At møtet mellom Støre og Listhaug var arrangert av partiene selv, henger sammen med at norsk MSM er snurt fordi Listhaug ikke klart og tydelig vil proklamere sitt statsministerkandidatur. Det til tross for at FrP i over ett år har gjort det kjent at deres strategi er at neste regjering etter høstens stortingsvalg består av Høyre og FrP, der det er «naturlig» at det største partiet har statsministerrollen. Det er ikke godt nok for MSM, derfor kan møtet ikke klassifisere som en «statsministerduell».
For de som ennå ikke er lei av MSMs barnlige prioriteringer, kan vi jo se litt nærmere på hva som var det sentrale i duellen mellom Støre og Listhaug. For det i seg selv forteller oss en god del om hvordan ikke minst Ap tenker, og deres manglende evne til å se ting i sammenheng.
Debatten besto av fire hovedtemaer:
- Økonomi
- Næringsliv og rammevilkår
- Ungdomskriminalitet
- Skole og utdanning
De tre første blir til stadighet overfladisk omtalt i MSM, men det som kanskje var mest avslørende for de politiske preferansene, altså hvilke oppfatninger, holdninger og verdier som påvirker hvordan man ser på politiske spørsmål og hvilke politiske handlinger man støtter, var debatten om skole og utdanning.
Det herrens år 2015
Allerede etter få sekunder i duellen slo statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre fast at «etter 2015 har elevene lært dårligere». Nettopp 2015 er åpenbart et interessant referansepunkt for Støre, men uten at det sentrale ble påpekt, verken av Støre selv, programlederen eller Listhaug.
For hva skjedde i 2015? Jo, da opplevde Europa og Norge en folkevandringskrise uten sidestykke i moderne europeisk historie. Folk veltet inn i Norge, ikke minst over Storskoggrensen i Finnmark, der gamle, unge, barn, syke, handikappede og friske, spesielt unge menn, fra rundt omkring i den tredje verden kom – på sykkel – fra Russland, og det etter å allerede ha forsert to grenser inne i Russland. At det var en hybridkrig iverksatt av Putin var det vel få som tvilte på, men ingen sa noe. Vi kunne jo ikke irritere den store bjørnen. Tvert imot prøvde man å bortforklare det hele, og det tok lang tid, flere år faktisk, før MSM fikk seg til å se nærmere på hva som egentlig skjedde.
Så kan det legges til at det i 2015 (etter valgseieren i 2013) var en regjering bestående av Høyre og FrP (til 2020, da FrP forlot regjeringen), mens Venstre kom inn i Solberg-regjeringen i 2018 og KrF i 2019.
Men de «dårlige tider» startet ikke i 2015. Oppspillet begynte mange år før, men med betydelig økt styrke etter år 2000. For dem som husker valgkampen i 2013, så husker man kanskje fraværet av innvandringspolitikken. Men tre dager etter valget (!) innkalte UDI til pressekonferanse, alarmen gikk: Rekordstor vekst av asylsøkere, lød det. Da skyldte sentrale MSM-aktører, blant andre Aftenpostens Harald Stanghelle, på at det var partiene (!) som ikke hadde ønsket å løfte frem innvandringspolitikken i valgkampen. Vi kunne ha ledd godt om det ikke var så alvorlig – ikke minst for landet.
Så kom debatten om syrerne. Ap var blant de partiene som gikk i bresjen for at 10.000 ikke var nok, antakelig mest for å plage H/FrP-regjeringen. Ideene om at syrerne var velutdannede og lett integrerbare florerte, men ble i ettertid gjort grundig til skamme. Det endte med et kompromiss på 5.000 syrere, antakelig som et frieri til Venstre og KrF fra Høyre for å gå inn i regjeringen.
Summen av denne urettferdige korte oppsummeringen: Etter 2015 har konsekvensene av denne innvandringen skutt fart. Og i løpet av disse ti årene har vi antakelig bare sett starten på elendigheten.
