Mens jubelen står i taket og gledestårene triller i Israel i dag, er det som foregår nå «ingen fredsavtale», skriver Louis Rene Beres i The Jerusalem Post.
Det er vanskelig å se hvordan Benes eventuelt tar feil. Han advarer om at avtalen kan føre til økt terrorisme og destabilisering hvis den leder til en palestinsk stat. Og det er nettopp det evige fokuset på tostatsløsningen som er årsaken til at vår egen statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er på plass i Sharm el-Sheikh parallelt med at israelske familier endelig gjenforenes med sine kjære.
Visst må det være lov å glede seg over at de endelig kommer hjem. Det er knapt mulig å forestille seg hvordan det har vært for gislene å sitte fanget på Gazastripen i to år.
Håp og tro
De er unge fedre, ektemenn og sønner som har vært dypt savnet, og gleden over å få dem hjem er stor hos familiene.
Times of Israel følger frigivelsen av gislene minutt for minutt. Faksimilen viser de sju første frigitte, og i live bloggen til avisen kan man lese om gjenforeningene.
Omri Miran er hjemme, sier den tidligere gisselfamilien i en offisiell uttalelse distribuert av Forum for gisler og savnede familier.
«Etter mer enn 700 lange, smertefulle og pinefulle dager vil Omri endelig motta en helbredende omfavnelse fra Roni og Alma», står det i uttalelsen, med henvisning til hans to unge døtre.
Døtrene er henholdsvis to og fire år gamle. De skal bli kjent med pappaen sin på nytt.
Hver historie er unik, og hver familie vet hvor vanskelig tiden foran dem vil bli, men de forenes i håpet og troen på at tiden som kommer vil bli bedre enn tiden som har vært.
Malurt i begeret
Trumps fredsplan for Gaza innebærer at Hamas frigir 48 gisler, bare 20 av dem levende, i tre omganger, mens Israel løslater 250 palestinske fanger og 1.700 fra Gaza.
Det er nettopp utveksling av palestinske fanger som får professor emeritus i i internasjonal rett ved Purdue University, Louis Rene Beres , til å advare mot at fremtiden kan bli et speil av fortiden.
Mens verdensledere samles i Sharm el-Sheikh for videre forhandlinger av hvordan fredsavtalen skal implementeres, mener Beres at å gi palestinerne stats-status ville bryte internasjonal rett, da både Palestinske selvstyremyndigheter (PA) og Hamas har en historie med terrorisme mot Israel. Han påpeker at deres mål ikke er en tostatsløsning, men en «ettstatsløsning» der hele Israel blir en del av Palestina, som vist på deres kart der hele Israel markeres som «okkupert Palestina».
Det er malurt i begeret på gledens dag, men det er likevel nødvendig å ta innover seg. Det er ikke fredselskende sivile som løslates fra israelske fengsler, men noen av verdens verste terrorister med flerfoldige livstidsdommer, og sannsynligvis vil flere av dem gjenoppta voldelige handlinger, spår Beres. Han frykter at noen kan planlegge angrep med kjemiske, biologiske eller kjernefysiske midler, inkludert angrep på Israels Dimona-reaktor, basert på tidligere forsøk fra Hamas.
Fremtidig trussel
Beres’ juridiske kritikk låter antakelig fremmed for våre mange norske eksperter på krigens folkerett. Beres understreker at terrorisme er en forbrytelse under internasjonal rett, som definert i Genève-konvensjonene og Haag-konvensjonen. Han avviser således palestinske påstander om «rett til motstand» mot «okkupasjon», og hevder at palestinernes bruk av «alle nødvendige midler» er ulovlig og ikke kan rettferdiggjøres selv om okkupasjonen var reell.
Beres påpeker at PLO, forløperen til PA, ble dannet i 1964 – før Israel okkuperte Vestbredden og Gaza i 1967 – og spør hva de da forsøkte å «frigjøre». Dette underbygger hans argument om at palestinske grupper alltid har hatt som mål å erstatte Israel, ikke å sameksistere.
Han tar videre opp et poeng vi har belyst tidligere, blant annet i saken Hva betyr Trumps NATO-lignende garantier til Qatar? Beres kritiserer avtalens kobling til den nye amerikanske sikkerhetspakten med Qatar, som kan gi Hamas-medlemmer immunitet hvis de flykter dit. Dette hevder han kan føre til nye terrorangrep uten juridiske konsekvenser, og stiller spørsmål ved om Israel har vurdert Trump-avtalens «bivirkninger» og om den virkelig kan føre til fred, gitt risikoen for økt vold og Hamas’ manglende vilje til å avvæpnes.
Ikke nøytral
Norge er blant de utvalgte statene som skal forhandle videre i Sharm el-Sheikh, der både statsminister Støre og utenriksminister Barth Eide som nevnt er på plass. Norge er antakelig utvalgt av flere grunner – både grunnet Oslo-avtalen i 1993, engasjementet i det påfølgende fredsforsøket to år senere og den videre prosessen som bygget på disse avtalene; Barcelona-avtalen som ble signert 1995. Påfølgende har Norge ledet Giverlandsgruppen for Palestina.
Hvor nøytralt Norge er kan besvares ved å se på politikken som er ført ikke bare før, men etter 2006, da Norge som eneste vestlige land anerkjente Hamas etter terrororganisasjonens valgseier på Gaza. Ser man videre på Norges utenrikspolitiske ståsted etter 7. oktober 2023, er tegningen enda tydeligere, og det gjelder ikke bare sittende regjering.
Tidligere Høyre-politiker Simen Sandelien påpeker hvordan det står til i NRK i morgentimene mens de israelske gislenes frigivelse ble kommentert:
Det er helt utrolig å høre på NRK i dag tidlig der FNs tidligere spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Tor Wennesland, forsøksvis setter likhetstegn mellom de 20 uskyldige gislene som nå endelig settes fri av Hamas og de 1718 krigsfangene og 215 livstidsfangene som skal slippes ut av israelske fengsler.
«Det er de samme følelsene på begge sider», hevder Wennesland. Men det er ikke det samme fengslingsgrunnlaget. Det er ikke samme grad av skyld. Det er en fundamentalt viktig del av etikken i det som utspiller seg.
Andre steder enn i Norge er det kanskje en fundamentalt viktig del av etikken å påpeke at terror er terror, men i Norge har vi de siste to årene erfart at når terror begås av palestinere, bør den relativiseres og forstås som uttrykk for en slags geopolitisk trangboddhet.
Norge er ikke en nøytral aktør i Midtøsten, men en pådriver for den tostatsløsningen Beres advarer mot. Mens vi gleder oss over de frigitte gislene i dag, deler vi Beres’ bekymringer for tiden som kommer.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde X