En sentral del av politiaksjonen var rettet mot Markaz Al Qaem-moskeen i Neukölln, der politistyrker gjennomførte razzia, opplyser Jerusalem Post. Berlins innenriksmyndigheter sier at moskeen og foreningens ungdomsaktiviteter ble brukt til å spre Hizbollah-propaganda og ideologi myndighetene beskriver som grunnlovsstridig. Myndighetene har også trukket fram en tilknytning til den libanesiske Imam al-Mahdi-bevegelsen, som også skal være knyttet til Hizbollah.
Aksjonene kom i kjølvannet av en beslutning fra Berlins senatsforvaltning for innenrikssaker om å forby Al-Irschad e.V. og tilknyttede organisasjoner, på grunn av deres angivelige støtte til Hizbollah.
Berlins innenriksmyndigheter kunngjorde et umiddelbart forbud mot å spre eller offentlig vise frem symboler knyttet til organisasjonen og dens tilknyttede enheter.
Foreningens nettsider skal også stenges, og dens eiendeler er allerede beslaglagt. Formålet med ransakingene er å sikre ytterligere bevis på foreningens virksomhet, samt å beslaglegge flere eiendeler som tilhører organisasjonen, skriver Jerusalem Post.
Fjerner et kunstig skille
Tyske myndigheter har tidligere grepet inn mot miljøer de mener har støttet Hizbollah. I 2020 forbød den føderale regjeringen all virksomhet knyttet til Hizbollah i Tyskland. Før dette hadde tyske myndigheter skilt mellom organisasjonens politiske og militære grener, men forbudet fjernet det skillet i tysk rett.
Fjerningen av dette skillet er det verdt å bite seg merke i for Europa forøvrig, for i Berlin-saken har altså myndighetene gått lenger enn å vise til støtte til militant aktivitet. De begrunner forbudet med økonomisk og organisatorisk støtte til Hizbollah og spredning av propaganda.Den juridiske forskjellen mellom «militær» og «politisk» fløy har vært omstridt. Den kan påvirke hvilke deler av gruppens virksomhet som omfattes av sanksjoner.
Berlins aksjon inngår dermed i en bredere tysk innsats mot organisasjoner som myndighetene mener støtter eller fremmer Hizbollahs virksomhet. I den aktuelle saken skriver Jerusalem Post at razzia-beslutningen ble forberedt i samarbeid mellom Berlins myndigheter og føderale sikkerhets- og rettsinstanser. Ransakingene skulle både sikre bevis og gjøre det mulig å beslaglegge ytterligere eiendeler.
Angrep mot Europa
Europol beskrev i en rapport fra 2022 at Hizbollah brukte EU som base for innsamling av penger, rekruttering og kriminelle aktiviteter, og at samarbeidspartnere i Europa var mistenkt for blant annet narkotikatransport og hvitvasking.
Det finnes også europeiske saker der personer er dømt for konkrete handlinger. På Kypros ble Hossam Taleb Yaacoub i 2013 dømt for å ha deltatt i en plan om å angripe israelske turister. Retten fant ham skyldig etter at han hadde samlet opplysninger om turistmål.
I Bulgaria ble to menn i 2020 dømt in absentia til livsvarig fengsel for roller i bombingen av en buss med israelske turister ved Burgas lufthavn i 2012. Angrepet drepte fem israelske turister, bussjåføren og selvmordsbomberen. Bulgarske og israelske myndigheter knyttet angrepet til Hizbollah.
Den nyere europeiske aktiviteten som er kommet fram i rettsdokumenter, handler også om forsyningslinjer. I mars i år ble en libanesisk mann dømt av en tysk domstol til seks år og fire måneders fengsel for å ha levert utstyr til Hizbollahs droneprogram. Retten fant at han hadde organisert eksport av militært anvendelige varer for rundt 500.000 euro, og at delene omfattet komponenter til mer enn 300 eksplosive droner. Den tyske påtalemyndighetens tiltale fra 2025 beskrev hvordan den tiltalte angivelig hadde kjøpt dronekomponenter fra selskaper i flere land, brukt frontfirmaer og organisert transport til Libanon via havner i Hamburg og Spania eller med flyfrakt. Tiltalen hevdet også at deler han skaffet var brukt i angrep mot Israel.
Terrorlistet av EU
Det var terroren i Bulgaria i 2012 som fikk EU til å forby Hizbollahs militære gren i 2013. I Veien mot forbud: EU og Hizbollah siden den arabiske våren. EU Diplomacy Paper 07/2013 heter det følgende:
Den europeiske union (EU) har tradisjonelt hatt et nokså nyansert syn på Hizbollahs virksomhet. Til tross for historiske bånd til voldelige handlinger, har Europa lenge veket tilbake for å føre den libanesiske militante gruppen opp på listen over terrororganisasjoner. Interne uenigheter mellom medlemslandene, samt EUs strategisk-realistiske mål i Libanon – og i Midtøsten for øvrig – førte til at en slik oppføring aldri ble en realitet. Dette vedvarte selv i den innledende uroen som fulgte i kjølvannet av de arabiske opprørene, da Hizbollahs relativt moderate målsetninger ble ansett som en stabiliserende faktor.
I juli 2013 endret imidlertid EU kurs ved å føre Hizbollahs militære fløy opp på listen over terrororganisasjoner. Denne artikkelen undersøker årsakene til beslutningen, samt de sannsynlige konsekvensene og effektiviteten av den nye politikken. To hovedfaktorer lå til grunn for beslutningen. Den første var et bombeangrep i Bulgaria med bånd til Hizbollah; dette fungerte som et samlingspunkt som gjorde det mulig å oppnå konsensus blant EUs medlemsland i Rådet. For det andre bidro opptrappingen av konflikten i Syria – og Hizbollahs rolle i denne – til en mer politisk og strategisk begrunnelse for beslutningen. Artikkelen hevder at selv om en kursendring var påkrevd, er det tvilsomt om det kunstige skillet mellom Hizbollahs politiske og militære fløy – og det symbolske forbudet mot sistnevnte – er det mest hensiktsmessige grepet for å fremme EUs målsetninger.
Det som uvilsomt er en riktig beskrivelse er at Hizbollah har ambisjoner og celler i den libanesiske diasporaen både i EU og globalt. Det er ikke mer enn år siden vi skrev saken Globalismen har en signatur: Islam, der vi skrev om Hizbollas voksende tilstedeværelse i Mellom-Amerika. Så kan vi i samme åndedrag som tyskerne slår ned på Hizbollahs nettverk, minne om at Hizbollah ble bygget opp av Iran – og Norge.