Grooming av britiske jenter fikk pågå i det skjulte i flere tiår med medienes, politiets og politikernes hjelpende hender ved at de snudde det blinde øyet til. Et søk i arkivet vårt på «grooming», viser at vi muligens først omtalte fenomenet i 2012, antakelig tidligere, men i 2012 kom det en fellende dom på 77 års fengsel for ni pakistanske menn. Saken vakte bred oppmerksomhet.
«Dere behandlet tenåringsofre som om de var verdiløse», mente dommeren. Motivet beskrev dommeren slik: «Begjær og grådighet.»
Det er vel nettopp dette som kan kalles rasisme, kommenterte vi.
Nå har fenomenet eksplodert i medier i den vestlige sfæren fordi Elon Musk gikk på X med krass kritikk av britiske myndigheter og har anklaget statsminister Keir Starmer for å være delaktig i overgrepene. Sistnevnte handler om at Starmer unnlot å straffeforfølge visse grooming-gjenger under sin tid som DPP (Director of Public Prosecutions) i perioden 2008 – 2013. Musk kritiserer Starmer for at påtalemyndighetene under hans ledelse ikke reagerte raskt eller effektivt nok på rapporter om systematisk seksuell utnyttelse, spesielt i tilfeller som involverte britisk-pakistanske menn i nordlige byer, skrev vi i går.
Det er altså Musk som kan klare å lage vei i vellinga. Hva tenker MSM om det? De gjorde ikke jobben sin – mildt sagt – mens det gjør verdens rikeste mann.
De mange grufulle eksemplene
Tusenvis – kanskje titusenvis eller mer – av britiske jenter har blitt voldtatt av hovedsakelig muslimske menn, de fleste pakistanere. Noen av dem ble «bare» voldtatt én gang, andre jenter utallige ganger. Listen over de groteske eksemplene er lenge enn et vondt år. Vi kan ta noen her:
Etter voldtektene ble 16 år gamle Lucy Lowe drept i et brannattentat sammen med familien av voldtektsmannen Azhar Mehmood. Hun var gravid for andre gang ved dødsfallet, gjerningsmannen drepte deres felles ufødte barn.
Charlene Downes, et annet voldtektsoffer, ble partert og kastet i en kebabbutikk.
Victoria Agoglia, et tredje offer, ble dopet og voldtatt med jevne mellomrom, noen ganger av opptil 25 menn på en kveld. Hun fikk en dødelig dose heroin skutt inn i blodårene hennes av en mann ved navn Mohammed Yaqoob. Hun hadde allerede forsøkt å få hjelp fra politiet fra hun var 13 år. Ikke hell.
Et fjerde eksempel var «Sophie», som ble voldtatt av en muslimsk mann da hun var bare 12 år gammel, og som senere oppsøkte politistasjonen for å få hjelp. Der fikk hun beskjed om at hun skulle komme tilbake når hun «ikke var full lenger». En mann som også besøkte politistasjonen tok henne med i bilen sin, hvor hun ble voldtatt av to menn. Hun rømte og spurte en mann, Sarwar Ali, om veibeskrivelse. Han voldtok henne i hjemmet sitt. Hun fikk gå og ble plukket opp av en annen mann, Shakil Chowdhury, som tok henne med til et hus hvor hun ble voldtatt flere ganger av fem forskjellige menn.
Referat fra en rettssak mot Oxford-voldtektsringen forteller om en Mohammed Karrar som voldtok et barn gjentatte ganger, og forberedte analvoldtektene ved å bruke en pumpe for å utvide jenta. Hun ble gjengvoldtatt av fem til seks menn. På et tidspunkt var det fire menn inne i barnet samtidig.
Som 12-åring forsøkte hun å forsvare seg etter en voldtekt med kniv, hvorpå mannen slo henne i hodet med et balltre, som han deretter stakk inn i henne.
En annen mann, Kamar Jamil, tvang en mindreårig til å ha sex med seg selv og fremmede «kunder», hvorav noen rev henne i underlivet, penetrerte henne med en hårbørste og brente henne med sigaretter.
En drosje med fire menn ble på et tidspunkt tilkalt, hvoretter jenta ble tvunget til oralsex med dem alle.
Graviditet og tortur
Det finnes utallige lignende tilfeller. Mange voldtekter resulterte i barnegraviditeter, med påfølgende aborter, som forfatteren av boken «Easy Meat», Peter Mcloughlin, mener ble aktivt brukt som en form for straff for jentene. De ble også angivelig utsatt for tortur – en fikk kokende vann helt ned i halsen; en annen hadde tungen spikret til et bord.
En far som ønsket hjelp til å redde datteren fra klørne til islamske voldtektsgjenger ble selv arrestert . En annen far forteller at da politiet brøt seg inn i en voldtektsring etter flere år, pågrep de datteren fordi det var narkotika i leiligheten der halliken tvang henne til å betjene «kunder».
Det har skjedd i flere tiår, i store og små engelske byer. Med myndighetenes kunnskap og medias passivitet. Hvordan kunne dette få lov til å pågå?
Derfor er repatriering svaret
To hovedårsaker: Langt de fleste forbryterne var menn fra innvandrede pakistansk-muslimske parallellsamfunn. Ofrene har i all hovedsak vært sosialt utsatte og marginaliserte britiske jenter. Selv om maktforholdet mellom de to gruppene er av en annen verden, ble jentene ofret på antirasismens alter.
En annen hovedfaktor er at etablissementet frykter å «destabilisere» den «flerkulturelle himmelen» Storbritannia har blitt, og for å unngå å bli kalt ‘høyreekstremister’ i media, som igjen bidro til å skape forvirring om gjerningsmennene og deres motiver ved å kalle dem «asiatiske» – da de refererte til en rapport som forsøkte å bagatellisere den etniske siden ved å konkludere med at flertallet av groominggjengene i Storbritannia besto av hvite menn (!). Dette var altså løgnpressen i samarbeid med myndighetene.
Sakene dukker opp igjen – denne gangen tilsynelatende med den styrke, kraft og sinne som av uforklarlige grunner manglet tidligere, fordi det var muslimer og pakistanere som var forbryterne. Fordi den offentlige oppmerksomheten den har fått så langt ikke står i forhold til den astronomiske og metafysiske ondskapen ved forbrytelsene.
Hva gjør du med en virkelighet som ser slik ut? Først blir du sint. Rasende. Og så handler du – hvis du eier et snev av samvittighet.
Første skritt er den livsnødvendige erkjennelsen etablissementet – fra politisk høyre- til venstreside – i Storbritannina og resten av Vest-Europa ikke vil at vi borgere skal innta, nemlig at vi sier klart ifra: Dette kan ikke fortsette.
Vi kan ikke leve med tilstedeværelsen av store muslimske parallellsamfunn, der mange medlemmer er så fiendtlige til oss at de støtter, legger til rette for eller til og med deltar i forbrytelser mot våre mest sårbare innfødte barn.
Hvis det er noen lærdom fra skandalen – og fra de utallige andre tilfellene av islamsk aggresjon mot uskyldige vestlige – så er det at repatriering av store mengder mennesker er helt nødvendig. I Storbritannia og resten av Europa. For hvordan skal man ellers klare å stoppe fenomenet som har fått lov til å slå så dype røtter? Skal man vente med realpolitisk handling som monner til britiske borgere tar saken i egne hender i det offentlige rommet? Da ville vi fått lynsjestemning som minner om den islamdominerte verden. Vil vi virkelig dit?
Inspirert av kronikk i Berlingske
Hovedillustrasjon: bilde av dømte i Storbritannia for grooming