Som vi tidligere har hatt en rekke saker om, siste ved Stagnert tysk økonomi truer hele Europa, står det svært dårlig til med tysk økonomi, Europas største økonomi. Blant annet står landet overfor store utfordringer når det gjelder alderspensjoner.
Å heve pensjonsalderen har vært et tilbakevendende tema i den offentlige debatten. Ikke minst fordi det skrantende pensjonsforsikringssystemet står foran det som omtales som kollaps.
For tiden kan man pensjonere seg ved fylte 67 år (hvis man er født i 1964 eller senere). Langtidsforsikrede personer, dvs. de som allerede har opptjent 35 års innbetalinger, har muligheten til å pensjonere seg som 63-åring. Ifølge den tyske pensjonsforsikringen må de imidlertid godta fradrag på opptil 14,4 prosent.
73 år
Økonomiske rådgivere for regjeringen, et panel som inkluderer professor Justus Haucap ved Universitetet i Düsseldorf, professor Stefan Kolev fra Ludwig Erhard Forum, professor Volker Wieland ved Instituttet for monetær og finansiell stabilitet (IMFS), og økonom professor Veronika Grimm ved Det tekniske universitetet i Nürnberg, foreslår nå å øke pensjonsalderen betydelig. Forslaget er å heve pensjonsalderen gradvis til 73 år. Begrunnelsen er blant annet knyttet til økende forventet levealder.
«Vi må jobbe mer hvis vi ønsker å opprettholde omfanget av sosialtrygden uten samtidig å legge enda større byrder på fremtidige generasjoner. Pensjonsalderen må knyttes til forventet levealder», heter det i studien.
Tidligere har regjeringens næringsminister, Katherina Reiche (CDU), tatt til orde for, under hard kritikk, en forlengelse av arbeidslivet til 70 år. Nå presses kanskje denne grensen ytterligere. Det tilsier at innen 2060 kan 73 år være en realitet, ut fra følgende tankegang: Hvis forventet levealder øker med ett år, skal to tredeler av det året være tilgjengelig for arbeid og en tredel for pensjonering.
Formålet skal være å opprettholde langsiktig stabilitet i velferdsstaten. Man kunne vel med fordel lagt til den svekkede velferdsstaten, for selv om lønninger er økt og tyskerne generelt har mye penger på bok, så øker utgiftene – og avkastning på pengene er heller sparsommelige.
Ikke produktive nok
Ifølge Bild er drivfaktorene for studiene rådgiverne står for «utilstrekkelig produktivitetsvekst og strukturelle demografiske problemer».
Som Bild sier: «vi er ikke produktive nok og må jobbe lenger!»
Hva som konkret ligger i de «strukturelle demografiske problemer» rapporterer ikke mediene noe om, men det handler nok om mer enn en aldrende befolkningen. Tyskland har jo de siste årene, spesielt under Angela Merkel, vært en magnet for en ikke-bærekraftig innvandring.
Forslagene fra rådgiverne er ikke bindende, og det er det SPD-ledede Arbeids- og sosialdepartementet som er ansvarlig for pensjonene. Men SPD og CDU ble også enige i koalisjonsavtalen om at pensjonsalderen ikke skulle heves i løpet av inneværende lovgivende periode.
Forslaget møtes imidlertid med skepsis blant befolkningen. Ifølge en studie fra Demographic Network fra høsten 2024, ville rundt 63 prosent av tyskere foretrukket å pensjonere seg ved 63 år eller tidligere.
Kansler Friedrich Merz er pådriver for at noe radikalt må skje med pensjonsordningen, og understreker behovet for reformer. Han foreslår således også et obligatorisk bidrag til private pensjonsordninger.
Det er vel bare å konstatere at slik man reder, ligger man. Så må en gjerne ta en slags selvkritikk på at en ikke er produktive nok. Men selv om en klarer å øke produktiviteten så kan vinningen gå opp i spinningen, hvis det blir stadig flere som ikke bidrar effektivt nok i produksjonen eller ikke bidrar i det hele tatt, å fordele overskuddet på. Det er jo gjerne her man bruker kakemetaforen: Man har bakt en stor flott kake med lite ressursforbruk (med færrest mulig kokker og moderne, tekniske hjelpemidler), men der noen som ikke har bidratt i det hele tatt forsyner seg grovt når kaken er ferdig. Det går ikke rundt. Da må «noen» jobbe til de går i grava. Og dette slipper politikerne unna med, fordi vi ikke setter ting i kontekst.