Kronprinsessens sønn er tiltalt for 32 hendelser. Noen alvorlige, deriblant mishandling i nære relasjoner og sovevoldtekt, sistnevnte ganger fire. Dertil kommer grov kroppskrenkelse, «vanlig» kroppskrenkelse, hensynsløs adferd, trusler og skadeverk, samt hindring av offentlig tjenesteperson, diverse forhold knyttet til ting man ikke bør gjøre mens man sitter bak rattet og en rekke tilfeller av seksuelt krenkende adferd.
Det skulle bare mangle at mediene var på plass for å rapportere. Det er folket som holder liv i både kongehus og medier over skatteseddelen, der førstnevnte lever av apanasje og sistnevnte av offentlig støtte. Til gjengjeld bør folket som betaler for gildet kunne forvente at pressen rapporterer om kongehusets aktiviteter.
Det er selvsagt slik at Marius Borg Høiby ikke er kongelig selv, men offentligheten har han hoppet ombord i, han har reist rundt utstyrt med diplomatpass og levd på «lommepenger», altså smuler av kronprinsparets apanasje. De 20.000 kronene han skal ha fått hver måned av kronprinsparet – i tillegg til å kunne bo gratis i tre etasjes villa på Skaugum – skal i stor grad ha blitt brukt til å betale eget narkotikabruk.
Problemet er ikke at pressen skriver om det 28 år gamle utagerende, ansvarsløse brelebarnet, problemet er at de holdt tett. Fram til Se&Hørs avsløring i fjor, var det taust i alle andre medier. Da Se&Hør forklarte hvorfor de skrev om Marius viste tabloidbladet til «omfanget, dramatikken og alvorlighetsgraden av det som skal ha skjedd da Marius ble siktet for vold og skadeverk mot en person han hadde en relasjon til» – og det hadde ansvarlig redaktør Ulf A. Andersen rett i.
Vennekretsen
Ingen skal tro at norsk presse har vært helt uvitende om hva Marius Borg Høiby bedrev på fritiden – eller rettere sagt bedrev på tiden – for noen fast jobb synes ikke Marius å ha vært belemret med. Pressen har ikke bare visst – den har unektelig visst både mye og lenge. Og akkurat dette er et problem i Norge, der mingling og festing og internjustis snarere er regelen enn unntaket.
Det er snart to tiår siden Nettavisen skrev om kronprinsparets vennekrets og påpekte at «Håkon og Mette-Marit skaffer seg en stadig større vennekrets – særlig blant journalister, politikere og kulturpersonligheter».
Nettavisen fulgte sant å si bare opp de andre avisenes fokus på det samme. Noen trakk i tråder slik at kongehuset skulle knyttes tettere opp mot medienes mektigste personer. Dagen i forveien, 24.11.2006, skrev Aftenposten om de nye vennskapene.
Den norske lægeforenings lokaler forrige lørdag: Dagbladets kulturredaktør Hege Duckert og mannen, Stein Hernes, medierådgiver i Burson Marsteller, har invitert til fest. Gjennom hovedinngangen kommer flere kjendiser. Men kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon blir kjørt inn gjennom kjellerinngangen.
Haakon og Mette-Marit har de siste fem årene bygget nettverk. De omgås fortsatt gamle venner, men mange nye er kommet til.
— I et mediesamfunn som vårt er det smart av de unge kongelige å omgås stjerner og enere innen felter som musikk, idrett, politikk og media. Kronprinsparet er avhengig av å tilegne seg sosial og kulturell kapital og ikke minst troverdigheten disse menneskene kan bidra med. Den formelle og uformelle omgangen med maktpersoner fungerer som en buffer mot kritikk og negativ omtale, sier Hedvig Skonhoft Johannesen, sosiolog og høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark.
Stein Hernes er sønn av Arbeiderparti-politiker og tidligere statsråd Gudmund Hernes og tidligere ambassadør og statssekretær Helga Hernes. Hernes junior har en lang karrière i partiet, blant annet som politisk rådgiver for Jens Stoltenberg. Hverken han eller Hege Duckert vil utdype vennskapet med de kongelige.
– Synes du det er vanskeligere nå enn før du ble kjent med paret, å omtale kritiske sider ved deres virksomhet?
