I overkant av 182.000 mennesker er registrert som medlemmer i islamske trossamfunn i Norge, ifølge SSB, og antallet er stigende. De viktigste «dialog-representantene» for moskemiljøene løftes villig fram av både sittende statsminister og norske mediehus, som lar dem framsette sine gode, moderate budskap. Som oftest uttaler talspersonene i moskémiljøene seg om det påståtte hatet muslimer utsettes for av etniske nordmenn, og lydige og inkluderende som nordmenn generelt er, slukes dette budskapet, prosesseres og kommer ut i andre enden som handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer både fra regjerings- og kommunalt hold.
Rasismen som utøves innad i moskémiljøene går mer eller mindre under radaren i en dialogvillig norsk offentlighet, men den finnes, og sterkest følelser er knyttet til jødene. Nå viser den innvandrede antisemittismen seg med all tydelighet over hele den vestlige verden, og uttalelsene de mest profilerte muslimene gir i sosiale medier gir grunn til alvorlig bekymring over hva som formidles i de muslimske menighetene.
Synet på Hamas
Jeg har selv forsøkt å føre dialog med Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen, og erfaringen har gjort at enhver påstand om islamofobi og nordmenns påståtte muslimhat som kommer fra den kanten vil falle for døve ører for min del. Han har viet to egne innlegg til meg, der han spør sine følgere om hvordan de bør forstå meg, om det handler om rasisme eller om det handler om dårlig moral. Kommentarer om at jeg er en morder, er syk i hodet, er ren nazist blir stående i Rabita-talsmannens tråder, de slettes ikke. Spesielt interesserte kan selv ta en kikk her og her.
Ser man bort fra det som etter alle solemerker er åpenbare hatefulle ytringer, noe moskémiljøene ellers er svært opptatt av dersom ytringene rettes mot muslimer, kan man i det minste se på uttalelser som gjelder jøder, for også her er temperaturen høy.
Mandag publiserte Basim Ghozlan denne statusoppdateringen:
Ghozlan har siden terrorangrepet 7. oktober iherdig hevdet at Hamas bedriver forsvar og frigjøringskamp. Bit merke i «terror». Det er satt i hermetegn av nettopp denne grunn. Men mer interessant er hva Ghozlan utdyper nærmere i tråden under innlegget. Der skriver han som følger (mine uthevinger):
Israel har ikke rett til å avvikle Hamas. Hamas ble født og har sitt hovedmål å kjempe mot okkupasjon. Dette er helt legitimt mål. Det er en rett og plikt en hver fri sjel å støtte dette målet.
Palestinerne selv har rett til å kreve avvikling av Hamas, eller støtte den om de mener det. Det er bare de som har rett til å organisere seg. Fienden har ikke rett til det. Tunnellene og hele Hamas sin eksistens er rettet mot okkupasjon. Før den er opphevet må ikke de være et tema.
Har israel rett til å eksistere? Min mening? Israel har rett til å eksistere, men ikke på andres jord.
Israel har ikke rett til å etablere seg i Pakistan. Ikke i Palestina heller.
Likevel har denne uretten skjedd og mye vann har siden denne gangen rent i elven. De fleste palestinere i dag inkludert mange i Hamas godtar at israel lever innen konkrete grenser uten å diskriminere andre borgere enn jøder. Ikke fordi dette er en moralsk rett men fordi de er pragmatiske.
Personlig mener at to statsløsning er utgått på dato nå. Jeg støtter en statsløsning. Demokratisk stat med full religionsfrihet. Forutsetter at flyktninger får komme til sine hjem. Merk at mine meninger er bare meninger men det er palestinerne som har det siste ordet. Det er de som eier retten til eget området.
Det den brorskapstilknyttede Ghozlan i realiteten tar til orde for er etnisk renskning. En «demokratisk stat med full religionsfrihet» kan oversettes til shariastat, der Israel ikke har rett til å eksistere. Man kan vanskelig tolke dette som annet enn ønske om å fordrive alle jødene fra området.
Sprer konspirasjoner
Det foregår mer interessant på samme Facebook-side, for der dukker jevnlig konvertitten Linda Noor også opp. Hun hevder i fullt alvor at ingen vet om Hamas planla å drepe sivile i Israel, et argument hun tviholder på. Dersom du vil lese hele tråden, ligger den her.
Den videre dialogen er et glitrende eksempel på hvilke konspiratoriske tanker som finnes i de muslimske miljøene. Erik Honore, nordmann på ytterste venstrefløy med svært stor takhøyde for identitetspolitiske meninger og med uttalt avsky for enhver med meninger til høyre for Arbeiderpartiet, framstår til og med forfjamset over diskusjonen han hopper inn i. Det kan ikke være enkelt å basere sin virkelighetsforståelse på at nordmenn generelt er rasister og muslimer ofre for norsk hat når man plutselig står ansikt til ansikt med meningene til dem man iherdig forsvarer. Utvekslingen mellom Honore og Noor ble som følger:
Honore: – «Saken til Hamas og det palestinske folk»: Er det ikke svært viktig – faktisk helt avgjørende – å skille mellom terroren til Hamas (som må fordømmes uten forbehold) og palestinernes sak (som må støttes)? «Vi vet ikke om det var planlagt eller ikke å drepe sivile»: Dette er absurd. Den Utøya-liknende massakren på 260 (!) festivalungdommer – hvordan var disse ungdommene legitime militære mål? For ikke å snakke om drapsmetodene: I går ble ei 22 år gammel jente (festivalgjenger, definitivt ikke soldat) som ble paradert naken og blodig rundt på Gaza i en Hamas-jeep funnet halshugd.