For det kommer til å bli verre. Og det kommer til å koste oss enda dyrere, både økonomisk og kulturelt.
Sjokkert over egne vedtak
Det er ikke alltid like lett å ha en saklig debatt om den ikke-bærekraftige innvandrings konsekvenser på samfunnsnivå. Vi opplever det ulikt, både fra by til bygd, og innenfor bydeler eller områder, ut fra arbeidsplass og nærmiljø. Av frykt for å generalisere skal man også prøve å ta så mange hensyn at problemene kan drukne i forbehold. Men det er mange ting vi vet, i alle fall hvis man tar tallene og erfaringer på alvor, som for eksempel at visse innvandrergrupper er overrepresentert i kriminalitet, ikke minst ungdomskriminalitet. Og type kriminalitet.
Slik sett er det «enklere» å forholde oss til en mer lukket arena, slik som spesielt grunnskolen er, men her er det igjen én hake: Fra grunnskolen finnes det svært lite detaljerte data. Her er frykten for generalisering så stor at noen synes å tro at vi kan løse problemene med gode intensjoner. Bare at det skjer i en såkalt kunnskapsarena burde få bjellene til å ringe. Men det gråtes og klages nok heller på lærerrommet.
Akkurat derfor er duellen mellom Støre og Listhaug på skole og utdanning viktig. Hvilke politiske preferanser kan de skilte med?
Programlederen åpner som følgende:
– Aldri før har norske barn gått så lenge på skole som det de gjør i dag. Likevel så ser man en bekymringsfull utvikling i lese-, skrive- og regneferdigheter i grunnskolen. Over ¼-del av landets 10-klassinger har svært lave leseferdigheter, hver femte jente og hver tredje gutt har kritisk lave leseferdigheter. I Rogaland (som er programlederens hjemfylke) har så har mer enn hver fjerde elev havnet på lavest nivå i lesing og regning. Likevel, Jonas Gahr Støre, så er vi ett av landene som bruker desidert mest penger på offentlig skole. Samtidig så står Kari Nessa Nordtun, din kunnskapsminister, og advarer mot at FrP-skolen vil ødelegge det Norge vi kjenner. Er ikke det litt feil fokus når du ser utviklingen?
JGS: Nei. Takk og lov så har vi en kunnskapsminister som tar tak i disse utfordringene ganske kraftfullt. Her er jo tallene tydelige: Fra 2015 så begynte ferdighetene å falle. Jeg tror det har en sammenheng – ikke med hvem som styrte da, vi skal ikke være for enkel på det – jeg tror det har en veldig sammenheng med at smarttelefonen kom et par år før, og begynte å ta veldig mye av oppmerksomheten. Men fra å være blant de beste i verden til å lese, så har dette falt blant vår ungdom. Veldig, veldig, veldig alvorlig. 2015, 16, 17, 18 og 19 og oppover. Derfor har vi tatt veldig kraftfulle grep, Tonje (Brenna, min anm.) og så Kari, på dette. Vi skal ha en skole der barna lærer bedre, vi skal ikke ha flere timer, men vi skal ha bedre timer. Vi skal nå ha et stort fokus på lesing, for vi vet at leseferdigheter, som du sa, de faller. Og lesing er ikke bare viktig for å kunne forstå norsk, som er vårt språk, men det er også inngangen til alle fag. Og derfor skal vi ha et leseløft, mere penger, 1 milliard over fire år, til flere bøker, i biblioteker og på skolen. Vi skal ha et kvarter lesing hver dag på skolen for alle, og vi skal også være med på å ta ansvar for foreldre og besteforeldre for å lese mer for barna. Så har vi fått mobilen ut av klasserommene, tatt tak i det, veldig stor utfordring, det har ikke skjedd med lov, men med oppfordring og det har hjulpet. Så har vi gjort (og nå er pekefingeren kommet frem, min anm.) noe veldig viktig; vi gjør læreren til sjefen i klasserommene. Og den skolen vi overtok, den skolen de etterlot seg, ja, jeg må si; det var lenge siden jeg har hatt barn i skolen, men jeg ble sjokkert da jeg så hva en lærer kan og ikke kan gjøre. Altså en lærer som så – i 2021 – en elev som tok opp video med mobilen og filmet mot andre elever, kunne ikke gå bort og ta fra mobiltelefonen. En elev som nærmest skrudde av og på lyset, og holdt klassen helt forstyrret, kunne ikke gå og ta den eleven bort. Nå har vi strammet inn på det, slik at læreren er sjef i klasserommet. Vi må snu dette. Og det tror jeg vi må snu på den måten at vi ser at alle barn har muligheter, alle barn skal få lære, alle skal få utvikle seg med de kunnskaper de har, men det må tas noen kraftfulle grep – og de har vi satt i gang med nå. Og jeg mener at FrP-skolen, som vi nå sikkert skal få høre om, det er feil vei å gå for det vi kommer til å trenge i Norge.