– Mange journalister har bekjentskaper og vennskap med mennesker i offentlige posisjoner, slike som ofte omtales i media. Det finnes greie kjøreregler for slikt: Man avstår fra å skrive om dem og melder sin tilknytning dersom det oppstår diskusjoner omkring dekningen av dem, sier Duckert.
Så gikk det en uke, før det 1. desember ble fastslått hvem det var som hadde hanket inn kronprinsparet som nye venner.
De to siste årene er kjente og innflytelsesrike medarbeidere i VG, Dagbladet og NRK håndplukket inn i kronprinsparets vennegjeng, skriver VG.
Avisen forteller om flere private middager og tilstelninger med de mektige og til dels helt nye vennene av kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon.
Utvelgelsen skal ifølge avisen ha skjedd med god hjelp av Dagbladets kulturredaktør og stedfortredende sjefredaktør Hege Duckert, men selv sier Duckert til VG at hun ikke opplever det sånn.
Den observante leser registrerer selvsagt at det ikke bare er mediene kongehuset knyttes opp mot – de knyttes tilsvarende opp mot sentrale personer i Ap. Ikke så underlig, for det er en etablert allianse. Man kan bare tenke på den gangen Hadia Tajik (Ap) og da kjæresten Skard inviterte til pølsefest flerfoldige år senere, i 2019, da gjestelisten besto av politiske journalister, redaktører og kommentatorer, politikere, statsråder og politiske rådgivere som ble invitert til et salig samrøre ispedd halalpølser og øl (sic). Kongehuset var dog heldigvis ikke tilstede.
Det var dengang Tajiks nåværende ektemann Kristian Skard var journalist på de første metoo-sakene som angikk Giske, og VG kunne rapportere i sanntid fra sentralstyremøtet i Ap da Hadia Tajik brøt med partileder Jonas Gahr Støres plan og leste høyt fra to av varslingssakene mot Giske.
Dette er historie, men det forteller mye om samrøre, og det forteller mye om makt.
Forventninger til pressen
Faksimile Dagbladet 26. oktober 2016
Marius har fortsatt kjendisminglingen, dog med fokus på influencere, realitydeltakere og hel- og halvkjente kriminelle. Det har vært en offentlig kjent hemmelighet at Marius har holdt på som han har gjort. Og mamma Mette Marit har gjort det hun kan for å be pressen holde fingrene fra tastaturene.
Første gang var i 2012, da kronprinsparet sendte et åpent brev til VG for avisens dekning av Marius’ Instagram-profil.
Da han bikket 20 år, tok kronprinsesse Mette Marit ham i generelt forsvar fra Slottets pressesider.
Sant å si var det ikke mye forferdelig som hadde stått om Marius i norsk presse, og strengt tatt var Marius – i alle fall ifølge tallene på fødselsattesten – blitt en voksen ung mann.
Men den tredje presserefsen fra kronprinsparet kom året etter, da Se&Hør omtalte Marius daværende nye kjæreste, Juliane Snekkestad, som «en profilert modell for amerikanske Playboy».
Det ble framholdt hver gang at Marius ikke ønsket å være kjendis. Men kjendis ble han, og pressen ble taus om alvorlige forhold.
Det betyr ikke at pressen ikke samler på sakene på bakrommet, det gjør de jo. Men de beveger seg i de samme sirklene, omgås de samme menneskene, ser opp til de samme redaktørene som er villige til å legge lokk på sakene, og de samme politikerne som sitter med mest makt. Alle vil være innenfor, ingen være utenfor, og dermed blir det taust. Duckerts «greie kjøreregler» som ble skissert helt tilbake i 2006 er fine i teorien, men ubrukelige i praksis. Pressen holder kjeft.
Holder tett
Når noen som ikke er med i den noe underlige eliten bestående av unge, uutdannede kvinner med tynne kropper og lepper fulle av fillers, pressefolk, politikere og også medlemmer av kongehuset, først velger å prate høyt, da ligger «avsløringene» på rekke og rad. Hvis pressen vil. Se&Hør er ikke eliten. Se&Hør var først til å avsløre. Denne gangen vil pressen forøvrig dra fram alt de har samlet på av info mens de har vært tause i spaltene.