Noor: – Saken er den samme for hele det palestinske folket. Brevik var soleklar på at han hadde til hensikt å drepe sivile. Ikke relevant sammenligning. Hva som hevdes fra Israel nå må tas med en stor klype salt.
I en lengre meningsutveksling mellom de to sies også følgende:
Honore: -Men «Vi vet ikke om det var planlagt eller ikke å drepe sivile»? Det vet vi. Hamas angrep en musikkfestival og myrdet 260 ungdommer. Det er 4 ganger Utøya.
Noor: -Hvor er beviset ditt på at det var planlagt? Festivalen er ikke offentlig kjent. Bare de med billetter vet hvor den holdes. Det er ikke akkurat vanlig med rave-party i ørkenen på grensen til Gaza. Jeg tror den kom overraskende på de militante som brøt seg gjennom muren. Vi bør alle presse på at det etterforskes av ICC. Uavhengig av om det ble planlagt eller ikke, er det ikke legitimt.
Konspirasjonsteoriene leveres på løpende bånd fra den norske konvertitten.
Det som er verdt å merke seg er at både Ghozlan og Noor er klokkeklare på dette ene: Hamas og det palestinske folket er ett og samme. De skiller ikke, men anser Hamas som en legitim opprørsstyrke. Den samme holdningen ser man tydelig i de pro-palestinske demonstrasjonene over hele den vestlige verden. De roper ikke om å knuse Hamas eller om å redde palestinerne fra Hamas. Det er Israel de vil knuse, derom hersker ingen tvil. Mens de samme aktørene offentlig tar til orde for å stoppe antisemittisme, kan absurditeten best illustreres med Basim Ghozlans egne ord om en foreslått fredsring rund synagogen i Oslo:
Hadde jeg vært jøde ville jeg betakket meg for denne påståtte «støtten». Man kan faktisk ikke heie på Hamas og på samme tid framholde at man ikke er antisemitt.
Svake grupper
Kort sagt kan det oppsummeres med at vår sittende statsminister er fullstendig klar over hva han gjør når han pusher moskémiljøenes dialogvilje til det norske folk. Han snakker ikke sant. Da Jonas Gahr Støre (Ap) sist onsdag kalte inn muslimske dialognettverk og Det Mosaiske Trossamfunn til nettopp dialog, sa han at «det er veldig viktig å si at dette ikke er en konflikt mellom religioner».
Men selvsagt handler det om religioner.
Menneskene som slapp unna diktaturer kom til vestlige samfunn som flyktninger. De ble innlemmet i moderne, ivaretakende demokratier og fikk statsborgerskap og rettigheter på linje med den opprinnelige etniske befolkningen. Under krig tar de samme flyktningene til gatene i vestlige land for å hylle brutaliteten de rømte fra. De gjør det fordi det er dette som er demokratiets akilleshæl. Det skal dog sies at konvertitten Noor ikke står tilbake for innvandret hat. Her er flere eksempler på hva Minotenk-Linda skriver i sosiale medier.
Og enda et eksempel:
Basim Ghozlan og Linda Noor er kjente aktører i Norge – og statsstøttet er de begge, i form av millionoverføringer til henholdsvis Det islamske forbundet Rabita og Minotenk. I kommentarfeltene får Noor på pukkelen av blant annet jødiske Ayelet Azoury og Høyres Ola Svenneby, men fra regjeringshold sies det ikke et pip.
Det er dette som er identitetspolitikkens blindsone og som samtidig er ødeleggende for samfunnet. Man bør være særdeles forsiktig med å heie fram påstått svake stemmer uten først å lytte til hva de stemmene egentlig sier. Før du stemmer fram politikere som vil forby noe du er imot, eller motsatt vil innføre særregler for enkelte grupper, bør du selvsagt spørre deg hvordan de samme forbudene og særreglene kan brukes mot deg selv eller mot noe og noen du bryr deg om. Før eller senere skjer jo nettopp det, slik det skjer over hele den vestlige verden etter 7. oktober. Millionoverføringer, handlingsplaner og rasismeparagrafen gir makt til grupper som vil en annen gruppe vondt. Det er fullt synlig for den som er villig til å se.
Demokratiet er slik Winston Churchill i sin tid beskrev det: «den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som har blitt prøvd opp gjennom tidene.»
I ytringsfrihetens navn bør norske politikere se på hva moskémiljøene sier, snarere enn å dialogvaske dem rene og pene.