Programlederen, nå henvendt mot Listhaug: Jeg vil følge opp den utfordringen som Støre gir deg der, fordi det kan jo hende at FrP – da dere satt i regjering – sovna i timen, for å si det slik, at dere ikke visste at læreren hadde så lite makt – eller? For å si det på en annen måte: Fulgte dere ikke med i timen?
SL: Altså vi, Ap, støttet jo også den endringen som vi (Stortinget, min anm.) gjorde – og som var helt feil. Det var en endring i Opplæringsloven som fratok læreren i realiteten makt og myndighet. Men Aps løsning blir litt som å flikke på uthuset mens hovedhuset står i brann. For i tillegg til at læringsresultatene er veldig dårlig, så ser vi at syv av ti lærere blir utsatt for trusler og trakassering, vi ser at det er skyhøye mobbetall, og vi ser at disse elevene som skal følges ut av klassen – hvor skal de gjøres av hvis de ikke kommer på bedre tanker? Hva skjer med de 20 som sitter inne i klasserommet når læreren er ute med dem som bråker på gangen? Da sitter de der uten lærer. Hvor lenge skal disse få holde på? Og det er der vi sier at nok er nok. De elevene som ikke greier å innrette seg, som ødelegger undervisningen for andre elever og læreren, dem må ut av norske klasserom sånn at det blir læringsmuligheter for alle andre.
Programlederen: Ut av norske klasserom, og hvor da?
– Da skal de få alternativ opplæringstilbud. For noen er det kanskje nok å være to dager ute i en bedrift og resten på skolen, det gir at de finner roen til å kunne sitte i klassen. Det kan være at de får velge mer fag, fordi i dag kjører vi alle elever gjennom den samme trakta, selv om vi vet at alle barn er forskjellige og for en del av disse barna så handler det om å gå gjennom 10 års skolegang og bare føle på nederlag, og miste selvtilliten. Da er det ikke rart de blir stående utenfor næringslivet.
Her er det på plass med en saksopplysning. For den endringen (i Opplæringsloven) som både Støre og Listhaug viser til kom i 2017, og det manglet ikke på advarsler, ikke minst fra oss, omtalt blant annet her og her. Opplæringsloven, nærmere bestemt § 9A, ble innført som en del av en bredere skolereform og ble drevet gjennom av et flertall av partiene på Stortinget, kanskje særlig anført av Ap og Høyre. FrP hadde en langt mer beskjeden rolle. Det var likevel ingen enkeltstående lovendring drevet av et bestemt parti, men heller en samlet innsats, inkludert Venstre, KrF og SV, med intensjonen om å styrke skolemiljøet og elevenes rettigheter. Først i ettertid innså man at det gikk på bekostning av lærerens autoritet. Så når Støre blir «sjokkert» over denne endringens konsekvenser er det sikkert beleilig å skylde på andre, men ærlig er det ikke. Det kan også legges til at blant annet Utdanningsdirektoratet var svært så begeistret for den nye paragrafen, sammen med en rekke velmenende, men akk så lite ansvarsfulle, frivillige organisasjoner.
