Finansiering

New York kan få sin første Brorskaps-tilknyttede borgermester

Den demokratiske borgermesterkandidaten i New York, Zohran Mamdani, er anklaget for å ha akseptert ulovlige utenlandske donasjoner, noe som ikke bare bryter med amerikanske valglover, men også åpner døren for infiltrering fra organisasjoner som Det muslimske brorskap. Det som gjør situasjonen ekstra bekymringsverdig, er Mamdanis tilknytninger til radikale islamistiske miljøer.

New York City er et globalt symbol på demokrati og mangfold, men nå står byen overfor en potensielt ødeleggende utfordring i forkant av ordførervalget. Mens NRK løfter Mamdani som en slags frelser som kan gi innbyggerne «gratis» løsninger, er det Brorskaps-tilknytning og utenlandsk finansiering som skiller Mamdani fra tidligere borgermesterkandidater.

Ifølge en fersk klage fra Coolidge Reagan Foundation, innlevert til Justisdepartementet og distriktsadvokat Alvin Bragg, har Mamdanis kampanje mottatt over 12.000 dollar fra minst 161 donorer med adresser i land som Dubai, Australia, Tyrkia, Frankrike, Canada og Tyskland, melder Jerusalem Post.

Dette er ingen bagatell – det representerer en systematisk svakhet som kan utnyttes av radikale aktører til å påvirke amerikansk politikk.

Ugjennomsiktig og uvillig

Problemet starter med de ulovlige bidragene. Under Federal Election Campaign Act er det strengt forbudt for utenlandske borgere å donere til amerikanske valgkampanjer, uavhengig av om midlene direkte påvirker kandidatens beslutninger. Mamdanis team har sagt de har returnert omtrent 9.000 dollar, mens de hevder at de resterende 4.000 dollar kommer fra amerikanske borgere bosatt i utlandet.

Likevel er ikke alt på stell. Kampanjefinansierings-ekspert Dan Backer understreker til Jerasalem Post at handler det om timing og om hva som blir avslørt i mediene. Det ble sendt varsler om utenlandsk finansiering i månedsvis, men det skjedde ingen tilbakebetaling før skandalen ble offentlig. De fleste donorene er listet som arbeidsløse, studenter eller selvstendig næringsdrivende, uten verifiserbar sysselsetting, noe som gjør det vanskelig å spore hvilke intensjoner de egentlig har.

Dette mønsteret tyder ikke på tilfeldige feil, men på en manglende vilje til å beskytte valgprosessen mot utenlandsk innblanding.Det som gjør situasjonen ekstra bekymringsverdig, er Mamdanis tilknytninger til radikale islamistiske miljøer. Selv om han ikke selv direkte er en «radikal islamist», har han vist støtte til folk som beviselig er det.

Islamske fundamentalister

Mamdani har eksempelvis fremført en sang der han uttrykker «kjærlighet» til «Holy Land Five» – fem menn dømt for å ha samlet inn millioner til Hamas. Men det blir verre. Han har også møtt Imam Siraj Wahhaj, en muslimsk lederskikkelse som er kjent for ekstremistiske uttalelser, inkludert oppfordringer til å erstatte demokratiske valg med sharia.

Mamdani støttes av en rekke muslimske organisasjoner, inkludert CAIR, som føderale etterforskere har knyttet til Det muslimske brorskaps nettverk i USA. CAIR fungerer ofte som en lobbygruppe som fremmer Brorskapets agenda under dekke av sivile rettigheter.

Det muslimske brorskap ble  grunnlagt i Egypt i 1928, og har en lang historie med å infiltrere vestlige samfunn gjennom «ideologisk krigføring». Deres strategi er beskrevet i rapporter som eksempelvis denne fra Hudson Institute, og innebærer å bygge nettverk av frontorganisasjoner, veldedighetsgrupper og politiske allianser for å gradvis undergrave demokratiet.

Den amerikanske Palestina-komiteen

I USA har Brorskaps-affilierede grupper vært aktive siden 1960-tallet, ofte gjennom palestinske nettverk knyttet til Hamas. Palestina-komiteen er ikke et særnorsk fenomen, det er tilsvarende etablert i USA. Hvor tett det knyttes til Hamas kan man se på amerikanske myndigheters nettsider, der oppsummeringen er som følger:

• Hamas-tilhengere har lenge operert i USA. Interne Hamas-dokumenter og FBI-avlyttinger som ble introdusert som bevis i diverse føderale straffesaker viser tydelig eksistensen av et landsdekkende Hamas-nettverk som driver med innsamlingsaksjoner, lobbyvirksomhet, utdanning og propagandaspredning, helt tilbake til 1980-tallet.

• Nettverket formaliserte sin eksistens i 1988, da det opprettet Palestinakomiteen i USA. Komiteens mål inkluderte å «øke den økonomiske og moralske støtten til Hamas», «bekjempe løsninger for overgivelse» og å offentliggjøre «jødenes villskap».

• Palestinakomiteen skapte flere offentlig orienterte organisasjoner, hvorav de fleste er basert i Chicago, Dallas og Washington DC. Disse inkluderte den allsidige islamske foreningen for Palestina (IAP), den økonomiske grenen representert av Occupied Land Fund (som senere ble Holy Land Foundation, HLF), og tenketanken United Association for Studies and Research (UASR).

• I 1993 avlyttet FBI et møte med topp Hamas-aktivister i USA som ble holdt i Philadelphia. Avlyttingene viser interne diskusjoner om hvordan man kan forbedre aktivitetene til støtte for Hamas i USA og hvordan man kan beskytte dem mot at Hamas blir utpekt som en terrororganisasjon. USA-baserte Hamas-aktivister var enige om at det å skjule sin tilknytning og intensjoner var den beste taktikken for å unngå negative konsekvenser. «Jeg sverger ved Allah at krig er bedrag», sa en høytstående leder, «[bedra, kamufler, lat som om du drar mens du går den veien. Bedra fienden din.» «La oss ikke heise et stort islamsk flagg, og la oss ikke snakke barbarisk. Vi vil forbli en front, slik at hvis det [den amerikanske regjeringens forbud mot Hamas] skjer, vil vi dra nytte av de nye hendelsene i stedet for å få alle våre organisasjoner klassifisert ogavslørt.»

• Gjennom årene har amerikanske myndigheter gjennomført flere aktiviteter for å slå ned på nettverket, inkludert deportering og rettsforfølgelse av Hamas-operativer og nedstengning av flere fronter organisasjoner. Utpekingen av HLF i 2001 og den påfølgende rettsforfølgelsen av deler av ledelsen for å ha kanalisert omtrent 12,4 millioner dollar til Hamas-velgere, den største vellykkede rettsforfølgelsen for terrorfinansiering i USAs historie.

• Likevel har USA-baserte Hamas-nettverk og enkeltpersoner vist en bemerkelsesverdig motstandskraft, og mange av kjerneaktivistene i Palestinakomiteen er fortsatt engasjert i ulike former for støtte (om enn til tider rent politisk og ikke materiell) for Hamas.

Når sittende president Donald Trump truer med å trekke føderale økonomiske ytelser til New York dersom Mamdani vinner valget, handler det ikke som NRK i sin løpende nyhetssending påstår; å «lage en motstander av en karismatisk, populær kandidat», det handler om politisk islam. Det er politisk islam som har overtatt amerikansk politisk venstreside, og den er radikal og kommunistisk inspirert, akkurat som den er her hjemme.

Med stor sannsynlighet ender New York opp med en Brorskaps-tilknyttet borgermester når stemmene telles opp etter valget i dag.

Hovedillustrasjon: Skjermbilde New York Post/YouTube