Det er selvsagt bare flott at Høyre kanskje endelig tar til vettet i integreringspolitikken, men hvordan partiet skal bli det «beste partiet» på integrering med gamle og kjente forslag, det er faktisk i overkant frekt.
Forslagene fra Høyre er listet opp hos NRK:
- Sikre at flyktninger blir boende i første bosettingskommune, og utvide til ti års botid for å beholde viktige rettigheter (mot fem år i dag).
- Ikke bosette flere der innvandrerandelen er på 25 prosent fra før.
- Obligatorisk barnehage for barn som er dårlige i norsk året før de starter i skolen.
- Ikke legge til rette for religiøs tilbedelse i skolen og all undervisning skal være kjønnsnøytral.
- Etablere en kultur- og skolekanon. Alle elever skal lære om norsk litteratur, historie og sanger.
- Stramme inn kraftig på familiegjenforening.
- Høyre ønsker en verdimessig integrering av alle som kommer til landet. Altså at målet ikke bare er språk og jobb, men at man verdimessig hører hjemme med resten av befolkningen:
- Det kan for eksempel handle om likestilling og like rettigheter, der kvinner og menn, jenter og gutter, skal ha samme frihet og muligheter til å bestemme over eget liv. For eksempel hvem de vil være sammen med.
- Høyre vil forhindre æreskriminalitet, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, som de mener vi ser for mye av i Norge.
Dette er forslag som HRS har lansert siden begynnelsen av 2000-tallet og som Fremskrittspartiet for lengst har gjort til sin politikk.
Men samme Høyre fant altså ut i 2021 at HRS måtte fratas statsstøtten. Det kom ikke noen begrunnelse, man angivelig mente Høyre at vi er fremmed- og islamfiendtlige. (Eller kanskje ikke, men siden Arbeiderpartiet brukte valgkampen dette året til å love at HRS skulle fratas statsstøtten ville ikke Erna Solberg gi dem «æren» med å fjerne oss.)
Høyre er åpenbart blitt like fremmed- og islamfiendtlige, bare at det nå kvalifiserer til å bli «det beste partiet på integreringen».
Selvsagt kunne man bare le av det hele, men saken er for alvor til det. Derfor bør Høyre tas på største alvor, og vi velgere bør forlange at de faktisk leverer på sine lovnader.
Bremseklossen Høyre
Ola Svenneby, som tidligere har sagt at det ikke vil tjene Høyre å kopiere FrP (for da velger folk heller originalen), sier at han «frykter at manglende integrering av innvandrere kan utfordre den norske samfunnsmodellen, og mener at integreringspolitikken ikke har lykkes godt nok».
– Vi må bedre bosettingen for å unngå parallelle samfunn, og ha tydelige forventninger i skolen til hva man skal ha lært og lest. Det vil gjøre flere i stand til å bli en del av fellesskapet, sier Svenneby til NRK.
Det er bare at Svenneby glemmer å fortelle at en av grunnene til at integreringen ikke har lykke godt nok er Høyres feil. Ikke minst har den avtroppende leder Solberg vært en enorm bremsekloss, og hun skulle selvfølgelig ikke legge seg ut med verken KrF, Venstre eller Ap, og slett ikke alle de internasjonale organer som hun ville være på godfot med. Hun fryktet nok også det politiske venstreorienterte MSM. Og siden Høyres ledelse og representanter nasjonalt og rundt om i landet opptrer som lydige undersåtter, fikk bare Norge klare seg så best de kunne med en ikke-bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk.
Svenneby viser videre til at kommunene «må være robuste nok til å føre den integreringspolitikken som trengs». Da vet forhåpentligvis Svenneby hva som må til: Den ikke-bærekraftige innvandringen må stanses. Kommunene, der folk faktisk bor, må gis den nødvendige tid til å håndtere dem de allerede har. Her har vi dårlig tid, ikke minst fordi åpenhet rundt innvandringens negative konsekvenser har blitt lagt lokk på i flere tiår.
De som har ytret seg kritisk har blitt stemplet, marginalisert eller rett og slett fjernet.
Rimer ikke
Svenneby påpeker også at målet ikke er å ha «en streng integreringspolitikk, men en politikk som fungerer». Det er bare det at skal politikken fungere på dette området, så må den være streng. Og jo lengre tid det tar, jo strengere vil politikken måtte bli.
Det vitner også følgende utsagn om fra Svenneby:
– Da må folk lære norsk og komme seg ut i jobb. Så må man må dele noen grunnleggende like verdier som ligger i bunn.
Man kan kanskje tvinge folk til å lære seg det norske språket, skjønt det er en svær oppgave å få spesielt en analfabet til å lære seg språk, særlig hvis vedkommende ikke har noe særlig behov for det. Politikken har jo nettopp lagt til rette for man egentlig ikke trenger det. Man trenger egentlig ikke jobbe en gang.
Håpet om å «dele noen grunnleggende like verdier» krever det vi har etterlyst til det kjedsommelige: Da må vi i Norge se til å bli enige om hva som er våre «grunnleggende verdier». Her vet vi jo at vi det finnes nok av motstand. Skal det liksom være noen særegne norske verdier, i et land som Norge?
Man skulle ikke tro at vi skriver 2026 når Høyre nå påpeker betydningen av «likestilling og like rettigheter for alle».
– Kvinner og menn, jenter og gutter, skal ha samme frihet og muligheter til å bestemme over eget liv, for eksempel hvem de vil være sammen med, sier Svenneby.
Jeg nesten dåner av hvor nytenkende dette er. Så slik sett har Aps Kjersti Stenseng helt rett i at dette er å slå inn åpne dører, men samme Ap burde holde kjeft og gjemme seg under en stein til de skjønner forskjellen mellom løgn og sannhet og mellom politiske lovnader og realpolitikk.