Rape Gang Inquiry Report ble publisert 16. juni. Rapporten dokumenterer det mange lenge har kalt Storbritannias største skandale i moderne tid, den organiserte groomingen og massive seksuelle utnyttelse av sårbare, hovedsakelig hvite arbeidsklasse-jenter av gjenger med hovedsakelig pakistansk-muslimsk bakgrunn.
Opptil 250.000 ofre
Rapporten samler funn fra en rekke lokale undersøkelser, inkludert gamle saker som nå gjenåpnes. Den anslår at så mange som 250.000 jenter kan ha vært ofre for systematisk voldtekt, trafficking og tortur over flere tiår. Ofte var jentene mellom 11 og 16 år, kom fra ressurssvake hjem, og ble groomet med rusmidler, alkohol, trusler og vold.
Gjerningsmennene opererte i nettverk, ofte med støtte fra familiemedlemmer og venner. Mange av sakene viser ekstrem brutalitet med gjentatte gruppevoldtekter, filming av overgrepene og salg av jentene mellom forskjellige gjenger.
Vi har omtalt groomingskandalen i en rekke artikler tidligere, eksempelvis her og her. Detaljene og historiene er så groteske at de er vanskelige å ta innover seg, og verst av alt: Fenomenet foregår fortsatt.
Myndighetenes svik
Det mest opprørende er ikke utelukkende forbrytelsene i seg selv. Spesielt opprørende er at politi, sosialtjeneste, lokale myndigheter og sentrale politiske miljøer skal ha sett gjennom fingrene på den systematiske groomingen i år etter år. Frykt for å bli beskyldt for rasisme førte til at varsler ble ignorert, saker nedprioritert og ofre ikke ble tatt på alvor.
Dette mønsteret er godt dokumentert fra tidligere offisielle rapporter fra Rotherham, Rochdale, Oxford, Telford og andre byer. Likevel fortsatte overgrepene i stor skala. Rapporten peker på en systematisk feighet drevet av politisk korrekthet og multikulti-ideologi.
Rupert Lowe selv beskriver forbrytelsene som «pure unfettered evil», altså det som på norsk kan oversettes til ren, uhemmet ondskap. Han krever ikke bare straff for gjerningsmennene, men også for de offentlige tjenestemennene og politikerne som aktivt eller passivt medvirket gjennom taushet og enda verre, dekket over det som foregikk. På Facebook skriver Lowe:
Det som i hovedsak har skjedd er at det forfalte politiske etablissementet har importert millioner av migranter fra fremmede kulturer som er fullstendig uforenlige med den britiske levemåten.
Disse migrantene har kolonisert store deler av landet vårt, og lever livene sine slik de velger å gjøre det fordi myndighetene våre er for redde for å bli kalt rasister til å utfordre dem.
Det har betydd at holdninger som kort sagt behandler kvinner og ikke-muslimer som dritt, har blomstret og spredt seg.
Og ja, jeg mener det.
Konservative, Labour- og Reformpolitikere er alle direkte ansvarlige for denne enorme importen. Personlig vil jeg aldri tilgi noen ansvarlige. Sårbare hvite jenter fra arbeiderklassen ble behandlet som kjøttstykker. Voldtatt, misbrukt, torturert, myrdet. Det var et raseangrep, og det var et koordinert angrep. Over hele Storbritannia.
De målrettet disse jentene fordi de var sårbare, de var unge, de var hvite.
Inntil den politiske klassen aksepterer dette faktum, vil ingenting NOENSINNE forandre seg.
Musk løfter saken
Elon Musks engasjement har løftet saken til et internasjonalt nivå. Det viser at selv en av verdens mektigste menn reagerer på det mange briter har følt i årevis, at deres eget land har sviktet dem på det mest grunnleggende – beskyttelsen av barna.
European Conservative har omtalt Musks oppfordring til Nürnberg-liknende straffeforfølgelse av gjerningsmenn og offentlig ansatte.
Trillionæren Elon Musk har forsterket budskapet i rapporten om groominggjengene ved å etterlyse Nürnberg-lignende rettssaker i hele Storbritannia for de som er identifisert som gjerningsmenn eller medskyldige i rapporten. Dette følger fremtredende innlegg på sosiale medier om dokumentet som sammenfaller med publiseringen tirsdag 16. juni.