Noe annet som (tørt) kan påpekes er Ap-regjeringens idé om at foreldre og besteforeldre skal lese mer for barna sine. Skjønner ikke Støre at dem som først og fremst sliter med lesingen er dem som har foreldre (og besteforeldre) som knapt behersker norsk?
Støre er «redd»
Likevel er det ikke endringen i Opplæringsloven som pisker opp stemningen mest i debatten, det er det fokuset på bøllene i klasserommet som gjør.
Programlederen: Skal man ta de største pøblene ut av klasserommet?
JGS: Jeg mener det er veldig feil, og la det «pøbelordet» ligge. Men det FrP går inn for er da permanent lagdeling. Det vil si at de som, … altså se for deg, se for deg et klasserom: 25 elever, så la oss nå anslo at syv av dem har problemer med lesefag. Jeg har tre barn og de har hatt veldig ulik utvikling på hva de har lest og mestret, men når denne testen kommer så gjør de det dårlig, de syv. De skal da ut og inn i en egen klasse, ikke bare kort for å få litt sånn påfyll, men der skal de være. «Der er dere på det nivået, dere er tatt ut der.» Så vil FrP slippe full fri etableringsrett, etablere skoler, privatisering og da kan du være sikker på at disse formueskattekuttene deres vil gi rike mennesker som sier at vi bygger vår egen skole oppå toppen for våre barn og da er det ti til som går dit. Og det vi får som følge av det, er en oppsplitting av klassen, av fellesskap, det er en oppsplitting av skolen og det er egentlig også en oppsplitting av landet vårt. Og jeg må si – akkurat dette – jeg blir, dette er jeg er ikke bare uenig, men det er jeg virkelig redd for.
Programlederen: Du er redd for at FrP vil ødelegge fellesskolen?
– Ja, ja hun sier jo at den har spilt fallitt. At den står i brann. Jeg mener at hun på 8 år som sliter med å lese, hun tar jeg gjerne ut av klassen for å få noen timer med intensiv lesning og komme tilbake igjen i klassefellesskapet. Og så kan det hende når hun blir 11 år, slik det var med ett av mine barn, så plutselig løsnet lesning. «Og jeg fikk det til, men jeg er jo en del av det fellesskapet». Der går barn fra alle foreldre, vi er jo en del av det samfunnet, vi kommer ut på arbeidsplasser og skal jobbe med folk med ulik bakgrunn, og hvis vi er vant til – helt fra starten – tenk på hvor mye delingstrykk det er på unger i dag – de blir gradert på sosiale medier, de blir «lika og dislika og unlika» rundt forbi, også så skal de i klassen få vite at «du var dårlig på lesing», du må ut til det andre klasserommet med de andre. Det er en splittelse jeg ikke vil.
Denne tolkningen som Støre legger til grunn er interessant, og den forteller mye om hans politiske preferanser – i tillegg til at han avdekker at han aldri har jobbet i skoleverket. Det har til alle tider vært en diskusjon hva man gjør med bøller i klasserommet versus dem som trenger mer tilrettelagt undervisning. Det lar seg ikke sammenligne, ut over en debatt om hva som fører til hva. Åpenbart vil Ap ofre hele klassen for at bøllene ikke skal oppleve seg utenfor, og det til tross for at det ikke er så lenge siden den såkalte enhetsskolen hadde både spesialundervisning og spesialklasser.
Dette er akkurat samme måten som Ap ofrer hele landet i sitt «integreringsprosjekt». Det er majoritetsbefolkningen som skal forstå, anerkjenne og rette seg inn etter minoritetsbefolkningens spesielle behov. «Vi» er de sterke, ergo må vi ofre oss for «dem», de svake. Om det så betyr at sentrale frihetsverdier, som det norske folk i generasjoner har jobbet hardt for, må forkastes, i alle fall fires på. Men hva er det som ikke står til forhandling? Når er nok nok? Og vil «våre nye landsmenn» skjønne våre verdier og praksiser hvis vi selv ikke står opp for dem?
