Amr Ramadan har vært Egypts assisterende utenriksminister og ambassadør til Norge, før nøklene til Drammensveien 90A ble overlevert ambassadør Gamal Abdelrehim Mohamed Metwally den 18. januar i fjor.
Det var i forbindelse med det historiske besøket til Norge av president Abdel Fattah al-Sisi i fjor at Ramadans analyse ble aktualisert i arabisk media. I NRK var besøket løftet fram slik:
Egyptiske Elwatan News dekket også hendelsen. De beskrev besøket som følger:
Tidligere assisterende utenriksminister og ambassadør Amr Ramadan sa at president Abdel Fattah El-Sisis besøk til Norge er historisk, ettersom det er det første besøket av sitt slag av en egyptisk president til Norge. Det kommer på et viktig tidspunkt, ettersom besøket styrker de bilaterale forbindelsene mellom de to landene på den ene siden, og også er relevant for aktuelle hendelser i det internasjonale samfunnet, spesielt i Midtøsten.
Sterkt grunnlag for egyptisk-norske forhold
Under et intervju på programmet «Al-Youm», sendt på DMC, la Ramadan til at Norge støtter tostatsløsningen mellom Palestina og Israel, er medlem av den internasjonale koalisjonen for etableringen av tostatsløsningen som Saudi-Arabia lanserte i desember i fjor, og spiller en svært viktig rolle innen humanitær bistand til palestinerne.
Og så til analysen:
Han understreket at Norge leder den internasjonale bistandskomiteen, er en støttende kraft bak den, og innkaller til møtene for å sikre likviditeten i bistanden og fjerne hindringer den står overfor, enten det er administrative, bankmessige eller hindringer pålagt av den palestinske siden.
Han påpekte at Norge ikke er mindre viktig enn andre land i EU, og at landets ikke-medlemskap gir landet frihet til å avvike fra den kollektive europeiske posisjonen. Denne større frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser. (min uthev.)
Dette poenget har vi også trukket fram tidligere. Norge går «under radaren», men er i realiteten en pådriver for den påfallende anti-israelske politikken som har fått fotfeste på innsiden av EU-systemet. Det lar seg gjøre ved at Norge som ikkemedlem likevel i alle praktiske og økonomiske hensyn er EU-medlem, samtidig som Norge kan bedrive en politikk som er langt mer radikal enn den som lar seg gjøre direkte i EU.
Mens EU har terrorlistet Iran-proxyer som Hamas, Hizbollah, Palestinsk Islamsk Jihad og Folkefronten for Palestinas frigjøring, har ikke Norge noen tilsvarende terrorliste. Som eneste europeiske land har Norge dermed kunnet både samarbeide og samtale med terrorgruppene under fanen «kulturell dialog», mens resten av Europa ikke har kunnet det samme. At «frihetsmarginen tjener palestinske og arabiske sakers interesser» er utvilsomt korrekt tolket av den tidligere diplomaten Ramadan.
EUs terrorliste
Faksimilie fra Ivar Fjelds bok, som forøvrig kan kjøpes her.
EUs terrorliste oppdateres løpende. Den gjeldende listen viser hvordan Norges posisjon er i særstilling:
II. Groups and entities
1. ‘Abu Nidal Organisation’ – ‘ANO’ (a.k.a. ‘Fatah Revolutionary Council’, a.k.a. ‘Arab Revolutionary Brigades’, a.k.a. ‘Black September’, a.k.a. ‘Revolutionary Organisation of Socialist Muslims’).
2. ‘Al-Aqsa Martyrs’ Brigade’.
3. ‘Al-Aqsa e.V.’.
4. ‘Babbar Khalsa’.
5. ‘Communist Party of the Philippines’, including ‘New People’s Army’ – ‘NPA’, Philippines.
6. Directorate for Internal Security of the Iranian Ministry for Intelligence and Security.
7. ‘Gama’a al-Islamiyya’ (a.k.a. ‘Al-Gama’a al-Islamiyya’) (‘Islamic Group’ – ‘IG’).
8. ‘İslami Büyük Doğu Akıncılar Cephesi’ – ‘IBDA-C’ (‘Great Islamic Eastern Warriors Front’).
9. ‘Hamas’, including ‘Hamas-Izz al-Din al-Qassem’.
10. ‘Hizballah Military Wing’ (a.k.a. ‘Hezbollah Military Wing’, a.k.a. ‘Hizbullah Military Wing’, a.k.a. ‘Hizbollah Military Wing’, a.k.a. ‘Hezballah Military Wing’, a.k.a. ‘Hisbollah Military Wing’, a.k.a. ‘Hizbu’llah Military Wing’ a.k.a. ‘Hizb Allah Military Wing’, a.k.a. ‘Jihad Council’ (and all units reporting to it, including the External Security Organisation)).
11. ‘Hizbul Mujahideen’ – ‘HM’.
