Hongkong er en region i Kina med status som SAR (Spesiell Administrativ Region) – i alle fall enn så lenge. Til tross for sin lille størrelse, omtrent dobbelt så stort (1100 km2) som Oslo (450 km2) i areal, har det et innbyggertall på 7-8 millioner mennesker. Det gir ekstrem høy befolkningstetthet, da det i tillegg er mange fjell og øyer som begrenser plassen.
Ifølge SNL var Hongkong en britisk koloni fra 1841, og gitt tilbake til Kina i 1997. Det var det nok mange pro-demokratiske sjeler i Hongkong ikke spesielt glad for.
I 2019 ble Hongkong rammet av massive, langvarige pro-demokratiske protester, utløst av et lovforslag om utlevering (Utleveringsloven) til Kina som mange fryktet ville undergrave byens selvstyre og demokratiske rettigheter. Protestene utviklet seg til store demonstrasjoner, der millioner av mennesker deltok, og eskalerte med vold fra både politi og mer radikale demonstranter, inkludert angrep fra mafiaen. Demonstrasjonene toppet seg med konfrontasjoner på universiteter, før en overveldende seier til pro-demokratiske kandidater i lokalvalget i november som viste folkets støtte til bevegelsen.
Utleveringslovforslaget fra fastlands-Kina ble trukket etter press, men Beijing innførte i stedet en nasjonal sikkerhetslov som har endret rettssystemet. Loven kriminaliserer alt Beijing anser som løsrivelsesorientert eller opposisjonelt, som inkluderer alt fra å rope slagord til å delta i pro-demokratiske protester. Det har demokratiforkjemperen Jimmy Lai fått svi for.
Mediemogulen, blant annet grunnlegger av den populære avisen Apple Daily, og demokratiaktivisten Jimmy Lai ble mandag funnet skyldig i Hongkong høyesterett for å ha «samarbeidet med utenlandske styrker» og oppfordret til opprør mot regjeringen i Beijing.
Helt og forræder
Ifølge BBC ble Jimmy Lai (78) født i Guangzhou, en by i Sør-Kina, i en velstående familie som mistet alt da kommunistene tok makten i 1949. 12 år gammel flyktet Lai til Hongkong som blindpassasjer på en fiskebåt. I Hongkong livnærte han som med småjobber, mens han lærte seg engelsk. Snart gjorde han suksess. Han grunnla et millionimperium, inkludert det internasjonale kvalitetsklesmerket Giordano.
Lais kamp for demokratiet startet etter at Kina sendte inn stridsvogner for å knuse pro-demokratiske protester på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Han begynte å skrive innlegg som kritiserte massakren og etablerte et forlag som senere ble ett av Hongkongs mest innflytelsesrike.
Kina svarte med trusler om å stenge klesbutikkene hans på fastlandet, som førte til at han solgte selskapet. Han grunnlag flere medier, blant annet det digitale magasinet Next og Apple Daily. Lai ble en vedvarende kritiker av kinesiske myndigheter både gjennom publikasjoner og forfatterskap.
Da Kina vedtok Hongkongs nye nasjonale sikkerhetslov i 2020, kalte Lai det «dødsklokken» for territoriet. Det var altså bare et spørsmål om tid før den friheten som hadde gitt Lai alt, kunne tas fra territoriet.
I Hongkong fikk han heltestatus, i fastlands-Kina ble han sett på som en forræder.
Både Lais bolig og selskapets hovedkvarter er blitt utsatt for brannstiftelser, og han har også vært mål i attentatplan. Men man har ikke klart å stilne Lai. Han har siden 2020 vært siktet for en rekke lovbrudd, men forble en fremtredende del av byens pro-demokratiske demonstrasjoner. I 2021 ble han arrestert to ganger for «ulovlige forsamlinger».
Samme år oppfordret han Donald Trump om å hjelpe territoriet. Apple Daily publiserte et forsidebrev som avsluttet med: «Herr president, vær så snill å hjelp oss» fra Kina.
Siden 2019 skal også Kina, i all hemmelighet, ha doblet antall soldater i Hongkong.
Et minne om demokratisk håp
Ifølge Berlingske avslører behandlingen av Jimmy Lai det kinesiske styrets sanne ansikt. «Retten har talt, men hele prosessen har vært en farse», konkluderer avisen etter at dommen falt i Hongkong høyesterett.
Dommerne avsluttet sin 855 sider lange kjennelse med svada som hørtes ut som noe tatt ut av en stalinistisk skueprosess:
«Vi kan bare konkludere», lød rasjonale, med at tiltaltes «eneste formål» var å «søke det kinesiske kommunistpartiets fall, selv om den endelige kostnaden var å ofre folkets interesser» i både Kina og Hongkong.
Dommen anses sådan som et bevis på at Beijings løfter om å respektere Hongkongs demokrati var løgn. Den har begravet siste rest av forestillingen om «ett land – to systemer»-prinsippet som Kina lovte å respektere da de fikk Hongkong tilbake fra det britiske overherredømme.
Som en oppfølging av sikkerhetsloven fra 2021 ble det i 2024 innført en lov som har gjort «opprør» mot folkerepublikken Kina forbudt. Samme år forbød bystyret i Hongkong alle partier som ikke anses for å være «patriotiske» fra å stille til valg. Demokrativennlige partier oppløser nå seg selv i hopetall.
Steg for steg frarøves Hongkong sin frihet. Skoler som tidligere ble styrt etter det britiske utdanningssystemet er overtatt av såkalt «nasjonalistisk undervisning». Her er det flaggheisningsseremonier som skal oppdra elevene til å akseptere Beijings overmakt. Og rettsvesenet som fulgte britisk juridisk tradisjon radbrekkes, der de som har makten nå kan kontrollere domstolene.
Ifølge Berlingske bør vi vurdere om vi kan leve med å støtte et diktatur ved å bidra til den kinesiske økonomien og gjøre oss for avhengige av et farlig og dypt udemokratisk regime. For vi må ikke glemme at Kina truer de demokratiske verdiene vi tror på.
Straffeutmålingen for Jimmy Lai er ennå ikke bestemt, men det spekuleres i livsvarig fengsel.