Kort sagt: Hvem splitter opp hva?
Utenforskap
Programlederen til Listhaug: Hva tror du det gjør med selvtilliten til den 8-åringen som skjønner at han «havner på det svake laget»? Hvordan kan du unngå at den nivådelingen dere ønsker blir en stempling?
SL: Men det skjer jo i dagens skole. Det er jo masse av unger som går ut av skolen uten å kunne lese og skrive. De går i 10 år uten at norsk skole greier det. Det finnes en 530.000 voksne i Norge som kan så dårlig lese at de kan ikke lese en SMS. Jeg mener det er det største problemet. Og norsk skole, vi greier ikke å løfte dem som har utfordringer og vi greier ikke å løfte dem som er flink, det er ei trakt som alle kjøres gjennom og som gjør at vi ikke greier å utvikle barna våre. Denne lagdelingen er ikke en permanent lagdeling fordi det er slik som du sier (med en håndbevegelse mot Støre, min anm.) at gutten din han kan kanskje slite litt en liten stund og så løsner det, da skal han jo få flere utfordringer. Men poenget er at alle skal få en undervisning på det nivået de er og det er det vi ikke greier i dag.
Programlederen: Men du er ikke redd for at den politikken som dere står for vil løse ett problem, dårlige lesing, dårlig læring, kall det hva du vil, med å skape ett annet; dårlig mestringsfølelse, økt utenforskap?
– Nei, det tror jeg ikke, for jeg tror dagens skole har bevist hvilke resultat den gir. Katastrofale resultat, også for Norge som nasjon fremover. Hvis vi ikke greier å lære barna våre grunnleggende ferdigheter og bli flink på skolen, så har vi jo store problemer med å greie å henge med i den internasjonale konkurransen, så vi skylder barna våre å sørge for at de får lov til å utvikle seg istedenfor å bli kjørt på gjennom denne Ap-trakta, som jeg kaller det, der alle skal være lik, det er ikke barna våre.
At programlederen tar i bruk begrepet «utenforskap» viser kanskje at de alle vet hva det er snakk om, dette er først og fremst et innvandret problem. Slik det er i dag har alle rett til å gå i grunnskolen, om du er født i Norge og knapt kan norsk, eller om du kom til landet for et par dager siden. Skolen skal ha plass til alle.
Det er heller ikke urimelig å kalle dagens system for en «Ap-trakt» da nettopp Ap har vært svært sentral i konstruksjonen av enhetsskolen, der det kort sagt er slik at alle skal med, og ingen skal langt. Ergo treffer man egentlig ingen, men de sterkeste overlever selvsagt. De svakeste har de dårligste sjansene, men langt verre er det at de drar med seg andre ned i dragsuget. Nå også lærere, som stort sett er kvinnelige – med stort omsorgspotensiale i møte med elever med stort voldspotensiale.
Valgte selv privatskole
Programlederen, vendt mot Støre: Er Ap for opptatt av at skolen er en sosial arena mer enn en kunnskapsarena? At den skolen du står for fører til ja, kanskje, økt sosialisering, men …
JGS: Et sted hvor ungene våre er mange timer om dagen, er en sosial arena. Jeg er opptatt av at de skal komme ut, man skal lære, man skal ha ferdigheter å gå videre med, men denne modellen som sier at bøllene – de tar vi ut og putter i en egen klasse, så kan de få lære og utvikle seg der – det jeg tror det er en dårlig oppskrift. Vi må lære å finne ut av det med hverandre, og det skal jo være slik at du får utfordringer og oppgaver på det nivået du er, men det vi ser konturene av her, er en oppsplitting. Og noe jeg tror er mest alvorlig er at samfunnet står overfor er at vi skal mestre dette sammen. De ledende pedagogen og forskerne på dette advarer jo mot å gjøre dette.