12. ‘Khalistan Zindabad Force’ – ‘KZF’.
13. ‘Kurdistan Workers’ Party’ – ‘PKK’ (a.k.a. ‘KADEK’, a.k.a. ‘KONGRA-GEL’).
14. ‘Liberation Tigers of Tamil Eelam’ – ‘LTTE’.
15. ‘Ejército de Liberación Nacional’ (‘National Liberation Army’).
16. ‘Palestinian Islamic Jihad’ – ‘PIJ’.
17. ‘Popular Front for the Liberation of Palestine’ – ‘PFLP’.
18. ‘Popular Front for the Liberation of Palestine – General Command’ (a.k.a. ‘PFLP – General Command’).
19. ‘Devrimci Halk Kurtuluș Partisi-Cephesi’ – ‘DHKP/C’ (a.k.a. ‘Devrimci Sol’ (‘Revolutionary Left’), a.k.a. ‘Dev Sol’) (‘Revolutionary People’s Liberation Army/Front/Party’).
20. ‘Sendero Luminoso’ – ‘SL’ (‘Shining Path’).
21. ‘Teyrbazen Azadiya Kurdistan’ – ‘TAK’ (a.k.a. ‘Kurdistan Freedom Falcons’, a.k.a. ‘Kurdistan Freedom Hawks’).
22. ‘The Base’.
På listen står en rekke organisasjoner som har vært tatt imot med åpne armer til Norge. Det er absurd, det er skremmende, men det er norsk politisk praksis. AUF omtaler seg sågar som Fatah Youths «søsterorganisasjon», Rødt har brukt Utøya til å støtte Folkefronten for Palestinas frigjøring og et flertall i Stortinget stemte i 2007 for vedtaket som gjorde det mulig å hente Hamas-ledelsen hit.
Kostbart skyggemedlemskap
EØS-avtalen, som trådte i kraft i 1994, knytter Norge til EUs indre marked og forplikter oss til å bidra økonomisk til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området, til tross for at det norske folk stemte nei takk til EU. Beløpet inkluderer både generelle bidrag til EU-programmer og spesifikke ordninger som EØS-midlene (EEA Grants) og de norske midlene (Norway Grants). I perioden 2021–2028 utgjør det totale bidraget fra Norge, Island og Liechtenstein 3,268 milliarder euro, hvor Norge står for ca. 97 prosent. Tygg på den. 97 prosent.
Perioden 2021-2028 ble signert i Brussel 12.september 2024. Totalt vil støtten i neste periode være 3,268 milliarder euro til de 15 EU-landene med lavest BNI per innbygger. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Hovedprioritingene i neste periode er grønn grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.
Programmene Norge betaler ekstra for er skreddersydde for å få til «lovlig immigrasjon» via utdanningsprogrammer, innovasjon og kulturutveksling.
Norge bidrar til EUs programmer gjennom en «proporsjonalitetsfaktor» basert på Norges BNP i forhold til EUs. For 2022 var denne faktoren 2,33 prosent, noe som betyr at Norge dekker en andel av kostnadene for deltakelse i programmer som Horisont Europa (forskning og innovasjon), Erasmus+ (utdanning) og EU-byråer, leser vi videre på Regjeringens nettsider. I tillegg kommer bidrag til EUs langtidsbudsjett (2021–2027) på 1074 milliarder euro og gjenreisningsfondet på 750 milliarder euro for pandemihåndtering. Samlet sett betaler Norge årlig rundt 8,5 milliarder kroner i EØS-relaterte bidrag, inkludert til programmet for utjevning i de minst velstående EU-landene, som illustrert her:
Det er bare det at EU er forpliktet til å integrere seg med «nabolandene» i Midtøsten og Afrika, og at Norges bidrag til programmer som Erasmus+ i realiteten går til å hente unge mennesker fra land utenfor EU, som du kan lese nærmere om her eller på denne lenken.
EU – og Norge – fokuserer på mobilitet for studenter fra tredjeland utenfor EU/EØS, inkludert Midtøsten og Afrika. Norge, som EØS-land, deltar fullt ut og er en av de største mottakerne av slike studenter i Europa, med høy andel fra disse regionene på grunn av deltakelse i 16 Erasmus Mundus Joint Masters-programmer.
Taktikken er sågar beskrevet i EU-kommisjonens dokument Legal Migration and Resettlement.
De fleste migranter som kommer inn i EU kommer gjennom lovlige migrasjonskanaler, som arbeid, studier, familiegjenforening eller gjenbosetting. I 2023 kom 4,3 millioner innvandrere fra land utenfor EU inn i EU.
Lovlig migrasjon og gjenbosetting er sentrale deler av EUs omfattende og balanserte tilnærming til migrasjon og asyl.
