Arbeiderpartiet har i sitt budsjettforslag lagt inn 100 kvoteflyktninger for neste år. Det er selvsagt latterlig lite, men uansett 100 for mye. All den tid vi har et flyktningeinstitutt som overhodet ikke fungerer, er det politisk galskap å bare fortsette et system som blir mer og mer korrupt for hver dag som går.
Men de rødeste vet å gjøre sine hoser grønne når flyktninger er tema. – Skammelig, sier AUF. – Sjokkerende lavt, sier MDG. – Uansvarlig, usolidarisk og useriøst, sier SV. – Vi er vantro, sier Rødt.
– Ifølge FN er det 2,5 millioner flyktninger i verden som ikke kan hjelpes der de er, i nærområdet til det de flyktninger fra, sier NRK.
Hvor NRK har dette tallet fra vet de kanskje selv, men i så fall vet de mye mer enn de fleste andre. For ingen vet hvor mange flyktninger som finnes i verden, ei heller hvor mange kvoteflyktninger som eksisterer. Og i alle fall ikke hvor mange flyktninger som ikke kan hjelpes i nærområdet.
Uverdig system
Tar vi noen av de tallene som flyr rundt i verdensrommet så er de alle basert på estimater, og av grupperinger som har flyktninger som business. Det kunne jo vært ansett som en edel innsats, men det er altfor mange skjær i sjøen. Og alle vet det det, men det er så mange kokker at ingen finner frem i sølet.
Det som kanskje er noe av det mest kritikkverdige er at det internasjonalt etablerte flyktningsintituttet, altså FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), ikke selv kjenner antallet kvoteflyktninger. Altså antallet mennesker som UNHCR selv angivelig har gitt statusen «overføringsflyktning», som da skal være mennesker som er definert som så hjelpetrengende at de ikke kan bli eller returneres til hjemlandet, ikke kan være der de per se er og som dermed er klare til å overføres til et annet land.
Skurrer det ikke litt? UNHCR aner ikke det konkrete antallet, men har likevel gitt de samme menneskene en slik status? Så vil de fleste anta at dette er mennesker som bor i typisk kummerlige leire rundt omkring i den fattige delen av verden, vi har da blitt oversvømt med slike bilder over mange år, men det er heller ikke riktig. Stort sett bor de ikke i flyktningleire, men i ulike byområder i ulike innkvarteringer. Landet de oppholder seg i trenger heller ikke være spesielt fattig, men ofte er det korrupte land uten en velfungerende stat.
Hva er så den typiske forklaringen på at man ikke kjenner antallet? Jo, at det «endrer seg hele tiden». Greit nok, men da vet vi i alle fall at systemet ikke er godt nok.
Dessuten er ikke UNHCRs «kvalifiseringssystem» godt nok. Kort fortalt skal du være blant de sterkeste «flyktningene» for å få status som kvote/overføringsflyktning (noen husker kanskje at mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning). De aller mest hjelpetrengende (og fattigste) er selvsagt de som både glemmes og «gjemmes» – stikk i strid med det som alltid har vært formålet med UNHCR.
Tenk på et tall
Men hvem bryr seg? Hvert år estimeres det et høyt antall flyktninger i verden, tallene varierer selvsagt enormt, men spør man AI lyder tallet nå på 122 millioner mennesker som er «tvangsfordrevne» – med referanse til UNHCR og Flyktninghjelpen. Av disse stipuleres (merk «presisjonen») over 42,7 millioner til å være flyktninger (hva nå det måtte bety). Hele 32 millioner av disse er igjen under det som defineres som «UNHCRs mandat», hva nå det måtte bety: Kanskje det ser pent ut i søknader om midler til UNCHR? Videre heter det at 6 millioner er palestinere under UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som jo selvsagt må ha sin egen kommissær gitt at flyktningstatus går i arv), hvilket er et interessant tall gitt at det ble anslått å bo ca 5 millioner i de palestinske områdene før krigen brøt ut (2022). Men bevares, palestinske flyktninger finnes jo rundt omkring i verden.
Men så var det antallet kvoteflyktninger. Her opereres det stort sett med tall fra 2020, og da lød det på 1,4 millioner mennesker. Når det gjelder 2025 heter det fra UNCHR at de antar det er behov for overføring av 2,9 millioner kvoteflyktninger. I 2020 skal ca 34.400 kvoteflyktninger ha blitt fordelt, altså 2,5 prosent av det som skal ha vært det totale antallet. Med andre ord er antallet som tas imot av ulike land lite i forhold til (det uttalte) behovet, men kanskje de rødgrønne mener at Norge kan ta imot de fleste? Siden vi er så rike, mener jeg?
Dette burde fortelle det meste om hvor håpløst systemet er. Likevel sitter man i de ulike land og fordømmer et antall som er helt intetsigende. For Ap er selvsagt 100 et forhandlingstall, slik at de kan gjøre Rødt, SV, MDG og AUF fornøyd nå de øker antallet tilbake til 500.
Men for verdens hjelpetrengende er det pågående systemet en tragedie. Likevel løftes det ikke en finger for å legge ned asylsinstituttet, de som på egenhånd hevder å være hjelpetrengende, og som hopper bukk over hele flyktningeinstituttet (fordi de har penger til det) og tar seg selv til ulike lands grenser. Hadde vi klart å gå tilbake til intensjonen med Flyktningekonvensjonen, ville det vært verdig politikk, også fra de rødgrønne.
Nå bare skammer de seg selv ut, og ofrer åpenbart gladelig verdens hjelpetrengende for å selv kunne pusse egen glorie. At noen biter på dette er uforståelig, men det viser bare igjen at politikk er kun et spill for galleriet. Og er det noe det er, så er det skammelig, sjokkerende, uansvarlig, usolidarisk og useriøst – og man blir vantro.