Det vi ser er en av vår tids mest makabre manipulasjoner. Og den kommer fra ytre venstre fløy som står i tospann med muslimske pal-aktivister. Muslimene er vår tids nye jøder, påstås det uten snev av blygsel.
Utgangspunktet til Braanen er at podkasteren Ole Asbjørn Ness publiserte et KI-bilde av SVs Marian Hussein, der hun er iført et jakkemerke med teksten «Ingen feminisme uten salafisme». Som kjent, har Hussein alltid dekket hodet, de første årene med klassisk hijab, den siste tiden med et afrikansk hodeplagg som også dekker alt hår.
Dette fikk Braanen til å gå ut på Facebook med blant annet følgende ord:
For meg er det helt uforståelig at man ikke ser likheten mellom framstillingene av muslimer i dag og hvordan jødene ble framstilt på 1930-tallet. Når Hussein kalles salafist fordi hun går med hijab og solidariserer seg med palestinernes sak, eller når muslimer generelt – dette siste er ikke en kritikk av Ness – blir framstilt som en trussel mot norske verdier og kultur, altså som «unser Unglück», er vi midt inne i oppbyggingen av kjeden av fordommer, frykt, sinne og hat – som bereder grunnen for det aller grusomste.
At venstresiden, sammen med fundamentalistiske muslimer, prøver å manipulere opinionen til å tro på dette falskneriet – at muslimene er ”Europas nye jøder” -, er en av vår tids mest makabre manipulasjoner. Dette er rett og slett et historisk og faktuelt havari.
«Den evige muslimen»
Bjørgulv Braanen har en historikk over 15 år tilbake der han gjentatte ganger har fremmet samme påstand: Muslimene er dagens jøder i Europa.
Allerede i første halvår av 2009 skrev han to lederartikler med dette budskapet. Under tittelen ”Den evige muslim”, skriver han at ”våre hjemlige muslimer (ikke) oppleves lenger bare som fremmede, men som noen det er grunn til å frykte. I denne sammenhengen er det kanskje unødvendig å nevne at det var akkurat denne typen sammensvergelsesteorier som antisemittismen livnærte seg av på 1920- og 30-tallet”. Videre skriver Braanen:
”Man ser også flere og flere eksempler på forestillinger om ’den evige muslim’, altså at muslimer og islam er uforanderlige størrelser, som uansett tid og sted framstår som evig krigerske og umenneskelige. (…) Det er avgjørende at denne diaboliseringen av alle muslimer som deltakere i en verdensomspennende kamp for å omstyrte vestlige samfunn blir nedkjempet ideologisk. Det er i egentlig forstand en rasistisk forestilling.”
Braanen har dratt påstanden lenger enn dette. I den andre lederartikkelen i 2009 skrev han slik:
”På 1920- og 30-tallet var det antisemittiske strømninger i Norge. Jødene ble ikke lenger bare sett på som fremmede, men også som en konspirasjon, en internasjonal sammensvergelse. Hvis vi sammenlikner det antisemittiske klimaet i Norge før krigen med dagens antimuslimske klima, er det dessverre grunn til å frykte at vi allerede er forbi mellomkrigsnivået.”
Braanen frykter altså at et folkemord er under oppseiling mot Norges rundt 250.000 muslimer og Vest-Europas om lag 25 millioner muslimer, Norge altså som medhjelper til en repetisjon av holocaust, hevdes det.
Først; hvorfor konstruerer Braanen uttrykket ”den evige muslim”? Han henspiller selvfølgelig på Hitlers uhyrlige propagandafilm ”Der Ewige Jude” fra 1940 med et nazistisk og antisemittisk innhold. Filmen ”skildrer jødene som onde parasitter blant ariske overmennesker”. Den viser jødene som ”et sosialt laverestående, griskt og kulturløst folk som snylter på ’vertsfolkene’, som hadde dominerende makt i Tyskland (Weimarrepublikken) før Hitler kom til makten i 1933.”