Lederen for Restore Britain, Rupert Lowe, publiserte rapporten, og dokumenterte den systematiske voldtekten og ofte torturen av opptil 250.000 unge britiske jenter av organiserte grupper av overveiende muslimske voldtektsforbrytere med pakistansk bakgrunn. Et X-innlegg som etterlyste Nürnberg-lignende rettssaker som følge av etterforskningen av groominggjengene – og henrettelsen av de ansvarlige – fikk Musk til å kommentere: «Ja.»
Spørsmålet om Nürnberg-aktige prosesser er så absolutt kontroversielt, men refleksjonen er likevel forståelig. Når staten svikter så fundamentalt overfor sine mest sårbare borgere, må det holdes regnskap i etterkant. Så må man videre se på hvorvidt den systematiske voldtekten av britiske småjenter fortjener en prosess som likner på en internasjonal krigsforbryterrettssak.
Parallellen
Nürnbergprosessen var en serie rettssaker som ble holdt i den tyske byen Nürnberg fra november 1945 til oktober 1946, der de allierte seiersmaktene (USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike) stilte ledende nazister til ansvar for forbrytelser under andre verdenskrig.
De tiltalte, blant dem Hermann Göring, Rudolf Hess og Joachim von Ribbentrop, ble anklaget for fire hovedforbrytelser. Disse forbrytelsene var konspirasjon, angrepskrig, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Dette var den første store internasjonale krigsforbryterdomstolen i historien, og den skulle vise at selv statsledere og høyere offiserer ikke sto hevet over loven. Et sentralt prinsipp som ble fastslått var at «jeg fulgte bare ordre» ikke er et gyldig forsvar når handlingene er åpenbart umoralske og ulovlige, og det er øyensynlig det samme prinsippet både Rupert Lowe og Elon Musk har i tankene overfor offentlig ansatte som lot seg skremme til taushet i groomingsakene.
Av de 24 hovedtiltalte i Nürnbergprosessen ble 12 dømt til døden og henrettet, syv fikk lange fengselsstraffer, tre ble frikjent, og to fikk ikke dom (den ene begikk selvmord, den andre ble erklært sinnssyk).
Prosessen innebar omfattende dokumentasjon av naziregimets grusomheter, inkludert Holocaust, gjennom vitneutsagn, filmer og beslaglagte dokumenter. Nürnbergprosessen la det juridiske og moralske grunnlaget for senere internasjonale domstoler og regnes som et historisk viktig forsøk på å sikre rettferdighet etter en av menneskehetens største katastrofer.
Et vendepunkt?
Storbritannia står ved et veiskille. Enten fortsetter man å lukke øynene for ubehagelige sannheter for å opprettholde en multikulturell fasade, eller så tar man et oppgjør med virkeligheten. Rapporten og Musks reaksjon kan bli et vendepunkt.
For ofrene og deres familier er det lenge siden det var for sent. Men for nasjonen som helhet kan det fortsatt være tid til å gjenopprette rettferdighet, tillit og sikkerhet for de mest sårbare. Hvis politikerklassen da orker og/eller tør å gyve løs på arbeidet. Følger man Rupert Lowe på Facebook blir man ikke spesielt optimistisk, skal sies. Han skriver at BBC ikke engang har omtalt den omfattende rapporten han har framlagt.
Det Lowe omtaler som «den politiske klassen» har lenge forsøkt å bagatellisere problemet som «noe som skjer i alle miljøer». Det samme ser vi her på berget. Sist gang Elon Musk uttalte seg om groomingskandalen, hentet NRK inn Aftenpostens Nazneen Khan-Østrem for å forklare «sannheten» om de pakistanske voldtektsgjengene som har misbrukt tusenvis av britiske småjenter. – Det er primært hvite, engelske menn som står bak grooming, fastslo Khan-Østrem, før hun påsto at «vi snakker her om en sak som er høyresidens honningkrukke». At politiet var redd for å ta tak i groomingen fordi de var redd for å bli oppfattet som rasistiske, det stemmer egentlig ikke, konkluderte hun.
Den nye rapporten gjør det stadig vanskeligere å opprettholde denne fortellingen, og det anbefales sterkt å ha rapporten som helgelektyre dersom man ønsker å forstå hvor galt det har gått i Storbritannia. Norge er ikke immun mot at det samme kan utvikle seg her.