Ifølge regjeringen vil omleggingen til den nye integreringsstønaden bety at at de fleste får mindre utbetalt i støtte enn i dag. Dette for å presse disse innvandrerne ut på arbeidsmarkedet, der regjeringen har klokketro på at arbeid er synonymt med integrering.
Forslaget innebærer at asylanter/flyktninger og deres familier mellom 18 og 67 år får rett til integreringsstønad de fem første årene etter bosetting. I denne perioden vil de ikke ha rett til sosialhjelp og bostøtte, da disse ytelsene er tatt høyde for i integreringsstønaden. For å få utbetalt integreringsstønaden må man delta i integreringsprogrammet på fulltid.
– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb. I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være. Nå rydder vi opp og tar nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Stønaden skal fastsettes individuelt ut fra bestemte satser, definert etter sivilstand, antall barn, alder og bostedskommune. Dertil kommer barnetillegg og et tillegg for enslige forsørgere. Stønaden skal avkortes mot formue, arbeid og utdanningsstøtte.
Introduksjonsprogrammet videreføres, men skal nå hete integreringsprogrammet. Det innføres en aktivitetsplikt for dem som ikke er i arbeid eller utdanning etter avsluttet integreringsprogram. Stønaden skal reduseres ved ugyldig fravær fra integreringsprogrammet og deltakelse i aktivitetsplikt.
Men allerede her skurrer det en smule. Hvis integreringsstønaden skal gjelde for de fem første årene, altså mens en er fulltids deltaker i integreringsprogrammet, hvilken stønad er det da som skal reduseres ved aktivitetsplikten etter disse årene? Svaret på det finner vi også i regnestykket. For stønaden skal avsluttes gradvis etter fullført integreringsprogram. Ett år etter fullført program vil stønaden utgjøre 95 prosent av full stønad, og tre år etter fullført program vil den utgjøre 90 prosent av full stønad. Er det da staten eller kommunen som skal finansiere dette? Og etter at integreringsprogrammet er avsluttet vil det vel åpne opp for alle andre muligheter for stønader?
Og en ting er nå «ugyldig fravær» i integreringsprogrammet, men hva kvalifiserer til gyldig fravær? Som kjent er det norske regelverket i mange tilfeller som en sveitserost å regne.
Stønadsnivået før skatt
Ifølge departementets regnestykke vil enslige flyktninger motta 230.600 kroner (tilsvarende 1,8 G). Ordningen nå tilsier at vedkommende ville fått 256.200 kroner i introduksjonsstønad i tillegg til eventuell sosialhjelp og bostøtte, noe omtrent halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet i 2024 mottok.
Enslige flyktninger med barn ender på 256.200 kroner (2 G), mens de som bor sammen med ektefelle/samboer får 170.800 kroner (1,33 G). Bor du sammen med ektefelle/samboer og har barn går du opp til 213.500 kroner (1,67 G).
Så kommer dette «enslige borteboende flyktninger under 25 år» som skal få 170.800 kroner (1,33 G), mens «enslige hjemmeboende flyktninger under 25 år» kvalifiserer til 85.400 kroner (0,67 G).
Som vi ser er ikke hver og en av stønadene noe å bli rik av, men typisk kommer det jo en rekke stønader oppå hverandre.
Personer som er gift/samboende får barnetillegg på 9.620 kroner per år, med tak på tre barn. Enslige får et barnetillegg på 19.240 kroner per år, også det med tak på tre barn. Så kommer forsørgertillegg til enslige forsørgere med 40.820 kroner per år.
Ifølge Stenseng skal det bli et klarere tak på hvor høy stønad man kan få ved at stønaden gis etter faste satser. Det mener man kan redusere risikoen for at stønaden kan bli vesentlig høyere enn mulig arbeidsinntekt, slik som HRS har omtalt en rekke ganger, blant annet her. Det heter at den maksimale stønaden som skal gjelde for en enslig forsørger som har tre barn og bor i Oslo, og vil utgjøre om lag 383.000 kroner før skatt (2025-kroner). Men så kommer tilleggene. Videre heter det at det vil være mulig å få dekket større ekstraordinære utgifter, og flyktninger vil fortsatt ha rett til nødhjelp.
Integreringsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt (sosialhjelp og bostøtte er skattefrie ytelser).
Holder det?
Hvorvidt denne ordningen vil fungere gjenstår å se, men vi kan slå fast at den innebærer et Ap som prøver å endre stil. For i forkant av Aps landsmøte i 2023 uttrykte et overveldende flertall av Aps fylkeslag at de ville øke trygdesatsene, noe også Jonas Gahr Støre åpnet opp for. Og vi vet jo hvem det først og fremst ville treffe, noe vi omtalte ved å si at arbeidslinja var forlatt.
Så kan vi bare tenke oss hvordan Aps rødgrønne venner, i særdeleshet Rødt og SV, vil reagere på et forslaget som regjeringen nå legger frem. Man kan formelig høre at det ropes «forskjells-Norge»!
Men å utjevne forskjeller mens man fortsetter med en ikke-bærekraftig innvandring lar seg ikke forene. Likevel bedyret Stenseng på dagens pressekonferanse at Ap alltid har jobbet hardt for et «mangfoldig Norge». Men nå begynner kanskje Ap å se skriften på veggen: Dette går ikke. Derfor høres de stadig mer ut som FrP og HRS. Flyktninger har en sysselsetting på i overkant av 50 prosent, men det er en betydelig forskjell grupper. For eksempel er syriske og somaliske kvinner knapt i jobb med hhv litt over 10 og 17 prosent.
Men det vi skjønner at dette nye systemet vil bety er forenklet saksbehandling, i alle fall for denne stønadsordningen. Det vil bli ett regelverk for både kommunene og flyktningene, heter det optimistisk i pressemeldingen. Men vi tør vedde på at det tar ikke lang tid før en rekke smutthull oppdages. Det vil derimot kunne redusere saksmengden og frigjøre tid og ressurser ved Nav-kontorene.
– Dette blir den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Den nye ordningen gjør det enklere og mer forutsigbart for den enkelte, og for kommunene når de planlegger for bosetting av flyktninger. Samtidig kan Nav-ansatte bruke mer tid på å få flere inn i arbeid i stedet for å vurdere søknader om sosialhjelp, sier Stenseng.
Videre peker Stenseng på at Norge har stort behov for kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Indirekte skal vi koble det til eldrebølgen, men fakta er antakelig at svært mye av ressursene i helsesektoren beslaglegges av nettopp den ikke-bærekraftige innvandringen. Stenseng oppfordrer imidlertid arbeidsgivere til å rekruttere blant hele befolkningen, å inkludere flere av dem som står utenfor – og at det vil bli konkurranse om arbeidskraften fremover. På Facebook uttaler samme Stenseng at «De aller fleste som kommer hit vil jobbe, forsørge seg selv og familien sin og bidra til fellesskapet. Da må vi legge til rette for at det lønner seg å gjøre nettopp det.» Er hun nå så sikker på det?
Uansett er stikkordet: Arbeidskraft. Det finnes vel ikke en eneste arbeidsgiver som ikke ønsker seg arbeidskraft, men langt de fleste er nok lut lei av «kravet» om å bedrive integreringsarbeid for å dekke over en ubrukelig og ødeleggende innvandringspolitikk.