For egen del synes jeg ikke det er det minste underlig at kronprins Haakon så både skrekkslagen og forvirret ut i fjor, da pressen plutselig konfronterte ham med avsløringene om Marius. Kronprinsen har jo visst at pressen har visst. Han må ha vært helt uforberedt på at de plutselig skulle opptre som alminnelige journalister.
Dagbladet var raskt ute med nye avsløringer. Som perler på en snor presenterte avisen kulepunktene over det de må ha visst i en årrekke uten å si noe:
- Marius Borg Høiby har i flere år festet med personer dømt for grov kriminalitet.
- Han er siktet for vold mot kjæresten og skadeverk.
- Høiby innrømmer hendelsen og sliter med rusproblemer.
- Han har hatt kontakt med tungt kriminelle miljøer.
De hadde sågar laget et kart over Marius’ nettverk.
I miljøet rundt Marius Borg Høiby finner vi rike arvinger, realitykjendiser og influencere. Men vi finner også personer dømt for befatning med kokain og grov kriminalitet – og som har forbindelser til gjengmiljøet og Hells Angels.
Illustrerende nok i seg selv vil du, dersom du trykker på lenken til Dagbladets avsløring, få fram et bilde av nettverket til Marius. Men bildet er ikke lenger vist i sin helhet. Det er beskåret slik at størstedelen av nettverket ikke lenger er synlig. Man må igjen til Se&Hør for å finne bildet slik det så ut ved publisering, for tabloidbladet klippet det rett fra Dagbladets opprinnelige sak. Alt justeres og redigeres i de såkalt redaktørstyrte mediene, må vite.
I Se&Hør ble nå i alle fall hele bildet liggende i saken Vitneutsagn til politiet: «Oppbevarte store mengder narkotika på Skaugum».
Kriminelt samrøre
Krimjournalist Øyvind Thuestad skrev i 2019 en svært god artikkel der en kjent traver fra nettverket rundt Marius dukker opp. Der dukker også problemstillingen om mingling mellom kjendiser, journalister og kriminelle opp. Hva skjer med mediene når journalister innleder forhold med gangstere? spurte Thuestad.
Hva skjer når unge, vakre kvinnlige journalister innleder forhold med gangstere fra Oslos underverden? Hva skjer med VGs krimdekning? Enn TV2 sin?
På tilskuerbenken i Oslo tingretts sal 207 satt det mange journalister mandag 3. juni da rettssaken mot «skuespilleren» startet. Det er ikke så merkelig, saken er mye omtalt, tiltalen er alvorlig, og tiltalte er en slags kjendis.
Journalister med hendene i fanget
Det spesielle er at et flertall av journalistene ikke noterer. De sitter med hendene i fanget. De er der som privatpersoner.
Skuespilleren (25) som stod tiltalt i Oslo tingrett har vært godt stoff for mediene i flere år. Alderen til tross er han allerede dømt flere ganger. Han har også vært omtalt i forbindelse med film- og TV-innspillinger.
Også VG har publisert mange saker om ham, men høsten 2018 ble det stille. Til tross for at han nettopp på denne tiden blir siktet for grov vold mot sin eks-kjæreste i saken han nå er dømt til fem års fengsel for – ti måneder strengere enn hva aktor ba om.
Det er selvsagt flere forhold som er problematiske her. Det ene er nettverket, men det andre og største er stillheten. I tillegg kommer konsekvensfriheten, for eksemplet om VG-journalistens forhold til den grovt kriminelle skuespilleren er ikke unikt. Thuestad fortsatte:
I 2008 stod en reporter i TV 2-Nyhetene i vitneboksen i Oslo tingrett i saken mot hennes tidligere kjæreste Arfan Quadeer Bhatti. Karianne Solbrække ble senere forfremmet til nyhetsredaktør i TV 2.
Det er medienes troverdighet det handler om, påpekte Document i 2016, like etter at Solbrække ble nyhetsredaktør. Medier bør beflitte seg på å ivareta transparens og åpenhet. De er helt avhengige av publikums tillit.
Thuestad konkluderte med følgende:
I både Solbrækkes og VG-journalistens tilfelle er det snakk om voldelige multikriminelle med pakistansk bakgrunn. Det kan være en tilfeldighet.
