Ulf Boström er politibetjent med lang erfaring fra arbeid i utsatte områder. Han har vært aktiv innen kriminalitetsbekjempelse, integrering og forebyggende tiltak. Mange omtaler ham som en «integreringspoliti», og han har ofte bidratt til offentlig debatt om temaer som parallellsamfunn, radikalisering, klanstrukturer og islamistiske miljøer i Sverige, spesielt med fokus på Gøteborg. For eksempel ble han tilbake i 2016 intervjuet i Aftenposten under tittelen «Politiet: Disse segregerte forstedene utgjør en akutt terrortrussel». Da hadde Boström jobbet i politiet i 38 år. HRS har omtalt han en rekke ganger, nettopp fordi han en rekke ganger har advart mot utviklingen i Sverige.
Basert på praktisk politiarbeid har Boström kritisert både politisk berøringsangst og statens tilbaketrekning fra lokalsamfunn. Han har lenge advart mot konsekvensene av svak myndighetstilstedeværelse, ideologisk infiltrasjon og en undervurdering av hvordan religiøs ekstremisme og organisert kriminalitet kan samhandle, slik Samnytt opplyser i et langt og leseverdig intervju med Boström.
Boström omtaler utviklingen i Sverige uten å bruke ord som «nytt» eller «overraskende». Han har gjentatte ganger understreket at de utfordringene som nå regnes som «akutte» egentlig har oppstått over flere tiår – ofte helt åpent, men uten at det fantes politisk eller institusjonell beredskap til å takle konsekvensene.
Ifølge Boström utgjør radikalisering, parallellsamfunn og islamistiske nettverk ikke separate fenomener, men inngår som elementer i en samlet prosess. Denne prosessen kjennetegnes av at manglende statlig tilstedeværelse i enkelte områder sammenfaller med ideologisk organisering, økt sosial kontroll og en gradvis overføring av makt fra demokratiske institusjoner til parallelle maktstrukturer.
Det muslimske brorskapets klamme hånd – og Socialdemokraterna
Ifølge Boström må man se minst tre tiår tilbake i tid for å forstå den nåværende situasjonen, nærmere bestemt til flyktningbølgen rundt 1991. Sverige ble da et av de største mottakerlandene i Europa for mennesker fra Balkan, Nord-Afrika, Midtøsten og områder sør for Sahara. Bakgrunnen for dette var sammensatt og inkluderte krig, diktaturer, økonomiske utfordringer samt politiske og religiøse konflikter.
Mennesker brakte med seg strukturer og organiserte bevegelser. Ifølge Boström etablerte Det muslimske brorskapet seg systematisk i Europa, også Sverige, via foreninger og religiøse institusjoner.
Han påpeker at dette i seg selv ikke er spesielt, men utfordringen oppstår når religiøse institusjoner også får politisk betydning. Boström mener Det muslimske brorskapet har forsøkt å kontrollere moskeer, studentforeninger og skoler i flere tiår. Fokuset var heller ikke på innvandrerne, men på deres barn, andregenerasjon.
Koran- og islamske friskoler, inkludert førskoler, fungerte som sentrale institusjoner i denne sammenhengen. Foreldre med et mer pragmatisk og mindre ideologisk forhold til religion valgte å la sine barn delta i aktiviteter hvor islam ble fremstilt på en strengere og mer politisert måte. Ifølge Boström førte dette til situasjoner der barna kunne utfordre foreldrenes valg, livsstil, religiøse tolkninger og deres integrering i det svenske samfunnet.
Dette forklarer jo også hvorfor andregenerasjon er blitt mer radikalisert enn sine foreldre.
Samtidig forsvant den lokale statlige tilstedeværelsen; nabolagspolitiet og politistasjoner ble avviklet, og kontakten med myndighetene falt bort. Dette gjorde svensk lov og demokrati mindre synlig i mange boligområder.
Når det gjelder spørsmålet fra Samnytt om hvordan Det muslimske brorskapet har infiltrert Sverige og svenske myndigheter og institusjoner, er han tydelig på at det først og fremst handler om Socialdemokraterna.
– Det finnes klare koblinger til Socialdemokraterna, blant annet gjennom det som tidligere ble kalt Socialdemokraternas kristne brorskapsbevegelse og det som nå heter Tro og solidaritet, sier Broström og fortsetter:
– Siden 1991 har Det muslimske brorskapet styrket sine posisjoner hvert år.
Han tror at de i dag kan ha kontroll med over 80 prosent av moskeene i Sverige.
Samnytt legger til at Det muslimske brorskapet er forbudt eller stemplet som en terrororganisasjon i flere land i Midtøsten, inkludert Egypt, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain.
Klanlogikk kombinert med religiøs dominans
I intervjuet vender Boström stadig tilbake til klanstrukturer, ifølge Samnytt, men han trekker et klart skille: Klaner er ikke i seg selv et religiøst fenomen.
Klaner eksisterer i kristne, muslimske og andre sammenhenger og er basert på æreskultur og patriarkalske samfunnsformer. Forskjellen, argumenterer han, er hva som skjer når klanlogikk kombineres med religiøs ideologi og politisk islam.