Programlederen: Men den filosofien dere står for … Altså på mandag så bevilget dere en ny milliard til den lesingen som du allerede har vært inne på, med 15 minutter lesing hver dag og flere fysiske skolebøker osv., men man jo hevde Støre at problemet i Norge ikke er mangelen på penger man til enhver tid pøser inn i Kunnskapsdepartementet, men hvordan undervisningen foregår i klasserommet. Så da vil jeg jo gjerne spørre; er det andre ting enn å bevilge penger til alskens grep man kan gjøre for å bedre undervisningen – for det …
– Ja, det er klart. Det aller viktigste er jo læreren. Nå ser vi at det er oppgang igjen på søknadene til lærerutdanningen, det er veldig bra, at vi får inn lærere, motiverte lærere. Det er mange som har vært lærere som har sluttet, jeg synes det er veldig fint om vi kan få dørterskelen ned til at lærere kan komme tilbake i skolen – og jeg anerkjenner fullt ut at det å være lærer i dag overfor en vanlig klasse i Norge er en mye større utfordring enn det var på 60-70-tallet da jeg gikk på skolen, så det er en stor utfordring. Vi må gi støtte til læreren, kunnskapen til læreren. Det er ikke en Ap-trakt (!) du trykker ned folk gjennom, skolens eier er fylkene, det er kommunene der ute, som har dyktige, engasjerte lokale politikere som jobber for å forbedre dette. Men utdanning, kunnskap og opplæring er kanskje fellesskapet aller viktigste nerve og at ungene våre kommer inn og er en del av et fellesskap, lærer å ta ansvar, og hvis signalet, tenk deg det, det signalet at du tidlig får vite at «jeg har dårlig med lesing», 7- 8 år, jeg tas ut og puttes i en klasse med andre som er dårlig å lese, du blir ikke bedre av det. Du blir bedre av å være i et fellesskap med andre, få oppfølging, bli sett, kanskje ekstra lærerkapasitet til å løfte deg til å være med videre.
Programlederen til Listhaug: Når det er snakk om fellesskole, altså den fellesskolen som sikkert både du og jeg og Jonas er et resultat av, at man behandle hver elev som en gjennomsnittselev, og det vil du gjøre noe med? Du vil blant annet …
SL: Absolutt. Vi trenger jo å løfte barna våre. Over én av ti elever, 12 prosent av elevene, blir mobbet på skolen, det ødelegger liv. Og vi greier ikke å stanse det, det er økt. Når du snakker om at det vi skal løfte dem som sliter litt, det er jo det vi ikke greier i dag. Og du skal fortsette med samme oppskrift for å gjøre det fremover – det kommer ikke til å fungere. Vi har prøvd det. Det går veldig dårlig. Og når det gjelder private skoler; hvorfor skjer det nå? Lom, der la altså Ap ned skolen, der samlet de inn privat 65 millioner kroner for å få opp igjen det tilbudet, og spørsmålet til deg nå (henvendt til Støre, min anm.) er om Ap vil godkjenne den skolen, sånn at de kan få lov til å slippe å …
Programlederen: Det er vel strengt tatt ikke Jonas som skal svare på det …
(Alle snakker i munnen på hverandre)
SL: Jo, det er det, fordi …
JGS: … Det er veldig klart. Dette er det fylkene som, det er de som har ansvaret for videregående opplæring, og de må ta de avgjørelsene.
Utvilsomt er kulepunktet Støre terper på «oppsplitting». Her kunne Listhaug med fordel påpekt hvor hult en slik argumentasjon lyder fra Støre, da han selv valgte privatskole for sine barn, i alle fall for to av dem. Hvor ble det av det hellige fellesskapet da? Er det bare noe alle andre skal bidra med? Selv da VG omtalte hvor «redd» Støre er for FrP-skolen og privatskoler, nevnte de ikke Støres valg om privatskole for egne barn.
Og for orden skyld; Utdanningsdirektoratet, som er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring, har som oppgave å sette opplæringspolitikken ut i praksis. Det er også de som saksbehandler søknader om privatskoler, fylkene er skoleeier for de offentlige videregående skoler.