Dernest; at ”dagens antimuslimske klima” gir grunn til ”å frykte at vi allerede er forbi mellomkrigsnivået”, gir assosiasjoner til at Norge kan komme til å innføre et særskilt lovverk for å befeste muslimer som undermennesker. For hva var det de såkalte Nürnberg-lovene fra 1935 forfektet, et lovverk som juridisk la til rette for Hitler-Tysklands systematiske forfølgelse og seinere utslettelse av jøder? De mest groteske lovtekstene er å finne i den såkalte ”Blodsvernloven”, med undertittelen ”Lov til beskyttelse av det tyske blod og den tyske ære.” Innledningsvis sies dette: ”Idet vi har innsett at det tyske blods renhet er den viktigste forutsetning for det tyske folks videre eksistens, og inspirert av den urokkelige vilje til å sikre den tyske nasjons eksistens i all framtid, har Riksdagen enstemmig vedtatt følgende lov, som hermed bekjentgjøres.” I paragraf 1 sies dette: ”Ekteskap mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod er forbudt. Ekteskap som inngås på tross av dette, er ugyldige, selv om de inngås i utlandet for å omgå denne lov.”
Videre sier lovteksten at ”kjønnslig omgang utenfor ekteskap mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod er forbudt”. Jødene forbys likeså ”å ansette i sin husholdning kvinnelige statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod, som er under 45 år gamle”. Jødene fikk også forbud mot ”å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære rikets farger” (svart, gult og rødt, min merknad), og deres tyske statsborgerskap ble inndratt.
Ser vi noen paralleller til situasjonen for dagens muslimer i Vest-Europa? Ikke det, nei. For de nyter fulle rettigheter som alle oss andre ikke-muslimer.
Anti-muslimsk propaganda i stor stil
Mellomkrigstiden var gjennomsyret av rasehygieniske tankegods, der ”dårlige” arveegenskaper skulle elimineres. Man fant slike tanker i nesten samtlige norske politiske partier. En av målsetningene var å stoppe all jødisk innvandring. Den mest ekstreme uttalelsen som falt fra Stortingets talerstol i denne perioden, mener jeg er denne: ”En god del av disse utlendingene som kommer inn i landet, er rasemessig av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring.” Dette ble sagt av Bondepartiets representant og senere statsminister Jens Hunseid, under trontaledebatten i 1931. Kanskje det mest talende for datidens klima er at uttalelsen ikke vakte en politisk skandale. Kan noen i dag forestille seg at en norsk politiker ville overlevd politisk ved en liknende uttalelse rettet mot muslimer (eller andre religiøse grupper)?
Parallellen mellom muslimer i våre dager og jøder i mellomkrigstiden er tanketom fordi analogien forutsetter en total historieløshet og mangel på presisjon. Bildet av ”den evige muslim” som en ny versjon av ”den evige jøde” ble antakelig fremmet for å beskytte nye landsmenn (muslimer) mot diskriminering. At det deretter brukes for å renvaske grupper som i sine egne hjemland, som Pakistan som jeg kjenner godt til, driver antisemittisk propaganda i vidt monn, ytterligere forsterker vanviddet. For: Er det noen som ser for seg at nazistenes ekteskapslover innføres i dagens Norge, at vi får konfiskering av eiendom, en ny Krystallnatt eller et nytt Holocaust? Selvsagt ikke. Analogien er derfor et intellektuelt konkursbo.
Har rasehygieniske teorier i det hele tatt noe som helst innpass hos ett eneste parti på Stortinget? Har ideen om nullinnvandring av muslimer grobunn i ett eneste parti på Stortinget? Svarene er, så langt jeg kan finne belegg for, nei på begge spørsmålene.
Ikke alene med villfarelsen
Men forunderlig nok er det ikke bare den ytre venstresiden som drar slike avskyelige paralleller mellom jøder og dagens muslimer. Også Høyres Per Kristian Foss begikk den samme øvelsen i sin tid (2009) etter Siv Jensens berømte/beryktede advarsel om «snikislamisering» av Norge, der hun blant annet pekte på særkrav fra islamske organisasjoner som hijab til politiuniformen og ”forsøk på å begrense mulighetene for religionskritikk”.
