Undersøkelsen fra Politihøgskolen er som et bestillingsverk fra mainstream media (MSM). Her kan de springe etter politikere, og jo mer representant for en eller annen minoritet, jo bedre. Så kan de samme få syte og klage, uten å nevne sitt fantastiske honorar på Stortinget og sine like fantastiske tilleggsgoder, som for eksempel deres alderspensjon.
Nei, da er det hulk, hulk, og hvor – ikke usigelig, for det klarer de flott, men – tøft det er.
«Visse mennesker»
Hos den tungt skattefinansierte statskanalen NRK presenteres undersøkelsen via SVs Marian Hussein. For «hun opplever ofte hets». Hussein er et perfekt medieobjekt, gitt hennes somaliske opphav og at hun bruker en slags hijab (hun dekker nødvendigvis ikke hals og skuldre).
– Man mister jo egentlig trua på det vi holder på med, som er demokrati, hvor du skal ha meningsbryting, hvor du skal stå opp for folkestyret, sier Hussein til NRK.
Men er det det noe velgerne har innsett for lengst så er det at honnørord som «demokrati og meningsbryting» henger sammen med sammenfall i politisk ståsted. SV var jo for eksempel over lang tid ute etter å strupe HRS, og vi trenger ikke gjette hvorfor.
Selvsagt bør ingen oppleve hets eller trusler. For det er som professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen sier at det «er et tap for demokratiet at det bare er visse typer mennesker som orker å stå i dette».
Bjørgo er for øvrig også leder av C-Rex, dette senteret for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, som har som formål å forske på høyreekstrem ideologi og høyreekstrem vold. Med andre ord utelates «visse typer» da dem venstreekstreme ideologien og volden glatt overses.
Takke seg selv?
Ifølge NRK viser de nye tallene at problemet har stabilisert seg på et høyt nivå.
Godt over 70 prosent av politikerne sier de har opplevd hets eller trusler. For menn har det vært en nedgang fra 2021 til 2025, fra 83 til 67 prosent, mens for kvinnene har det vært en økning, fra 76 til 79 prosent.
Videre heter det at fire av ti toppolitikere har «opplevd alvorlige trusler om skade mot dem selv eller deres nærmeste, eller skadeverk, eller i noen få tilfeller direkte vold». Det er en nedgang fra 2020 fra 46 til 40 hendelser.
Det er også to av ti som sier at hets og trusler har fått konkrete konsekvenser for dem. Dette kan være for eksempel behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm, eller økt opplevelse av utrygghet.
Da kan jeg ikke annet enn legge til at akkurat samme erfaring har vi gjort i HRS – med da typisk med politikere som avsender (og gjerne MSMs videreføring). Og det er akkurat det som får meg til å stille spørsmålet:
Hvor mye av den hets som politikerene møter kan de takke seg selv for?
Ingen som har sett en debatt mellom politikere kan ha unngått å få med seg hvordan beskyldninger og mistenkeliggjøring hagler over bordet. Nå vil neppe politikerne definere dette verken som hets eller trusler, men hva hvis avsenderen hadde vært en annen?
Kanskje rett og slett folk flest tar lærdom av det som kan være tilnærmet avskyelig oppførsel fra politikere?
– Ikke verdt det
Like interessant er det at i NRKs artikkel legger SVs Hussein mye av skylden på «tek-gigantene og plattformene som tjener på hat». Men det er kanskje slik at alle ikke har en talerstol på Stortinget, i lokalpolitikken eller i MSM?
Det var slik jeg kom til å tenke på svenske Isabella Löwengrip (35) som havnet i søkelyset etter et intervju i DN i vår. Som businesskvinne, entreprenør, forfatter og offentlig influenser i over 20 år annonserte Löwengrip at hun ville gjøre alt hun kan for at Moderaterna (vårt Høyre) skal vinne tilbake kvinner i valget til høsten. Ikke minst ved sin store følgerskare på nettopp sosiale medier.
Etter at artikkelen ble publisert, ble det lansert «et enormt kjør» mot henne, forteller Expressen – uten å nevne hvor dette «kjøret» kom fra. Men hun sier litt mer om det i podcasten 24Fråger på Nyheter24. Kort fortalt sier hun det handlet om «hat» (ikke fra Moderaterna og neppe fra «høyresiden»).
Resultatet ble uansett at Löwengrip, etter først til og med stilt seg til rådighet for en ministerpost, trakk seg helt vekk. Så kan man kanskje bare smile skjevt av at en influenser tror man bare kan ta steget inn i politikken, men Löwengrips politiske engasjement startet tidlig. I tenårene var hun aktiv i Moderaternas ungdomsparti.
– Det er veldig viktig at Tidö vinner i høst, men jeg kommer ikke til å bli involvert. Det er ikke verdt det, sier Löwengrip nå.
Hun påpeker at det er mange som blir brakt til taushet i politikken fordi man ikke takler det.
– Og det er litt synd at sterke stemmer, stemmer som kanskje ikke kommer fra politikken, men som kommer fra næringslivet og så går inn i politikken, mange av oss forsvinner fordi vi ikke er vant til den tøffe atmosfæren.
– Jeg trodde nok at jeg ville være tøffere på dette enn jeg er, avslutter hun.
Det sier igjen sitt. Det politiske spillet, som politikerne selv regisseres, er blitt noe annet enn å verne om demokrati, meningsbryting og folkestyre. Man verner først og fremst egen makt og eget parti.
(Illustrasjon: Collage med bilde fra Löwengrips Facebookside, men der det har vært taust siden høst 2024)