Men det er vanskelig å forstå det annerledes enn at VG legger lokk på saken fordi en av deres egne har vært involert med hovedkarakteren i dramaet – og her snakker vi ikke film.
All minglingen har som effekt at mediene sitter på informasjon, men ofte velger å holde helt tett for å beskytte sine egne. Plutselig kan pendelen snu, og da har de samme opparbeidet seg et arsenal med informasjon om den de vil felle.
Lojale venner
Marius-saken ruller nå videre i alle medier, der det blant annet nevnes mistanke om at han har brukt diplomatpasset til å smugle svarte penger ut av landet og narkotika inn i landet. Og mens historien utspilles for åpen scene, er det ikke til å unngå å registrere at lerretet har blitt bleket over svært mange år.
Man kan jo bare tenke tilbake på hvordan kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit møttes i sin tid. De ble tilfeldigvis introdusert for hverandre gjennom den senere kjendisadvokaten Morten Andreassen. Helt tilbake i år 2000 skrev Dagbladet:
Dagbladet vet at både Mette-Marit og kongefamilien har reagert kraftig på påstandene om at kriminelle er en del av hennes omgangskrets.
I dag omgås Mette-Marit flere av sine barndomsvenninner. Vennene til kristiansandsjenta jobber i dag i musikkbransjen, i konsulentvirksomhet, i restaurantbransjen og som rådgivere for politiske partier. Mange er fortsatt studenter. Alle vennene har fått beskjed av Mette-Marit og Slottet om ikke å snakke med mediene.
Jusstudenten Morten Andreassen fra Kristiansand, skal ha brakt Mette-Marit og kronprins Haakon sammen. Han er kjent som manager for bandet Briskeby, og er en av Mette-Marits beste venner. Han blir beskrevet som en hyggelig og lojal venn.
Samrøre med kjendiser og politikere har vært der hele tiden, men også det kriminelle aspektet har vært tilstede. At Mette-Marit ikke var helt ukjent med illegale rusmidler er ingen hemmelighet. Det er heller ingen hemmelighet at kjendisadvokat Andreassen senere ble dømt for å ha plantet bevis i en straffesak. Dommen ble riktignok opphevet i lagmannsretten, som valgte å tro på den veldig snille advokaten. VG oppsummerte:
Han skal ha ringt broren til sin ranssiktede klient – en telefon politiet overvåket i forbindelse med en narkosak – og bedt broren plante 37.000 kroner i en skuff hos deres felles mor, slik at den siktede broren kunne løslates fra varetekt.
Selv har Andreassen hele tiden bedyret sin uskyld og hevdet at han forsøkte å gjøre det motsatte: Å hindre at klientens bror rørte pengene – som ifølge Andreassens klient allerede lå i skuffen – for slik å forsikre seg om at politiet fant bevismaterialet.
(…) Han anket dommen og ble trodd.
Men tøft var det den perioden det sto på, og både politiet og tingretten trodde han var skyldig, fortalte Andreassen i VGs portrett, og han mistet ikke bare kone og advokatbevilling, men også manageravtalen med musikkgruppa Karpe og bokseren Cecilia Brækhus mens det hele sto på som verst. Heldigvis ordnet det seg til slutt – i alle fall med frikjennelsen – slik det ofte gjør for dem som tilhører den minglende eliten.
Former tilfeldigvis politikken
Mette-Marit ble også hyllet i 2012 da hun reiste til India for å passe på surrogati-barna til et vennepar. Hyllesten kom fra det brede lag av norske toppolitikere, til tross for at det er ulovlig med surrogati i Norge. For utrolig nok i denne vennskapelige stimen av kongehus og journalister og politikere, så hadde det seg slik at en journalist fra Haugesund var på akkurat det samme sykehuset akkurat da Mette-Marit var der. VG rapporterte:
Det var en journalist fra Haugesunds avis som tilfeldigvis var på sykehuset, som kjente igjen Norges kommende dronning og kunne bringe den oppsiktsvekkende historien mandag.
Bent Høie betegner seg selv som sterk motstander av surrogati, men twitret mandag formiddag sin støtte til Kronprinsessen.
