Said Mansour kom til Danmark fra Marokko i 1984 og giftet seg året etter med en dansk konvertitt til islam. De fikk fire barn sammen, inntil ekteskapet gikk i oppløsning. I 2013 giftet han seg med en marokkansk kvinne i Danmark.
Innen da hadde Said Mansour klart å gjøre seg bemerket både i Danmark og andre vestlige land.
Alle piler pekte i én retning
I 1988, fire år etter ankomst, fikk Mansour dansk statsborgerskap. Han drev da en arabisk bokhandel og hadde stiftet sitt eget forlag, Al Nur Islamic Information, hvorfra han senere ble mistenkt for å distribuere muslimsk propagandamateriale. Deler av Mansours materiale ble senere funnet hos terrortiltalte i andre europeiske land, som Italia og Tyskland.
På begynnelsen av 1990-tallet ble Said Mansours navn nevnt, sammen med andre danske muslimer, i en rekke dokumenter knyttet til terrorbombingen i garasjeanlegget til World Trade Center i 1993, hvor seks ble drept og over 1.000 skadet. Det hadde i forkant blitt sendt ut dokumenter med oppfordring til «hellig krig», undertegnet av nettopp Mansour. Han skal også ha hatt nær kontakt med den egyptiske islamisten Omar Abdel Rahman, som ble dømt til 240 års fengsel for dette terrorangrepet.
Fra 1994, ti år etter ankomst, livnærte Mansour seg på dansk sosialhjelp.
I 1995 ble han arrestert mistenkt for å ha planlagt terrorisme mot FN-toppmøtet i København, men alle anklager ble henlagt.
I 2001 var han i Politiets sikkerhetstjenestes (PETs) søkelys ut fra en kobling mellom han og en spansk al-Qaida-celle. Ifølge spansk etterretning ble Mansour ansett som en «fremtredende åndelig leder og propagandasjef».
Første dømte etter terrorparagrafen
Han var den første «dansken» som ble dømt etter terrorparagrafen da han ble dømt til tre og et halvt år fengsel for å ha oppfordret til terrorisme i 2007. Det handlet blant annet om distribusjon av al-Qaida-material og blodige jihad-videoer som viste halshugging av vestlige.
I 2014 ble han dømt til fire års fengsel i tingretten i en ny sak, også denne gangen for å ha oppfordret til terror. Han ble blant annet tiltalt for å ha rost og delt en video av danske islamister som skyter mot mål basert på bilder av blant andre Anders Fogh Rasmussen, Naser Khader, Kurt Westergaard og Lars Hedegaard. I 2015 opprettholdt Landsretten den fire år lange fengselsstraffen, og Mansour ble også fratatt sitt danske statsborgerskap og utvist. I juni 2016 opprettholdt Høyesterett dommen.
Ifølge Høyesteretts bodde ikke han og hans nye kone sammen før Mansour ble varetektsfengslet i februar 2014. Og selv om hans nye kone fødte en datter i oktober 2015, mente Høyesterett ikke at hans familieforhold kunne tillegges vesentlig betydning. Merk så at nettopp tilknytning, blant annet via barn, den siste tiden har vært en opphetet debatt i Danmark – ikke minst fordi landets står fremst på barrikadene for å få EU-domstolen til å skifte praksis ved å legge om sin analysepraksis.
Etter soning ble han satt på flyet til opprinnelseslandet Marokko. Da hadde danske myndigheter fått forsikringer fra marokkanske myndigheter om Mansours sikkerhet.
Dømt i Marokko
På grunn av denne garantien skapte det oppmerksomhet da Mansour ble dømt til døden i forbindelse med en rettssak knyttet til hans rolle i et terrorangrep i den marokkanske byen Casablanca i 2003. Tolv islamistiske terrorister fra gruppen Salafia Jihadia (med tilknytning til al-Qaida) sprengte seg selv på fem ulike steder i byen. 45 mennesker mistet livet.
Dommen ble senere omgjort til 25 års fengsel av en marokkansk ankedomstol.
I går ble det kjent at Said Mansour var funnet død i fengselet. Dødsårsaken er ukjent. Ifølge nyhetsbyrået Ritzau er dem korte beskjeden fra hans familie at «Han levde i Allahs navn, og han døde i Allahs navn». Antakelig forventer de at han vil lovprises i Jannah (Allahs paradis).
Inger Støjberg, som daværende innvandrings- og integreringsminister i Danmark, uttaler på Facebook at hun «ikke kommer til å savne han».
Som minister brukte jeg mange dager og måneder på å få ham sendt ut av Danmark. Det krevde tøffe forhandlinger og kamp mot alle som mente han burde få bli. Det lyktes til slutt å få ham sendt hjem til Marokko – og jeg har aldri angret.
Folk som hedrer terrorister og bekjemper danske verdier hører ikke hjemme i Danmark.
For det må hun også tåle kjeft. Det er tilnærmet som å danse på en annens grav, som beskrives som udansk. Men hvis vi i Vesten ikke snart lærer forskjell på dem som vil oss og våre frihetsverdier vel og dem som har et helt annet mål, så er det mye som kan settes en u foran.