uansett, neste måned skal Folketinget igjen i gang med denne proformaprosessen. Da kan de igjen gi statsborgerskap til flere tusen mennesker uten å vite noe om deres demokratiske tankesett, slår Marcussen fast. For det eneste man vet er at søkerne oppfyller en rekke objektive krav, som lovlig opphold, fast ansettelse og bestått språktest.
Men, heldigvis som Marcussen påpeker, er mange partier nå åpne for ideen om at man bør stenge ute kandidater som avviser eller til og med forakter våre grunnleggende demokratiske verdier. Samtidig er det andre som stiller seg negative til denne holdningen, da de mener det er å bedrive «tankekontroll». En slik avvisning burde falle på sin egen urimelighet, for det bør være fullt mulig å finne metoder, om enn så rudimentære, som avslører hvilke grunnleggende verdier en er bærer av – selv om det nok vil bli jukset med det også.
Marcussen viser til det han kaller tre åpenbare eksempler på høyprofilerte personer i det danske samfunnet som han mener helt klart burde vært avvist basert på deres tankesett.
– Verden skal bli islamisert
Han starter med Kasem Said Ahmad, som var talsmann for Det islamske trossamfunnet i flere år. I 2005 var Kasem Said Ahmad en av arkitektene bak Muhammed-krisen. Han spilte en avgjørende rolle i å vende den islamske verden mot Danmark, der selvsagt Organization of Islamic Cooperation (OIC) sto klar til å bistå med å hisse opp stemningen. Med OIC kom også FN på banen (som OIC i flere tilfeller har kuppet). Ahmad reiste rundt med både faktiske Muhammed-karikaturer og løgnaktige, til Egypt, Libanon, Syria, Saudi-Arabia osv.
I 2008 ledet Ahmad an en demonstrasjon organisert av den uttalt totalitære islamistiske bevegelsen Hizb ut-Tahrir, også det i protest med Muhammed-karikaturene.
I 2016 gikk Ahmad til DRs Deadline for å forsvare imamers uttalelser om steining som straff for utroskap. Han nektet å distansere seg:
– Jeg er stolt av sharia-loven min. Jeg kan ikke distansere meg fra religionen min, verken straffesystemet eller sharia.
Men det var slett ikke første gang Ahmed hadde gjort klart sine islamistiske synspunkter. De kom han med allerede i 1999. Det skjedde da et danske medium (Ekstra Bladet) ville gi et ansikt på noen av personene som skulle få statsborgerskap dette året. Kasem Said Ahmad var en av dem:
– Jeg har en plikt til å misjonere i Danmark. Folk trenger å høre om Muhammeds lære. Og hvis jeg ikke misjonerer, vil jeg bli straffet. Jeg må være en kulturell ambassadør for islam og spre islam, sa han, og la til:
– Jeg vil at hele verden skal bli islamisert.
Han ble belønnet med dansk statsborgerskap.
Islamske verdier – ikke danske
Så følger Ewainat Mohyedin. Han kom til Danmark fra Egypt rundt 2007. Han ble deretter hovedimam hos Islamisk Trossamfund.
Det var under Mohyedins lederskap at Islamisk Trossamfund i 2015 valgte å gi terroristen Omar El-Hussein en islamsk begravelse og la ut bilder fra det godt besøkte arrangementet på nettsiden sin der El-Hussein ble hyllet som en sann islamsk helt, inkludert av norske jihadister den gang i Profetens Ummah.
Det var også under Mohyedins ledelse at de inviterte en rekke hardbarka «kjendis-islamister» til Danmark for «å berike danske muslimer med sin visdom».
I 2015 ble det for mye for København kommune. De brøt alt samarbeid med Islamisk Trossamfund med den begrunnelse at de «ikke viser støtte til grunnleggende verdier og normer i det danske samfunnet».
Likevel valgte Folketinget året etter å gi dansk statsborgerskap til lederen av dette kontroversielle trossamfunnet.
Nok en hatpredikant
Deretter Taimullah Abu-Laban. Han er i dag et høytstående medlem av organisasjonen Hizb ut-Tahrir. Han var også et høytstående medlem i 2013 – da han fikk dansk statsborgerskap. Hans ekstremisme var imidlertid kjent lenge før det.
I 2005 var den da 17 år gamle Abu-Laban i nyhetene fordi han opptrådte som hatpredikant under fredagsbønnen, som hadde blitt holdt på videregående skole i flere år.
I 2011 var han igjen i mediene, hvor han blant annet ble sitert for:
– Den jødiske staten vil bli bekjempet av muslimene, og de vil ikke finne noe sted å flykte. Selv steinene vil avsløre hvor de gjemmer seg. Dere vil bekjempe dem og drepe dem. Helt til steinene selv vil si: Åh, muslim, dette er en jøde, så kom og drep ham.
To år senere var altså det danske statsborgerskapet på plass.
Screening
Christin Marcussen påpeker at de tre eksemplene bare utgjør en bitteliten topp av et enormt isfjell.
Hvert år gir Danmark mest sannsynlig hundrevis av statsborgerskap til personer som har de samme eller lignende islamistiske verdiene. Personer som for eksempel mener at homoseksualitet og kritikk av islam bør forbys, og at islam bør dominere mest mulig i Danmark.
Hvordan er det så mulig at den såkalte «verdibaserte» politiske venstresiden ikke ser skriften på veggen? Hva er det som stenger for å ta inn denne type informasjon?
Ifølge Marcussen er det avgjørende at man i det (snart) kommende folketingsvalget i Danmark går inn for å utføre systematisk verdimessig screening av personer som ønsker dansk statsborgerskap.
Da er det bare å minne om at denne form for systematisk screening ikke engang har vært et seriøst offentlig tema i Norge, bortsett fra at HRS har mast om det i flere år.