Under valgkampen har statsminister Mette Frederiksen (S) kalt Utreisesenteret Kærshovedgård for et «smertens barn» og man skjønner godt at det smerter når en ikke evner å føre en politikk som gir de ønskede resultater.
I 2021 kunngjorde den Frederiksen-ledede regjeringen at de ville flytte Utreisesenteret Kærshovedgård vekk fra den lille byen (ca. 2.500 innbyggere) Bording i Midtjylland. Begrunnelsen fra regjeringen var at beboerne i lokalsamfunnet hadde påtatt seg «en veldig stor oppgave over flere år». Dette utreisesenteret ble åpent i 2016, da det tidligere fengselet ble omgjort.
Men det var bare ett problem: Flytte hvor? Regjeringen prøvde seg med Holmegaard, en liten holme på sydspissen av øya Langeland. På øya bor det ca. 12.500 mennesker samt at den huser mange sommerturister. Beboerne raste og Folketinget stemte ned flytteplanene. Ergo ble beboerne i Bording fortsatt sittende med problemet. Regjeringen lovet da å «gi området omkring Kærshovedgård en hjelpende hånd».
Du kan vel bare tenke deg til hva som skjedde. For det var selvsagt ingenting. Og nå møter altså den danske regjeringen dette «smertens barn» igjen i valgkampen.
Svikter lokalbefolkningen
Utreisesenteret Kærshovedgård huser omtrent like mange avviste asylsøkere, kriminelle som er dømt til utvisning og personer som ikke kan utvises, typisk fordi hjemlandet ikke vil ta dem imot, i dag som i 2021, rundt 250 personer. Beboerne er ikke innelåst, men mange har fast melde- eller oppholdsplikt.
Ifølge B.T. viser nye tall fra Midt- og Vestjyllands politi at det også de siste tre årene har vært over 1.100 anmeldelser i området rundt Kærshovedgård. Avisen B.T. har besøkt området og blant annet snakket med Sven-Oliver Anders, som fikk sin kone kjørt i hjel av en 34 år gammel afghansk, kriminell migrant som var dømt til utvisning og plassert på Kærshovedgård. Han er ikke sendt tilbake til Afghanistan fordi Danmark ikke samarbeider med Taliban.
Anders forteller til avisen at han føler seg sviktet av Mette Frederiksen, som hadde lovet ham handling i et personlig brev.
– Han har blitt sviktet. Det er alle dansker som er tvunget til å leve blant farlige mennesker som ikke skal være her, men som er det på politikernes nåde fordi de ikke vil ta et oppgjør med reglene, sier Eva Selsing.
Selsing mener bestemt at Danmark må tre ut av de konvensjoner som hindrer endring, og at beboerne på Kærshovedgård må stenges inne. Grunnen til at det ikke er låste dører på utreisesenteret er fordi det vil være i strid med menneskerettighetskonvensjonene å frihetsberøve beboerne.
B.T. viser til en ny undersøkelse, utført av Norstat for Kristeligt Dagblad, som forteller at to av tre dansker ønsker at kriminelle utlendinger skal utvises – selv om det bryter med konvensjonene. Dette flertallet er Selsing en del av:
– Vi har valgt å prioritere internasjonale regler fremfor danskenes sikkerhet. Men disse konvensjonene er ikke guddommelige eller hellige. Det er et politisk valg at vi følger noen regler som er farlige og skadelige for Danmark, fastslår Selsing.
«Smertens barn» består
Det er stadig flere i Danmark som vil ta et oppgjør med diverse konvensjoner og internasjonale avtaler. Man er rett og slett ikke villig til se gjennom fingrene for medaljens bakside.
Når B.T. spør om ikke konvensjonene også bidrar til å danne grunnlaget for den regelbaserte verdensordenen, som ikke minst en liten stat som Danmark har fordeler av, avviser Selsing grunnlaget:
– Det er tydeligvis ikke godt for Danmark. Hvor mye lidelse må vi tåle på grunn av noen regler som går ut over vår fred, frihet og trygghet. Kærshovedgård er en tragedie og et mikrokosmos for hva som skjer når vi prioriterer noe høyere enn våre landsmenns sikkerhet.
B.T. viser til at regjeringen de seneste år har strammet inn reglene omkring Kærshovedgård. For eksempel ved å gi beboerne forbud mot å kjøre bil og innført daglig meldeplikt. Brytes denne meldeplikten er det foreslått at de må bruke gps-fotlenke. De undersøker også muligheten for høyere gjerder og mer sikkerhetspersonell.
Men man blir neppe kvitt «smertens barn» med det. Det må nok hardere lut til. I mellomtiden må man lytte til hva beboerne i Bording sier, og de sier at dørene til Kærshovedgård skal låses. Man skylder befolkningen i eget land å ta ansvar for konsekvensene av egen politikk.
– Urettferdig og rasistisk
Mens flere partier i valgkampen har tatt til ordet for å stramme inn forholdene ved Kærshovedgård ytterligere, mener beboere at der er mer enn strengt nok.
– Du har ikke lov til å ha kjøleskap på rommet, du har ikke lov til å ha vask, og du har ikke lov til å ha kjøkkenutstyr til matlaging, sier Mario Qays Marksabou til TV 2 og legger til:
– Du har det bedre i fengsel.
Marksabou kom til Danmark fra Irak som barn og er utvist etter en narkotikadom. Flere innstramninger vil bare avle flere problemer, slår han fast.
Nuur Mohamed istemmer. Mohamed fra Somalia har vært involvert i flere alvorlige kriminalsaker og er plassert på Kærshovedgård, hvor han har vært i nesten fire år, da også han er utvist etter en narkotikadom. Han har også vært involvert i en sak om terrortrening. Nå klager Mohamad på at han ikke kan jobbe. Han har tidligere jobbet som maler.
Men poenget er ikke at du skal etablere et liv her, men heller forlate landet?
– Jeg synes ikke det er rettferdig. Jeg har bidratt til statskassen, og jeg har en sønn. Jeg vil gjerne være far, og jeg vil tilbake i jobb.
Man kan ikke annet enn å riste på hodet. For «bidratt til statskassen» lyder hult all den tid han nok har kostet skattebetalerne langt mer enn han har bidratt. Men Mohamed er sint over måten han og andre beboere ved senteret blir omtalt i mediene. Og da kommer de typiske anklager om rasisme.
– Nok er nok. Dere fortsetter å si alle slags støtende, low key rasistiske ting, og da må vi stå frem, sier han.
Mohamed mener videre at forslaget om å flytte utreisesenteret til Livø, som er en ubebodd øy, ikke er å behandle dem som mennesker, men som dyr. Marksabou er enig. For ham ville det være som å «kaste beboerne (på senteret, red.) i en dyrehage og kaste nøkkelen».
Vi kan trygt slå fast at er det noe en del innvandrere har lært seg, så er det å kreve rettigheter og samtidig ha et lettvint forhold til plikter. Når de så blir tatt for kriminalitet er det alltid noe nytt å klage på. Kanskje de vil bli fornøyd om de flyttes til Hotel d’Angleterre i København?
Og i morgen skal danskene sette sitt kryss i Folketingsvalget.