Hvem som oppildner til hat og ekstremisme burde man virkelig tenke på, ikke minst når man erfarer hvordan det tragiske drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo blir utnyttet.
Vi vet lite om dette drapet og om gjerningspersonen, bortsett fra at politiet har fortalt at 18-åringen var under barnevernets omsorg, tidligere har tilkjennegitt høyreekstreme holdninger og at han skal ha fortalt at drapet var politisk motivert. Når drapet i tillegg er klassifisert til terror, henger det ifølge politiet sammen med at 18-åringen hadde som mål å spre frykt overfor andre.
At den barnevernsansatte Tamima er muslim, har gitt drapet en tilleggsdimensjon som vi vet lite om. Hvor mye muslim var egentlig Tamima, i betydningen hvor synlig var det? Hadde Tamima, som profesjonell, og i en situasjon der barnevernet, her via en privatorganisasjon, som allerede skal ha varslet om 18-åringens ekstreme holdninger, på noen måte ha tilkjennegitt sine muslimske preferanser? Bare at en mørkhudet ung kvinne i en profesjonell situasjon alene skal håndtere det som defineres som en høyreekstrem 18-åring, utløser en rekke spørsmål i seg selv.
Men det er ikke alle spørsmål som stilles. For når «diagnosen» høyreekstrem er satt, synes case closed. Det må være beleilig, ikke minst for politiet og barnevernet. Hva kunne de ha gjort annerledes, liksom? Unggutten var jo ødelagt.
Der Jonas Gahr Støre (Ap) utnytter situasjonen til å insinuere at slikt kan skje på grunn av manglende sikkerhetsrutiner hos private organisasjoner, bruker muslimer drapet til å fremheve muslimhat. Begge deler kan være riktig, men det kan også være feil. Det vil forhåpentligvis den kommende rettsprosessen fortelle oss noe om, men det er nok av dem som raskt konkluderer ut fra hva som tjener saken deres best.
Og selvsagt haster det nå med å konkludere – det er jo bare noen dager til stortingsvalget.
Rasisme i valglokale
I går kom statskanalen NRK med en nyhetssak, som selvsagt også ble en NTB-sak, som burde vekke oppmerksomhet med tittelen «Ansatte i valglokale utsatt for rasisme – setter inn vekter». Det som først og fremst burde føre til noen spørsmål er det vage av hva denne rasismen består av.
Det heter at det er kommet «flere meldinger om rasisme mot de ansatte» i valglokale på Stovner, en innvandrertett bydel på Oslo øst.
– Dette har både vært kommentarer om utseende og etnisk bakgrunn og oppførsel som oppleves truende, sier Sofie Skeie, som er kommunikasjonsrådgiver i Oslo kommune, til NRK.
Ingen av episodene er «veldig dramatiske» og ingen er politianmeldt, sier Lars Arne Ryssdal, direktør i bystyrets sekretariat, som har ansvar for valgavviklingen i Oslo. Det er heller ingen av de ansatte som ønsker å anmelde og det er ingen ved valglokalet som vil snakke med NRK.
Så i realiteten vet vi ingenting. Men vi skal åpenbart anta at det er noen etnisk norske, altså hvitinger, som kommenterer og oppfører seg truende mot mørkhudede. Bare det at hendelsene ikke vil politianmeldes burde være nok til å gå mer på klingen av påstandene. Vi har nok av eksempler på påstander om rasisme som har vist seg å ikke holde mål.
I samlet flokk
Men aldri så galt at det ikke kan utnyttes politisk. Marian Hussein, som sitter på Stortinget for SV og er fra Stovner, frykter for «hva rasisme ved valglokalet kan ha å si for valgdeltakelsen i bydelen». Og så kommer drapet, for «flere i bydelen kanskje allerede er redde på grunn av drapet på Kampen».
– Man har sett den ytterste konsekvensen av hva høyreekstrem vold kan gjøre med folk, sier hun.
Så kan Iman Meskini (fra serien «Skam» på NRK) forteller om en «planlagt felles tur til Stovner senter onsdag for å stemme».
I en video onsdag ettermiddag kommer hun med en kontrabeskjed:
– Felles avstemming i dag er dessverre avlyst etter økning av rasistiske og høyreekstreme holdninger og hendelser rundt valget, skriver Meskini blant annet.
«Felles avstemming» fører imidlertid ikke til noen kommentarer fra NRK. Men hva kan det bety for valget?
I dag kan NTB fortelle oss at slik «felles avstemming» ser ut til å planlegges over en lav sko. For «Muslimsk Dialognettverk (MDN) inviterer til en nasjonal aksjon der moskeer og imamer samler seg for å oppfordre muslimer til å bruke stemmeretten.»
At muslimer, eller helst; personer med innvandringsbakgrunn, oppfordres til å avgi stemme er positivt i et demokrati. Men skulle MDN ha tatt initiativ til noe, som burde vært å lære de samme mer om hvordan et demokrati som vårt fungerer og ikke minst om hvor personlig et slikt valg er. Men ifølge NTB er dette tenkt på en annen måte:
Moskeene vil kunngjøre oppfordringen på fredagsbønnen 5. september, og de som har mulighet, skal gå samlet til stemmelokalene for å forhåndsstemme.
Hvorfor i all verden skal de gå samlet?
Lovligheten?
Arshad Jamil, nestleder i MDN og koordinator for aksjonen, sier til NTB i en melding at det er mange som engasjerer i valget i år.
Han peker på folkemord og muslimhets som to saker som i år engasjerer mange av deres medlemmer. Jamil legger til at medlemmene også er opptatt av skole, skatt, eldreomsorg og ungdomskriminalitet.
– Men i år er det naturlig å engasjere seg mot muslimhat i lys av det islamofobiske drapet på Tamima Nibras Juhar, sier han.
Uavhengig av de begrunnelser som benyttes for faktisk å avgi stemme, så bør det rettes søkelys på denne organiserte formen for stemmeavgivning. For nå kan en begynne å lure på betydningen med valgobservatører (som opererer på valgdagen), og en kan stille spørsmål om valgfunksjonærer har oppmerksomhet rettet mot slik organisert forhåndsstemmegivning.
Organisert stemmegivning har vært relativt ukjent i Norge, men i klanstyrte land er dette normalt. Og vi skjønner betydningen av det, men lovligheten av det, ja, det kan være noe hele annet. For eksempel er det brudd på valgloven å dele ut stemmesedler utenfor valglokalet, da dette anses som ulovlig velgerpåvirkning og er forbudt i henhold til § 15 i valgloven. Men hva med stemmesedler delt ut i for eksempel en moské? Og hva med at det heller ikke er lov å drive velgerpåvirkning i nærheten av valglokalet? Er det som «nærhet» å betrakte når man går i flokk og følge for å avgi stemme?
Kan vi forvente at politikere og medier ser nærmere på dette?