Da de tre asylsøkerne fra Afghanistan møtte på 13-årige Leonie denne fredagskvelden i juni 2021, hadde de visstnok planen klar. De skulle dope henne ned, voldta henne og drepe henne. Som tenkt, så gjort.
De kvittet seg med liket ved å rulle 13-åringen inn i et gulvteppe, som de så lente opp mot et tre på en parkeringsplass i Wien.
Slik endret østerriksk politikk seg.
Fra bullshit til god idé
Den brutale forbrytelsen som fant sted i 2021 fikk sin endelige dom i mai 2023. Siden den gang har østerrikske politikere vært blant de hardcore i europeisk asyl- og innvandringspolitikk. De har blant annet kritisert Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) for å ha spilt en sentral rolle i Leonies død, noe flere østerrikske medier sier seg enige i.
I juni i år oppfordret ledende østerrikske sosialdemokrater, inkludert to delstatsledere, til det som benevnes som «en ikke-ideologisk diskusjon» om endringer i EMK, da man ønsker «mer spillerom om menneskerettigheter», ifølge ukebladet Falter. Landets liberale utenriksminister, Beate Meinl-Reisinger (NEOS), som i 2022 kalte denne diskusjonen for «bullshit-politikk», er nå positiv til ideen.
Den samme ønsker den østerrikske kansleren, Christian Stocker (ÖVP), som også var blant medunderskriverne i brevet som den danske statsminister Mette Frederiksen og hennes italienske kollega, Giorgia Meloni, sendte til EU-kommisjonen om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Med andre ord har stemningsskiftet i Østerrike skjedd raskt, og Leonies skjebne trekkes frem som en av forklaringene.
Visste hva de gjorde
Ingen trekker i tvil om at Leonie var en rebell, men som moren hennes har fortalt til Heute; «hun var min elskede rebell». Familien, hennes far som er ambulansesjåfør og hennes mor som er sykepleier, hadde valgt å flytte til landsbygda for å holde barna sine unna storbyen.
Leonie dro imidlertid til byen som hun ville, og hun holdt seg borte fra skolen hvis hun ikke hadde lyst til å gå på skolen. Denne lørdagskvelden i juni dro hun med noen eldre bekjente fra hjemmet sitt i Tulln til Wien, om lag 4,5 mil unna. Her gikk hun rundt i hovedstaden på egenhånd, og til tross for at hun skulle vært hjemme innen klokka 21, ga hun åpenbart blaffen. På en metrostasjon møtte hun de tre unge afghanske mennene ved midnatt.
Østerrikske medier har ikke oppgitt deres fulle navn, men omtaler dem som Ali H., Rasuili Z. og Ibraulhaq A. De to sistnevnte skal ha vært 18 og 22 år gamle på den tiden, mens Ali hevdet at han var 16 år. En medisinsk undersøkelse har imidlertid slått fast at han var 19 eller 20 år gammel på tidspunktet for den groteske forbrytelsen, ifølge Kleine Zeitung.
De tre mennene fikk Leonie til bli med dem til Ibraulhaqs leilighet i et sosialt boligfelt i bydelen Donaustadt. Her løste de opp minst seks ecstasypiller i en drink de serverte henne, noe som ifølge eksperter var en trippel dødelig dose, melder Der Standard. Mennene skal ha visst hva de gjorde, ikke minst fordi Rasuili allerede hadde flere domfellelser for narkotikahandel, og han anbefalte alltid kundene sine å bare ta en kvart ecstasypille, fortalte vitner retten.
Dommen
I retten hevdet de tre afghanerne at «de alle hadde samtykkende sex» (ikke småtteri hvilke ord man lærer når man kommer til Vesten). Men skader og blødninger i Leonies livmor fortalte en annen historie, hevdet aktor i retten.
Det er blitt stipulert at lørdags morgen klokken 04:57 var Leonie nær døden, men mennene gjorde likevel ikke noe forsøk på å hente hjelp. I stedet tok de mobiltelefonene og filmet hennes «dødskamp». Et sted mellom klokken 05:57 og 06:30 døde Leonie, fastslo rettsmedisinerne.
Rett før klokka 07:00 lørdag morgen ble Leonie funnet plassert i gulvteppet ved treet på parkeringsplassen. Ambulanse ble tilkalt og ambulansepersonellet forsøkte gjenopplivning, men konstaterte at hun var død.
Vitneforklaringer og overvåkingsopptak ledet til afghanerne, og to dager senere ble Ibraulhaq og Ali arrestert. Tredjemann, Rasuili, flyktet og kom seg inn i Storbritannia på en menneskesmuglingsbåt via Den engelske kanal. Han søkte asyl under falskt navn, men ble sporet opp av politiet og utlevert til Østerrike.
Rettssaken ble gjennomført under stor gransking, og de tre afghanerne uttrykte ikke på noe tidspunkt noen genuin anger, slik aktor sa i sin saksbehandling.
I mai 2023 ble det avsagt en endelig dom i saken: Rasuili ble dømt til livsvarig fengsel for frihetsberøvelse, voldtekt og drap, og Ibraulhaq og Ali ble dømt til henholdsvis 20 og 19 års fengsel.
Et vanvittig system
Straffesaken ble også en politisk sak, og endret asyl- og innvandringsdebatten i Østerrike. Østerrikes daværende kansler, Sebastian Kurz, ledet debatten, og som han sa: «De kommer hit og sier at de trenger beskyttelse, og så begår de denne typen onde og barbariske forbrytelser.»
Det viste seg også at to av dem ikke hadde gjort annet enn å gjengjelde østerrikernes gjestfrihet med tyveri, ran, narkotika og vold. Ibraulhaq kom til Østerrike undr folkevandringskrisa i 2015 – som enslig mindreårig asylsøker – og han startet raskt en kriminell løpebane. Siden 2018 skal han blitt siktet ti ganger, blant annet for narkotika og vold, og fått betingede dommer. I 2020 fikk han en ubetinget fengselsstraff på ti måneder for ran, og samtidig inndro myndighetene oppholdstillatelsen hans og ga ham seks års innreiseforbud.
Så hvorfor ble han ikke sendt tilbake til Afghanistan? Fordi det rettighetsbaserte asylsystemet går over alle støvleskaft. Ibraulhaqs sak ble anket, og advokatene hans argumenterte for at Østerrike ikke kunne sende ham tilbake til Afghanistan fordi han fortsatt var under 18 år på den tiden. Dette var i strid med EMK ble det hevdet, samt hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg tolker konvensjonen på. Derfor han fortsatt var i landet, bemerker Kronen Zeitung og andre medier.
En lignende historie har Rasuili. Også han kom til Østerrike i 2015 og begikk den ene forbrytelsen etter den andre. Han er dømt tre ganger for narkotikahandel, tyveri og vold. Han fikk oppholdstillatelsen sin inndratt i 2018, men anket avgjørelsen. Mens myndighetene behandlet anken hans, havnet Rasuili i fengsel i en annen sak, hvor han i mai 2021 ble løslatt.
Han flyttet inn hos vennen sin Ibraulhaq. Og resten av historien kjenner vi.
Det er bare å spørre: Har Europa allerede tapt, eller finnes det vilje til å endre den urett som spesielt et mislykket asylsystem og en feilslått innvandring har skapt?
(Saken er forfattet via Berlingske)