NRK kunne nemlig melde dette to dager etter Jensens utspill:
”I mellomkrigstiden plukket Hitler ut jødene som skyldige i Tysklands problemer. Foss sammenligner det Frp-formann Siv Jensen sa om islam med denne perioden. – Det har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder, sier Foss.”
Altså hitlet Foss FrP-lederen den gang, Siv Jensen, og plasserte seg på et intellektuelt bunnivå sammen med Braanen. «Sjølv ikkje ein SV-er ville ha sagt at Siv Jensen = Hitler. Dei fleste skjønar at det er over streken», kommenterte Hilde Sandvik i Bergens tidende Foss sitt utspill.
Foss banet vei for Erna Solbergs uttalelse to år etter, i kjølvannet av 22. juli. «Erna Solberg mener muslimer hetses som jødene på 30-tallet», klarte Solberg å lire av seg.
– Måten ekstreme, antiislamske grupper omtaler muslimer på i dag, ligner måten ekstreme antisemittiske grupper omtalte jøder i tiårene som førte opp til andre verdenskrig, sier Høyre-lederen til VG.
Nettopp muslimske talspersoner stilte Solberg seg dermed på linje med. Vi kan ramse dem opp; Mohammad Usman Rana og konvertitten Lena Larsen, tidligere AKP-ml og gift med nestoren i Rabitamoskeen, Basim Ghozlan.
Vi kan begynne med Larsen. 22. februar 2006 gikk Larsen ut i Klassekampen etter at jeg hadde forfektet at norske politikere og myndigheter ikke bør ha dialog med islamister som dermed legitimeres ideologisk. Larsen gjorde som Braanen fremdeles gjør: Hun sauset sammen alle muslimer i samme gryte i et forsøk på å torpedere en saklig og nødvendig debatt.
”Nå skal åpenbart muslimene tas på samme måte som jødene før andre verdenskrig. (…) Alle synes det er grusomt med jødeforfølgelsene, men ingen ser likhetstrekkene til i dag.”
Vi har heldigvis ytterst få personer og miljøer som vil mene at det er legitimt å forfølge og undertrykke muslimer. Det som undrer meg, er likevel at ikke samfunnsengasjerte mennesker som Braanen og Larsen forstår at ved å presentere dette vrengebildet av situasjonen, kan de bidra til å gi ekstremister en opplevelse av at det er legitimt å angripe og undertrykke en religiøs gruppe som muslimer. Hvem bærer ved til hvilket bål?
Som Larsen også uttalte seg:
”Jeg opplever at mitt gode navn og rykte blir ødelagt, grensene flyttes hver eneste dag og ondskapsfulle og rasistiske ytringer aksepteres. Det er en slik ondskap. Jeg opplever dette som et angrep på min person. (…) Nå skal åpenbart muslimene tas på samme måte som jødene før andre verdenskrig. Jeg og flere muslimer med meg får drapstrusler i posten. Er ikke det norske folk klar over at det flyttes grensesteiner i forhold til muslimer hver dag? Noen må ha moralsk ryggrad til å stå opp mot dette. Dette er renspikket rasistisk islamhets. Frekkheten har ingen grenser. Det er i dette perspektivet Hege Storhaug må forstås. Om hun skulle ha rett i enkelte saker, blir dette overdøvet av hennes nasjonalistiske agenda, og vi må simpelthen se bort fra henne som en akseptabel aktør.”
Spørsmålet i så måte er hvem Larsen ser som ”akseptable aktører”?
VG fulgte opp Klassekampen ved journalisten Kadafi Zaman. Usman Rana fikk si at jeg er islamhater og ekstremt fremmedfiendtlig, hun har et paranoid forhold til nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn, hun ønsker et ensrettet og enfoldig Norge med fravær av fremmede kulturer – hun er kort og godt rasist. I tillegg klarer han å komme med følgende: «Jeg frykter at muslimene er de nye jødene, og her til lands har Storhaug bidratt sterkt til at muslimene får den samme posisjonen som jødene hadde i Europa før andre verdenskrig», sa Rana.