Privatskoler
Jeg tar med avslutningen av denne debatten, da både for å synliggjøre hvilket barnlig politisk spill velgerne tilbys og at Støre og Listhaug slett ikke er så uenige som de liker å fremstille seg som.
Programlederen (rettet mot Listhaug): Men når du får kritikk fra Kari Nessa Nordtun og Jonas for at du på en måte vil rasere og legge ned norsk fellesskole, bærer du det med stolthet eller vil du tilbakevise det?
SL: Altså, rive ned fellesskolen!? Det er jo der de aller fleste barn kommer til å gå. 95 prosent går der i dag, men fellesskolen river ned barna våre. Ikke alle selvsagt, mange greier seg godt, men altfor mange blir ødelagt av å gå på skolen, de får ødelagt sin selvfølelse, og det er en av grunne til (og nå er Listhaugs pekefinger i været) at mange unge i dag ikke er i jobb, ikke er i utdanning, fordi de har gått gjennom en skolegang som har gitt de nederlag på nederlag. Og det er det jeg mener at samfunnet ikke har råd til å fortsette, på den kursen som (håndbevegelse mot Støre, min anm.) …
Programlederen: … Men Jonas kritiserer deg også for at du vil ha fullt frislipp av privatskoler og spesialskoler i den grad det er noe: Hvor mange slike skoler seg du for deg, nummer én, og nummer to: I hvilken grad ser du for deg at det vil løse problemene i norsk skole?
– Altså hvor mange privatskoler, det er det jo opp til etterspørselen. Jo bedre den offentlige skolen er, jo færre privatskoler. Men jeg har jo møtt foreldre som har barn som er blitt forferdelig mobbet i den offentlige skolen …
Programlederen: … Men er det ingen mobbing i den private skolen?
SL: … som har hatt muligheten til å skifte, som har gjort at deres barn har fått et nytt liv. Det er bare ett eksempel. Og hvis det kan redde ett barn, så mener jeg at det er absolutt verdt det. Fordi at i dagens skole, det A4-systemet, det fungerer ikke og vi er nødt til gjøre noe med det. Det er ikke privatskolene som er faren, det er at den offentlige skolen svikter. Og det er det vi må gjøre noe med.
Programledere til Støre: Er dere redd for at privatskolen, at dette er privat, altså at dere …
JGS: Altså jeg har et veldig pragmatisk forhold til private, ideelle, innenfor et samfunnssystem hvor vi har fellesskapet som har hovedstyringen, vi har regler for det, men jeg ser for meg at med dette opplegget – og når du får økende forskjeller med den økonomiske politikken de fører – så vil mennesker med masse penger si at da bygger vi vår egen skole oppå høyden …
SL: Det kan de jo gjøre i dag. Det er ikke noe i veien for det. …
JGS: … Der kan våre barn gå, og så blir den offentlige skolen sittende igjen med de som har de aller største problemene, for det er ikke de med de største problemene som kommer til de privatskolene. Det er en oppsplitting av den virkeligheten livet er. Livet er en blanding av folk som har ulike erfaringer som vi må lære å leve med sammen og norsk skole skal jo egentlig være ganske stolt av det – og så vil jeg tilbakevise én ting: For det du sier, at dere bare fortsette å gjøre akkurat det samme som før. Jeg har akkurat stått og sagt at vi tar veldige kraftige grep, på lesing, på lærerens autoritet, på å få mobiltelefoner ut: Hva var du stolt av, Sylvi, i de åtte årene du satt i regjering i skolepolitikken nå som du insisterer at du skal få kunnskapsministeren?
Programlederen: Det må du gjerne svare på.
SL: Det kan jeg gjerne svare på. For det første; vi hadde ikke kunnskapsministeren, det må vi få nå.
JGS: … Du satt i regjering!
