Ekeroth viser til den venstreorienterte forskeren Tobias Hübinette, som nylig har beskrevet at det «murrer» i de innvandrertette områdene. Hübinette snakker om en mulig historisk massemobilisering blant personer med ikkeeuropeisk bakgrunn for å stemme bort Sverigedemokraterna og Tidö-regjeringen. Ifølge Hübinette bidro den lavere valgdeltakelsen blant denne gruppen til Tidö-partienes seier i 2022. Hadde kun majoritetssvensker og personer med nordisk eller europeisk bakgrunn hatt stemmerett, ville Tidö trolig vunnet igjen, hevder han.
Samtidig viser rådata fra Valgmyndigheten at forhåndsstemmingen har økt kraftig i utsatte områder. I 19 utsatte områder doblet antallet forhåndsstemmer seg sammenlignet med tilsvarende periode i 2022. I enkelte steder, som Tensta, Hjällbo og Fittja, var økningen enda kraftigere. På kommunenivå synes mønsteret klart. Jo høyere andel innbyggere med utenlandsk bakgrunn, desto større økning i forhåndsstemmingen.
Statsborgerskap som politisk makt
Ekeroths hovedpoeng er at statsborgerskap er likebetydende med permanent politisk makt. Når staten naturaliserer en voksen person, gir den vedkommende stemmerett, mulighet til å påvirke riksdagen og i ytterste konsekvens bidra til å endre grunnlaget for framtidig innvandringspolitikk. Ekeroth nøler ikke med å gi borgerlige partier mye av skylden:
Borgerlige politikere vant regjeringsmakt på løftet om å bryte med den gamle migrasjonspolitikken. Deretter ga de hundretusenvis av mennesker den ultimate politiske rettigheten: muligheten til å delta i å bestemme hvem som skulle styre Sverige.
Nå kan de samme velgerne være med på å stemme dem ut fordi regjeringen har forsøkt å begrense selve migrasjonspolitikken som brakte dem hit. Hübinette kaller det en «karma- og boomerangeffekt». Jeg kaller det total og fullstendig galskap, skriver han.
Det avgjørende spørsmålet Ekeroth stiller, er når den demografiske endringen blir selvforsterkende.
Når er det for sent?
Når millioner flytter inn, hundretusener naturaliseres og deres barn blir velgere, samtidig som partisympatiene skiller seg systematisk mellom befolkningsgrupper, ved hvilket punkt kan den opprinnelige majoritetsbefolkningen ikke lenger stemme fram en regjering som kan gjøre tidligere beslutninger ugjort?
Han viser også til at rundt 600.000 utenlandske statsborgere har stemmerett i kommune- og regionvalg, og at andelen ikke-statsborgere med stemmerett i 143 kommuner er større enn avstanden til 50-prosentsgrensen for Tidö-partiene. Dette er ikke det samme som at de avgjør valgene, men det illustrerer størrelsesordenen på den politiske makten som er delt ut uten krav om svensk statsborgerskap.
Ekeroth argumenterer for at svensk statsborgerskap igjen må bli et privilegium knyttet til langvarig tilhørighet, lojalitet og høye krav, og at mulighetene for å tilbakekalle statsborgerskap må styrkes. Tidö har tatt skritt i den retningen, men demografi venter ikke mens departementene utreder.
Må mobilisere
Ekeroth ser den kommende valgkampen som en mulig siste sjanse for den svenske majoritetsbefolkningen til å beholde reell innflytelse over landets retning. Det krever, ifølge ham, at svensker mobiliserer på samme måte som grupper med bakgrunn fra Midtøsten og Afrika allerede gjør i forstedene.
Kanskje dette er svenskenes siste sjanse til å bestemme over sin egen fremtid. Kanskje dette valget, denne gangen, vil være nok hvis svenskene, selv de som av en eller annen grunn nøler med Tidö eller til og med stemmer på sosialistene, tar seg sammen og avgir sin stemme på Tidö. Da kan vi kanskje puste lettet ut og redde vår rett til å bestemme over vårt eget land.
Kanskje.
Men det krever at svenskene mobiliserer på samme måte som MENA-innvandrerne i forstedene gjør. Her og nå. Uten tvil. Alle sofasliterne, alle de nølende, alle de misfornøyde og også alle de som lener seg til venstre, men fortsatt har en eller annen form for selvbevaringsdrift, konkluderer han.