Det var for øvrig påtakelig at intervjuobjektet nær sagt ordrett frontet de samme meningene som journalisten Zaman selv forfekter, jf. eksempelvis Zamans kommentar i VG i 2005 om muslimer som Europas nye jøder.
«Av frykt for å bli Europas nye jøder velger stadig flere veletablerte muslimer å investere i hjemlandet de forlot».
– Absurd å markere holocaust
Basim Ghozlan fornekter seg heller ikke. Ghozlan er kjent for en rekke omstridte uttalelser som blant annet vakte sterke reaksjoner i 2006 da han overfor Morgenbladet uttalte at det var «absurd» å markere Holocaust, og i 2014 da han på VG TV sa at forestillingen om at Israel sto bak terrortrusselen mot Norge ikke var «veldig fjern fra virkeligheten». Ikke underlig mener Ghozlan at Israel ikke har rett til å avvikle jødehatende Hamas og mener at jødene må finne seg et annet sted enn Israel.
Så hva er fakta for jøder i dagens Europa?
Det finnes knapt en eneste jødisk institusjon, inkludert barnehager i Europa og Norge, som ikke voktes av politiet. Etter 7. oktober 2023 fikk også Jødisk Museum i Oslo også politibeskyttelse. Dette er de virkelige fakta på bakken. Og vi glemmer ikke alle terrorangrepene mot jøder i Vest-Europa i dette årtusenet, inkludert skuddene mot synagogen i Oslo som terroristen Arfan Bhatti stod bak, og eksempelvis ved synagogen i København i februar 2015. Terroristen ble skutt og drept av politiet, og til begravelsen dro norske jihadister og hyllet Omar Hussein.
Her er de mest kjente og bekreftede terrorangrepene og dødelige terrorliknende angrepene mot jøder og jødiske institusjoner i Europa fra år 2000 og frem til i dag, 2026.
Det som har kjennetegnet debatten om religion i Norge er at kristendommen har fått så hatten passer, mens kritikk av samtlige andre religioner har hatt langt magrere kår. Noen vil anse enhver kritikk av islam som ”hets av muslimer”, men viktigere er at andre frihetselskende muslimer ønsker en slik debatt velkommen. Dette er oppegående mennesker som ikke anser seg som noe ”offer”, slik som gjerne selvutnevnte talspersoner ynder å fremstille at kritikk av islam er. Men spørsmålet er om det er disse som skal få dirigere det offentliges atferd. I så fall er det ingen som sviktes mer enn de muslimer som ønsker å ta fullverdig del i de frihetsverdier som står sentralt i Norge.
Et annet moment som bør påpekes knyttet til begrepet ”forfølgelse” er ubehagelig, men like fullt en realitet: å beskytte muslimer mot forfølgelse er høyt på agendaen til Europas myndigheter, først og fremst beskyttelse av muslimske jenter og kvinner som forfølges av deres fedre, ektemenn eller brødre. Jentene og kvinnene forfølges fordi de ønsker å ta del i friheten og unnslippe overgrepspraksiser som bryter både med menneskerettighetene og sentralt lovverk.
Braanens påstander og antydninger om at muslimer er dagens jøder er hinsides enhver fornuft. I mine øyne er det et regelrett intellektuelt forræderi, og sprenger alle grenser for anstendighet. Hvor suger han sin forvirrede ideologi fra?
