Lov og rett

Kill your darling, Eide

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har de siste dagene tatt til orde for en omfattende reform av FN. I talen til generalforsamlingen beskrev han organisasjonen som inne i en «trippelkrise» – normativ, økonomisk og institusjonell. I Dagsnytt 18 sa Eide at det er behov for å «kill your darlings», fordi FN kunne levert minst like godt dersom en stor andel av særorganisasjonene, fondene og programmene ble kuttet. Han har rett, men vil erfaringsvis ikke kutte noe til sin egen «darling», det notorisk terrortilknyttede UNRWA. 

Eide er både tydelig og konkret når han tar til orde for en nødvendig reform av FN.

– Man trenger kriseforståelse og vi som bryr oss om organisasjonen må ta ansvar, uttalte han til NRK Dagsnytt 18 mandag.

Krisen består i at FN er en mastodont, der nye problemstillinger møtes med opprettelse av stadig flere underavdelinger, organisasjoner og sekretariater som i stor grad overlapper hverandre. Som eksempel viser Eide til at det i U-land i dag er i snitt 23 ulike FN-organer inne, og at effektivitet og gjennomsiktighet blir vanskelig.

Eides reformretorikk er i utgangspunktet sunn. Men når man sier «kill your darlings» og samtidig verner den organisasjonen som har vært mest kontroversiell og best dokumentert knyttet til terror, blir formuleringen tom.

Eides darling

I Dagsnytt 18 forteller Eide at Norge bruker svimlende 16 milliarder årlig på FN. Samtidig gjør Eide det klart at Norge ikke har tenkt å stramme inn den samlede støtten til FN-systemet, til tross for behovet for å reformere og slanke organisasjonen.

Det er her spenningen blir tydelig. Når Eide snakker om å «kill your darlings» i FN-systemet, er det én organisasjon som konsekvent er blitt skjermet: UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger.

Når Eide snakker om at FN er blitt for stort, fragmentert og preget av overlapping, er det vanskelig å komme utenom at UNRWA er et klassisk eksempel på en organisasjon med et unikt, permanent mandat som ikke finnes for andre flyktninggrupper. UNHCR håndterer alle andre flyktninger i verden. UNRWA er særorganisasjonen for «palestinske flyktninger» – med et mandat som har blitt permanent og som inkluderer utdanningssystemer der det dokumentert har forekommet radikalisering og terrorrelaterte ansatte.

Dokumentasjonen

Etter 7. oktober har flere uavhengige og nasjonale granskinger avdekket at UNRWA-ansatte hadde koblinger til Hamas og deltok i angrepet. FN-organet OIOS fant indikasjoner på involvering for ni ansatte. USAIDs inspeksjonsorgan har senere referert over 100 nåværende eller tidligere UNRWA-ansatte til amerikanske myndigheter for suspensjon eller utestengelse på grunn av deltakelse i 7. oktober-angrepet eller tilknytning til Hamas’ militære fløy. Israelske data hevder at rundt 12 prosent av UNRWAs ansatte i Gaza hadde tilknytning til terrororganisasjoner, inkludert skoleledere og lærere i ledende roller. UNRWA har selv sagt opp et titalls ansatte, men kritikere mener dette bare er toppen av isfjellet.

Wall Street Journal, USAs nest største avis, brukte store ressurser på å gjennomgå etterretningsdokumentene som ble gitt til den amerikanske regjeringen, og som gjorde at stadig flere land frøs finansieringen av UNRWA allerede i 2024, mens Gaza-krigen fremdeles pågikk. I ingressen ble omfanget av terrortilknytning i FN-organet UNRWA presentert:

Rundt 10 prosent av det palestinske hjelpeorganets 12.000 ansatte i Gaza har forbindelser til militante grupper, ifølge etterretningsdokumenter.

Rundt 1.200 terrorister blant hjelpeorganisasjonens ansatte er ikke «enkeltpersoner», slik det ble hevdet av nettopp Eide.

Wall Street Journals gjennomgang viste at 23 prosent av UNRWAs mannlige ansatte er tilknyttet til Hamas, altså en betydelig høyere prosentandel enn gjennomsnittet på 15 prosent for voksne menn i Gaza, samt at omtrent halvparten av de FN-ansatte har nære slektninger som tilhører de islamistiske militante gruppene.

Den selektive folkeretten

Eide peker i Dagsnytt 18 på folkeretten, men forståelsen av folkeretten i FNs charter er særdeles selektiv. Da vi før sommeren intervjuet danske Henrik Dahl om hans bok Europas tapte fred, pekte han på nettopp Eide og hans urokkelige tro på FN.

– Utenriksminister Espen Barth Eide viser en helt påfallende tillit til Brussel og til internasjonale organisasjoner. Han elsker multilaterale organisasjoner. Jeg må si at FN har spilt fallitt. Det er politikk preget av ønsketenkning, fastholdt Dahl.

 – Har den politiske eliten virkelig tro på de internasjonale organisasjonene, eller er det en påtatt naivitet? spurte jeg Dahl.

– FN er dysfunsjonelt. Alexander Stubb har et godt forslag i The Triangle of Power. Hvis du overholder FNs charter så er du fullt medlem, A-medlem. Hvis du ikke overholder FNs charter, er du B-medlem. Det finnes jo bare 25 land i verden som er i stand til å følge charteret. Russland overholder ikke FN-charteret. Kina overholder ikke FN-charteret, heller ikke USA. Troen på FN er absurd.

Dahl påpekte at selv frimerkeklubber fungerer bedre enn FN.

– Men det har blitt en slags regel i FN at det ikke går an å kritisere andre medlemslands åpenbare brudd på FNs charter. Hvis du er med i en frimerkeklubb, har du åpenbart lov til å si til andre medlemmer i frimerkeklubben at “det der strider mot våre regler”. Men i FN har du altså ikke lov. Det er jo virkelig ille.

 – FN er overtatt av udemokratiske land, i hovedsak islamske sådanne, sa jeg.

– FN er weaponized av de udemokratiske landene, svarte Dahl.

Troverdighetsproblem

Å kreve at andre FN-organer må skrotes eller slås sammen, mens man samtidig øker støtten til UNRWA på høyt nivå, skaper et troverdighetsproblem for Eide.

Det er fullt mulig å mene at sivilbefolkningen i Gaza trenger humanitær hjelp, uten å konkludere at nettopp UNRWA er den eneste eller beste kanalen. Flere land foretrekker alternative kanaler nettopp fordi tilliten til organisasjonen er borte.

Er det en organisasjon i FN-systemet som virkelig burde blitt omfattet av Eides «kill your darlings», er det UNRWA. Når den likevel ikke omfattes og når de 16 milliardene skal fortsette å flomme ut av statskassen og inn i FN-systemet, kan man mistenke at «weaponizing av de udemokratiske landene» faktisk er et ønsket scenario i Eides FN-reform.