Lovlig migrasjon og gjenbosetting gagner migranter, EU-landene og land utenfor EU ved å tilby enkeltpersoner en mulighet til å forbedre sine personlige forhold, samtidig som det hjelper vertslandene i EU med å dekke arbeidsmarkedets behov. Det er en investering i økonomien og samfunnet, som støtter EUs grønne og digitale overgang, og bidrar til mer sammenhengende og robuste europeiske samfunn.
Nuvel, blomsterspråket er en skjønnmaling. Dersom man skal ha en lovlig innvandring på over 4 millioner mennesker årlig til Europa, i tillegg til den ulovlige, er Europa snart ugjenkjennelig.
Under radaren i EU-kommisjonen
En annen «fordel» Norge har som EØS-medlem, ikke EU-medlem, er at en rekke avtaler som tjener arabiske og palestinske interesser kan gå under radaren. Vi kan vise til et eksempel vi har brukt før. Som EØS-medlem har Norge likevel stor makt i EU via EU-kommisjonen, «EUs motor», for å bruke utenriksminister Espen Barth Eides ord, der politikken lages og resolusjoner pumpes ut.
Der foregår det slik at Ingjerd Schou (H), en av de få stortingsrepresentantene som fortsatt er medlem av «Israels venner» på Stortinget og utad i norsk media framstår å støtte Israel, motarbeider Israel straks hun er på plass i EU-kommisjonen.
Eksempelet, der påstanden «Den globale freden er truet» ble framsatt slik at den kunne vedtas i EU-kommisjonen som EUs offentlige politiske ståsted, ble framsatt av nettopp Ingjerd Schou, er gjengitt fra HRS’ sommerhilsen til leserne tidligere i år:
Deretter er dokumentet behandlet og flikket på. Langt fra denne verdens reelle lidende, langt fra virkelighetens trusler, sitter prisvinnende antisemitter med fete lommebøker og bruker tiden på å finslipe språket. Tekstendringene finner man i et eget dokument. Her er et eksempel på endringer før det endelige dokumentet kan vedtas:
Oversettelsen til norsk gir den opprinnelige ordlyden: «Modeller for bistandslevering godkjent av Israels sikkerhetskabinett, angivelig utformet for å omgå Hamas-kontrollerte kanaler, har risikert å bryte med sentrale humanitære prinsipper og har utsatt sivile og hjelpearbeidere for betydelig skade. Humanitær tilgang er fortsatt grovt utilstrekkelig på grunn av pågående fiendtligheter og operasjonelle restriksjoner. Angrep på distribusjonssteder og mangel på tilstrekkelige beskyttelsestiltak har ført til masseskader og dødsfall for over 460 hjelpearbeidere siden oktober 2023.»
Så kommer flikkingen. 62 mot 55 vedtar å endre «har risikert å bryte» med «har brutt». Slik fastslås på papiret at Israel bryter humanitære prinsipper og utsetter sivile og hjelpearbeidere for betydelig skade. Det gjøres heller ingen forskjell mellom skadde og drepte. Det er viktig å få et høyt tall. Det trengs ingen bevisførsel. Det er retorikk. Det er antisemittismens retorikk. Eksempelet er ikke enestående. Hele teksten behandles, spisses til, forskyver ansvar.
I utkastet til resolusjon, paragraf 14.1, erstattes ordene «de direkte fiendtlighetene mellom Israel og Iran og om USAs involvering» med følgende ord:
«bruddene på folkeretten av Israel og USA og den påfølgende gjengjeldelsen fra Iran»
Det handler om jødene enten man innrømmer det eller ei. Millionene sitter løst og politikken vedtas. At nordmenn aldri har stemt for verken EU-medlemskap – som nordmenn tvert om har stemt imot – eller antisemittisme via et EØS-medlemskap det aldri ble stemt om overhodet, spiller åpenbart ingen rolle. Den til enhver tid sittende regjering bruker EØS-avtalen til det de vil.
Som professor Erik Oddvar Eriksen skrev i en kronikk i Aftenposten i fjor, da EØS-avtalen var blitt 30 år gammel:
Myten om nasjonal selvbestemmelse
Selvråderett, folkestyre og demokrati var det i særklasse viktigste «nei»-argumentet i 1994. Credoet var at nordmenn ikke skulle styres av andre lover enn de som dem selv fattet. Men ved å stemme nei til EU-medlemskap og gjøre EØS til vår varige tilknytningsform, ble norsk selvbestemmelse underminert.
I dag er norsk lovgivning i stor grad importert fra EU. Norge har siden 1994 overtatt omkring 70 prosent av EUs regelverk. Minst 14.000 rettsakter (lovregler) er innlemmet i norsk lov. Vi har nærmest fått en ny statsskikk uten at Grunnloven er endret. Norge som rager høyt på alle demokratimålinger, har utstasjonert lovgiving og regelproduksjon til EU-organer.
Det mangler altså både nasjonal selvbestemmelse og politisk redelighet fra våre «folkevalgte».
Amr Ramadan fortalte bare i klartekst at det er slik det forholder seg: Norge tjener arabiske interesser.