SL: Det vi gjorde var å øke lærlingtilskuddet, få flere lærlingplasser, kjempeviktig for alle de private bedriftene som …
JGS: … Hjalp det mot mobbing!?
SL: Det gjorde i hvert fall at flere kom ut i jobb, og det ble også flere som fullførte. Men jeg ønsker jo at Frp skal ha denne posten for at vi skal gjøre endringer, for at vi skal gjøre noe med læreplanene som i dag er å «utforske og drøfte», ungene våre skal lære! Og de kravene til hva de skal lære, skal være veldig tydelig.
Tøft å være lærer – på grunn av mobiltelefonen?
Programlederen (med henvisning til Støre): For det at, tilbake til det med læring, det virker jo ikke som om de skal jobbe i denne skolen synes den profilen som du nødvendigvis er så attraktiv, for i 2019 var det 19.000 som hadde lærerutdanning som førstevalg, i 2024 var tallet så vidt 8.000. Så økte det litt i 2025 til 10.000, men likevel langt under 2019. Hvorfor er det slik?
JGS: Vi har mangel på arbeidskraft i alle stillinger i Norge rundt forbi. Jeg tror …
Programlederen: Men det er jo mange utdanninger som øker …
JGS: Men jeg tror det er tøft å være lærer. Det har med lønn å gjøre, arbeidsvilkår osv. Alt dette må vi jobbe med, det handler jo om kommuneøkonomi, hvordan vi prioriterer, og jeg tror i alle fall ikke at svaret på dette er å splitte opp klassen, splitter opp skolen og splitte opp landet. Dette er oppgaver vi skal løse sammen, investere i sammen og vi har fått kraftfulle grep og har store planer om å gjennomføre det i neste periode.
Programlederen (henvendt til Listhaug): Du vil svare kjapt.
SL: Ja, jeg vil. Det var ei gravid, eller ei lærerdame som fortale meg at «hvis jeg blir gravid, så må jeg slutte som lærer. Jeg tør ikke være der lengre». Det er slag, spark, kloring, lugging, dette er hverdagen til lærere. Det er en av de gruppene nå som er utsatt for mest vold av alle yrkesgrupper, de ligger på tredjeplass. Da trenger vi ikke å lure på hvorfor mange ikke ønsker å bli lærer. Og det er derfor at de elevene som ødelegger læreren og medelevene, de skal ikke få lov til å herje i norske klasserom.
JGS: Men det er jeg helt enig i, Sylvi. Jeg er helt enig i at de ikke skal …
SL: … Men bøllene skal ikke tas ut, sa du? De skal få lov til å være der.
JGS: Men når du sier du skal ta dem ut, så er spørsmålet: Er det et sort hull du skal dyppe dem ned i – og de lærerne som har problemer de har i alle fall fått handlekraft å ta tak i. Du etterlot deg en skole hvor de knapt hadde lov til å peke på en elev. Det var forbudt.
SL: Men hvis jeg kan få si; norske skoler er i villrede hva denne lovendringen betyr. Det kunne heller ikke din egen kunnskapsminister svare på, hun henviste til Utdanningsdirektoratet. Skolene lager helt ulike retningslinjer, så det viser jo hva dette fra regjeringen er, det er bare å lager regler som ikke de selv kan svare på.
Sistnevnte er et et sentralt poeng, og viser med tydelighet hvordan politiske betente saker lar seg «løse». For de av dere som har interesse å følge med på denne debatten, ta en titt på Prop. 62 L (2023–2024) om «Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.)». Det er å bli drept med ord.
Det er mildt sagt synd på skoleledere og lærere i dag. Det er synd på våre elever. Det er synd for samfunnet. Enhetsskolen fungerte til en viss grad en periode, først og fremst fordi elevgrunnlaget var rimelig homogent. Det Nye Norge har et helt annet elevgrunnlag. Da må vi endre oss i takt med realitetene.
Kan vi så forvente oss noen forbedring? Ikke før vi innser at den ikke-bærekraftige innvandringen må stanses. Vi har mistet mye tid allerede.