Ofrene i Muhammeds ånd
Det er først og fremst fra ytterste politiske venstrefløy og fra islamistisk hold at parallellføringen av jødeforfølgelsen og dagens muslimer fremsettes. Hvordan denne alliansen mellom kommunister/sosialister og islamister har oppstått, kan forklares fra ikke-kommunistisk intellektuelt hold slik: Kommunismens fallitt var endelig ved jernteppets sammenbrudd og Berlinmurens fall i 1989. Kommunistene og sosialistene hadde tapt kampen mot Vesten og kapitalismen. Det er heller ingen klassisk arbeiderklasse i Norge og Europa lenger. En ny ”offerklasse” må derfor konstrueres, og det loddet synes å ha falt på muslimene. Kapitalismen og de kapitalistiske samfunnenes verdigrunnlag og sekularitet ses av islamistene som reinspikka hedenskap, og det passer dem utmerket at muslimer generelt defineres som ”de nye ofrene”, fordi dette gir noen av dem et pressmiddel politisk til legitimt å kreve særrettigheter.
Videre er USA og Israel de fremste symbolene på ondskap og overgrep for ytterste venstre, likeledes for islamistene. Ytre venstre – med hang til å falle på knærne for totalitære krefter – ser slik en ny allianse med islamistene som en mulighet for å gjenerobre ideologisk makt. Islamistene, som også predikerer sosial utjevning tett opp mot sosialismen og kommunismen – mot kapitalisme, mot USA og mot Israel, i kamp for en ny ”arbeiderklasse”. Dette er de sentrale fellessakene.
Nettopp det å spille offerkortet er helt sentralt for muslimske fundamentalister. Offerrollen er institusjonalisert i islam gjennom Muhammed, og knyttes til hijra, utreisen Muhammed og hans få menn begikk i 622 fra Mekka til Medina. Det kan kanskje synes merkelig å dra helt tilbake til den offisielle starten på islam, men jeg er ganske overbevist om at den offerkulturen Muhammed skapte ved islams oppstart, er nøkkelen til både å forstå folk som Braanen og Larsen. Braanen biter på offeragnet, Larsen fisker bevisst med samme agn.
Muhammed var, ifølge de muslimske historiske kildene, en mislykket profet, og særlig jødene trodde ikke på hans påstand om at han angivelig var en utsending fra høyere makter. Historien muslimer indoktrineres i fra de er små (jeg har selv opplevd dette blant annet på en koranskole i Gambia der norskfødte jenter deltok), er at stakkars Muhammed var så forfulgt i Mekka at han måtte flykte til Medina, såkalt hijra. Utstøtelse, forfølgelse, og derav offerrollen som gir alle andre skylden for elendigheten Muhammed (muslimer) ble påført (av særlig jødene den gang) og påføres den dag i dag (av særlig Israel).
I denne sammenhengen er det ikke dumt å stille seg følgende spørsmål: Er det ikke for eksempel nær sagt en fanesak for ethvert parti på Stortinget å integrere (også) muslimer inn i frihetsverdier som fullverdige samfunnsborgere? Er ikke fleretniske og flerreligiøse ekteskap likeså positivt ansett av samtlige partier på Stortinget? Hvem tror at noen fra Stortingets talerstol vil hevde at et ekteskap mellom en muslimsk kvinne og en kristen mann er å regne som en tragedie for Norge? Kanskje det heller er slik at flere reagerer på særbehandling av muslimer? For eksempel ved at det stilltiende aksepteres økt kjønnssegregering i skolen, ved at muslimske jenter ikke får delta i svømming og gymnastikk på lik linje med de andre, eller at muslimske barn ikke får delta på leirturer eller klassefester. Eller at speiderforbundet oppretter egne muslimske speidergrupper for å kunne rekruttere muslimske barn. Eller halalmat i barnehager og kantiner, bønnerom på offentlige arbeidsplasser, kvotering til offentlige stillinger. Flere reagerer på dette og hint fordi en god del muslimer arbeider hardt for at islam skal påvirke det offentlige rommet.
Det er aldri et pent skue når ihuga kommunister allierer seg med ihuga islamister i sin kamp mot det bestående samfunnet. I sin kamp for en samfunns-omveltning. At de nyttige idiotene i denne kampen ser bort fra faktiske forhold får vi andre gjøre vårt beste i å avsløre. År ut og år inn.