– Jeg mener ikke at dette er problematisk. Jeg synes det er bra at kronprinsessen, som i motsetning til andre venner av paret visste at hun kunne bli kritisert, likevel gjorde dette. Barn er barn, uansett hvordan de ble til. Det blir feil å straffe barna på grunn av uklare regler i Norge, slår han fast.
Sannsynligheten for at journalisten fra Haugesund ved en tilfeldighet befant seg på det indiske sykehuset – ett av landets omlag 70.000 sykehus – akkurat dette året og akkurat disse av dette årets 365 dager – er mindre enn sannsynligheten for å vinne i Lotto, men undere skjer åpenbart, og da er det jo fint at politikerne i samme slengen kan fortelle at surrogati egentlig er helt greit selv om det ikke er lov.
Det var den gang godviljen var vendt mot kongehusets medlemmer.
Alle mot alle
Det er ingen tvil om at Marius Borg Høiby har oppført seg på en måte som får menigmann til å la seg sjokkere og ønske kongehuset avskaffet. På samme tid kan man ikke unngå å legge merke til at pressen «plutselig» vet uhorvelig mye om Marius’ foreteelser de siste årene og bruker enormt med spalteplass på å fortelle om det. Det er i seg selv politikk å velge dette fokuset, og man kan samtidig legge merke til hva pressen ikke skriver om, selv om de har kunnskap om det.
På samme måte som et samlet presse-Norge visste om Trine Skei Grandes eskapader i åkeren i flere år før «nyheten» sprakk i Resett – og påfølgende ble kommentert i alle landets aviser, vet pressen til enhver tid at de ved anledning har skuffen full av materiale på de fleste som beveger seg i elitens sirkler. Noen skånes mer enn andre. Man kan bare tenke tilbake til de omfattende pendlerboligavsløringene på Stortinget for å se det.
Det finnes ikke en eneste redaksjon i landet som ikke vet inderlig vel at det var statsminister Jonas Gahr Støres sønn som er far til barnet som tidligere i år døde etter hjemmefødsel – og som ble mistenkt, i tillegg til den tilstedeværende doulaen – for brudd på hjelpeplikten. Den redaktørstyrte pressen har likevel vært opptatt av å formidle påstanden om at det slett ikke var en planlagt hjemmefødsel – og å holde tett om Støres slektskapsbånd. På samme måte vet hele presse-Norge at prinsessen går under kallenavnet Snøprinsessen – og hvorfor – men det nevnes ikke. I alle fall ikke så langt.
Hele presse-Norge har selvsagt også visst at Utøya har huset ungdom tilhørende terrororganisasjoner i Midtøsten, men de nevner det ikke med et ord, på samme måte som de ikke retter fokus mot noe som har med innvandret vold og kriminalitet å gjøre.
Poenget her er at pressen holder kjeft i større grad enn de opplyser, men rart er det ikke. I et økosystem av vennskap mellom journalister, politikere, kjendiser, kongehus og kriminelle, der rusmidler og kriminalitet og makt unektelig er ingredienser for flere enn den til enhver tid aktuelle synderen i rampelyset, har alle noe på alle. Alle har noe å tape og alle kan vende seg mot den som plutselig utstøtes, dersom det er det som skal til for å opprettholde tilhørighet.
Ifølge Aftenposten er Marius nå omtalt i 10.000 enkeltsaker. Det er nesten like mange enkeltsaker som ble skrevet om Rune Øygard, Ap-ordføreren i Vågå som ble dømt for seksuell omgang med et barn – og sågar dro barnet med seg til Stortinget og på besøk hjemme hos daværende statsminister Jens Stoltenberg – og fikk besøk i Vågå av Stoltenberg med jenta tilstede. Stoltenberg slapp å vitne, og etter alle mulige rettsrunder endte de omlag 50 samleiene med barnet med en Høyesterettsdom på 2 år og 3 måneder. Heller ikke den gang var politikere eller presse eller kjendiser på plass før jenta leverte anmeldelse, men det bør om ikke annet sette mediefokuset på de stakkars rusbrukende, voksne, elitesøkende influencerofrene til Marius i et visst perspektiv.
At kongehuset er klart for avvikling synes åpenbart, men det vil ikke nødvendigvis gjøre Norge til et bedre sted.