Vi kan begynne med vårt naboland, Sverige. Nylig publiserte Brå (det offentlige kriminalitets-forebyggende rådet) en illevarslende rapport: hele 40 prosent av alle jøder i Sverige vurderer å forlate landet. Antisemittisme har vært økende lenge, spesielt etter det vanvittige Hamas’-terrorangrepet på Israel 7. oktober 2023.
Til tross for all uroen i Midtøsten og krigen mellom Israel og Hamas er altså Israel tilsynelatende et mer attraktivt land å bo i enn Sverige.
Utvandringen fra Sverige til Israel har mer enn doblet seg bare fra 2023 til 2024, altså etter terrorangrepet 7. oktober 2023.
Antisemittisme også i Danmark og Norge
Danskene har en iboende stolthet i seg grunnet hvordan folket sto sammen om å hjelpe jødene over Øresund under 2. verdenskrig. Danskene var villige til å ofre eget liv for jødenes skyld – sine kjære medborgere.
Men også i Danmark er det rapportert om økende antisemittisme og mer hatkriminalitet mot jøder. På sosiale medieplattformer som Facebook har antallet antisemittiske kommentarer fra brukere i Danmark økt kraftig siden starten av Gaza-krigen, så kraftig at det kalles en «eksplosjon».
For ikke lenge siden kunne HRS publisere et hjerteskjærende innlegg fra en norsk jøde, «Jeg er jøde. Nå sier jeg farvel til Norge».
Kjære Norge. Jeg har kalt deg hjem, gått på dine gater, pustet din luft, og trodd at jeg hørte til. Men nå, etter 7. oktober 2023, har alt endret seg. Jeg orker ikke lenger å bli i et land der hatet mot meg, mot mitt folk, vokser som ugress – og hvor hatet belønnes.
Det er ingen forbrytelse å være kritisk til Netanyahus krigføring på Gaza mot Hamas, selv om den israelske regjeringen og militæret beviselig er opptatt av å skjerme sivile. Men det endrer ikke det faktum at terrorregimet Hamas, støttet av mullaene i Teheran, på mange måter ser ut til å lykkes med det som har vært et av krigens overordnede mål fra starten av – lansert med den dødelige terroren 7. oktober 2023:
Å snu verdensopinionen mot Israel. Ikke bare mot Netanyahu-regjeringen, ikke bare mot Israel som stat, men mot jøder som folk, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.
Dette skjer i en slik grad at det har skapt diplomatiske spenninger mellom Frankrike og USA, hvis ambassadør i Paris, på kanskje ikke helt vanlig diplomatisk måte, har satt fingeren på et sårt punkt: Også i Frankrike er det alvorlige antisemittiske angrep hver eneste dag, skriver Berlingske på lederplass.
I USA ser man samme tendenser, ikke minst under Gaza-demonstrasjoner ved universitetene. I flere tilfeller utviklet demonstrasjonene antisemittiske tendenser, uten at universitetets ledelse på den tiden var i stand til eller villig til å slå ned på antisemittisme i særlig grad.
Intenst hat
Som den norske jøden som nå forlater Norge, er situasjonen den samme i hele det vestlige Europa: mange jøder opplever at det ikke er trygt å bo blant oss lenger. Den jødiske befolkningen er nok en gang spesielt utsatt for trusler og vold – og dette har nødvendiggjort økt beskyttelse, som i Oslo og Trondheim, noe som i bunn og grunn er en fallitterklæring fordi det uttrykker maktesløshet overfor den utbredte antisemittismen.
I sommer var to av oss i HRS til stede i Oslo på en liten tilstelning, der også en ung kvinne stakk innom. Hun stemmer Rødt og hun sydet av hat mot Israel i en slik grad at man blir mentalt slått ut av intensiteten. Hun mente i fullt alvor at «from the river to the sea» skal gjennomføres, for jødene «kan jo bare dra tilbake til landene de kom fra» (altså europeiske stater). Det var ikke snev av sympati med det jødiske folket. Det var et klokkeklart uttrykk for ren hjernevask i de rekkene hun beveger seg i. Det var skremmende og nedslående på en gang.
Anerkjenne problemet for å kunne bekjempe det
De samme holdningene vil man finne i alle vestlige europeiske stater i dag. Det er en tydelig motvilje mot å erkjenne alvoret ved den økende antisemittismen. Her er ett grelt eksempel på hvordan dette fungerer i praksis:
Da Københavns bystyre skulle stemme over en plan for å bekjempe rasisme i kommunens barneskoler, mente et stort mindretall ikke at ordet antisemittisme burde inkluderes.
En posisjon som er et uttrykk for grov historisk uvitenhet: Antisemittisme har gjennomsyret europeisk historie i flere århundrer som noe svært spesifikt og motbydelig. Det må vi kunne snakke om. Og bekjempe.
Likevel finnes det politiske krefter i Danmark og i København som ikke tror at man kan bekjempe eller diskutere antisemittisme uten også å nevne andre former for hat og rasisme.
Å stadig referere til andre former for diskriminering og rasisme når antisemittisme er til debatt, undergraver effektivt å belyse situasjonen som Europas jøder befinner seg i nå i 2025.
Fortsetter dette, klarer i hvert fall ikke Europa å bekjempe den historisk desidert verste rasismen på kontinentet. Alarmklokkene burde gått for lengst i alle klarttenkende fora.
Hovedillustrasjon: Ubaydullah Hussein og en venn som hyller terroristen Omar el-Hussein i hans begravelse etter at han drepte en jødisk vakt, Dan Uzan (37), utenfor synagogen i København i februar 2015.