– I klanstrukturer finnes det et internt klassesystem. Patriarkene på toppen, de mislykkede på bunnen, mellom der de rike og utdannede. I hjemlandene sine sikrer man klanen ved å ha dommere, politibetjenter, aktorer og politikere på sin side. Når man kommer til Sverige, mangler man disse posisjonene – da blir det rasjonelt å forsøke å bygge dem her.
Dette skjer gjennom for eksempel utdanning, politisk aktivitet og foreningsliv.
Når klanlogikk kombineres med religiøs dominans, forsterkes begge. Æreskultur gir sosial kontroll, og religion gir moralsk legitimitet. Ifølge Boström øker dette risikoen for kriminalitet eller ekstremisme, spesielt for unge menn i randsonen.
Kriminelle klaner og islamistiske nettverk – er de separate fenomener, eller forsterker de hverandre?
– Kriminelle med muslimsk bakgrunn kan også se på forbrytelser mot ikke-troende som «handlinger som behager Allah», sier Boström.
– Mange som mislykkes med kriminalitet kan bli trukket inn i moskémiljøer der de som har rekruttert dem stiller spørsmål som om en drikker alkohol, bruker narkotika, begår kriminalitet – og mot hvem?
Kriminell kompetanse kan altså også være «nyttig». Men det som bekymrer Boström mest er ikke enkeltstående angrep eller spektakulære hendelser, men den hverdagslige radikaliseringen som skjer i skoler, universiteter, foreninger og sosiale miljøer, der det demokratiske språket brukes eksternt, men et annet språk snakkes internt, melder Samnytt.
Det et «janusansikt»: Offentlig snakker de om demokrati, inkludering og rettigheter. Internt formidler de et verdensbilde der sharia, religiøs lojalitet og kollektivet (klanen) er overordnet individuelle friheter og rettigheter. Dette, sier han, gjelder ikke bare i moskeer, men også i akademiske miljøer.
Redemokratisering
Mange partier snakker om remigrasjon og remigrasjonstilskudd – hva er ditt syn på det? spør Samnytt.
– Kriminelle som kommer hit og begår kriminalitet viser at de ikke ønsker å leve i et demokrati. De bør sendes tilbake.
Han mener at alle som ikke er svensk statsborger og begår en forbrytelse som har en strafferamme på minst ett års fengsel, ikke bør få bli værende.
– For personer med dobbelt statsborgerskap må Sverige kunne si at du ikke er ønsket her.
Da vil de også miste sitt svenske statsborgerskap.
Han fortsetter med å beskrive kostnadene ved innvandringen Sverige har hatt:
– Det handler om enorme samfunnskostnader, et forretningstap for Sverige på rundt hundre milliarder per år, den kriminelle økonomien omsetter for rundt 150 milliarder per år. Kostnaden per profesjonell kriminell under 15 år er rundt 30 millioner, i alvorlige tilfeller opptil 100 millioner.
Men antakelig er kostnadene høyere, for dette er vanskelig å tallfeste.
Han mener at uten en kursendring «går det til helvete», segregeringen øker – og den må brytes ved å redemokratisere områder – med politiets nærvær og tydelige normer.
Dette minner oss om hva norsk politi sa til HRS for mange år siden når det kommer til somaliere i Norge: Skulle politiet få kontroll på denne gruppen måtte den reregisteres. Det skjedde selvsagt ikke.
Fremtiden
Når Boström blir spurt av Samnytt om fremtiden, sier han at han er pessimistisk – men ikke fatalistisk. Han avviser også ideen om at trusselen forsvant da IS mistet sitt territorium i Syria.
– Alle som tror at det aldri kan skje igjen, stikker hodet i sanden. Nye bevegelser er allerede på vei. Al-Shabaab, diverse al-Qaida-grener, Boko Haram – de har ikke forsvunnet, de har bare forandret seg.
Ifølge Boström er jihadistenes tilstedeværelse i Gøteborg fortsatt tydelig og han advarer om at folk i Sverige fortsatt ikke har våknet.
– Jeg var nylig på et ungdomssenter i Hammarkullen og møtte en tilbakevendt fra al-Shabaab som var ansatt der på midlertidig basis.
Samtidig mener han at staten fortsatt har verktøyene. Problemet er ikke mangel på lovgivning, men mangel på tilstedeværelse og konsekvenser. Hans viktigste krav er konkret: Gjeninnføring av nabolagspoliti, lokale politistasjoner og en tydelig myndighetstilstedeværelse i boligområder.
– Svensk lov må være synlig i hverdagen. Ellers vil tomrommet bli fylt av noe annet.
– Ulovlige trusler er et tyveri av ytringsfriheten. Vold er et tyveri av menneskerettigheter. De som systematisk krenker andres friheter og rettigheter har uttømt sin rett til å leve i et demokratisk samfunn.
For Boström er ikke Sverige et abstrakt system, men et hjem. Og et hjem, sier han, må forsvares – ikke med store ord, men med tilstedeværelse, konsekvenser og mot til å se utviklingen slik den faktisk er.